Utviklerstudioet CyberConnect2 har i årevis livnært seg ved å lage spill basert på populære japanske anime-serier. Etter stor suksess med Ultimate Ninja Storm-serien valgte de å gå en helt annen vei med sitt nyeste prosjekt, Asura’s Wrath. De renommerte utviklerne har med dette skapt noe helt eget. Universet, figurene og historien er bygd opp fra bunn av, og selv om dette er et skritt vekk fra animens verden merker man fremdeles hvor utviklerne har sine røtter.
Den spesielle visuelle stilen og måten historien fortelles på, sammen med det faktum at Asura’s Wrath er omtrent like mye film som spill, røper nemlig hvor likt en japansk animasjonsserie spillet virkelig er – på både godt og vondt.
Japansk sinne
Man merker øyeblikkelig hvor Asura’s Wrath kommer fra – det er så typisk japansk som det kan få blitt, med herlig galskap, overdrevne effekter og massive slåsskamper som hentet rett fra Dragonball Z eller Naruto.
Satt i et merkelig univers som blander sci-fi og buddhistisk mytologi er Asura’s Wrath en typisk fortelling om hevn. Hovedperson og halvgud Asura blir forrådt av sine venner og halvgudkolleger, kona blir drept, datteren bortført og selv blir han forvist til Naraka, skjærsilden. Asura er dog ikke en fyr som gir opp så lett, og tolv tusen år senere våkner han til live, hevnlysten og skikkelig, skikkelig sint.
Som tittelen tilsier handler spillet om Asuras vrede, og her snakker vi ikke «gretten» eller «sur», her snakker vi rent og skjært raseri. Dette er drivkraften hans, og man kan ikke annet enn å føle en skrekkblandet fryd der Asura blir sintere og sintere, og fiendene proporsjonert farligere. Som en noe utypisk antihelt heier man på Asura fra start til slutt, gjennom totalt atten episoder, og håper instendig han vinner sin kamp for rettferdighet.
Episodisk fremstilling
Spillet er fremstilt som en vaskekte TV-serie, fordelt på episoder på omkring tretti minutter hver, med egne introduksjoner og små sammendrag i forkant av hver episode. Denne måten å formidle en historie på er ganske spesiell, og i de tilfellene noe lignende har blitt brukt i andre spill har det ofte endt opp som en gimmick. Også i Asura’s Wrath bidrar det spesielle formatet til noen uønskede utfall, som for eksempel den vemmelig oppstykkede følelsen som preger handlingen, takket være pausene midt i og innimellom hvert kapittel.
Men det har også enkelte positive konsekvenser, blant annet at hver episode avsluttes på en spenningstopp, og den velkjente «bare-én-til »-mentaliteten melder seg. Når man først har kommet skikkelig i gang med spillet er det derfor vanskelig å rive seg løs fra det spennende og interessante plottet.
Asura’s Wrath er en odyssé om hevn, på lik linje med den vi finner i God of War, og sammenligningen med krigsguden Kratos er ikke helt ueffen. Asura har som mål å drepe alle de selverklærte gudene som stakk ham i ryggen, han besitter styrke som langt overgår sin egen størrelse og han må overkomme umulige utfordringer. Likhetene med den greske hardhausen er mange, og det stopper ikke der. Også rent spillbarhetsmessig preges de to spillene av mange like elementer.
Kontekstsensitive inputsekvenser
Asura’s Wrath er som nevnt innledningsvis like mye film som spill, men heldigvis blir man aldri redusert til en passiv tilskuer. En flust med kontekstsensitive inputsekvenser, bedre kjent som «quick time events» (en funksjon God of War i sin tid gjorde til allemannseie), sørger for dette. I Asura’s Wrath brukes de dog enda mer intensivt, og bidrar til å holde spilleren engasjert og aktiv, selv under lange filmsekvenser.
Man må alltid følge med, for når som helst kan hovedpersonen finne på å gjøre noe som krever at du er oppmerksom og rask på labben.
Jeg føler ikke at disse elementene er malplasserte eller unødvendige, slik det ofte kan bli – her har de en reell funksjon, og resultatet av inputen viser seg direkte i figurens handlinger. Hvis man for eksempel drar venstre og høyre spak nedover som indikert av symboler på skjermen, stamper Asura beina i bakken og gjør seg klar til å fly løs på en massiv fiende. Bevegelsen fullføres ved å trykke på trekant-knappen når symbolet popper opp, og sinnataggen løper framover.
Det er heller ingen tilfeldighet at det er nettopp CyberConnect2 som utnytter slike «quick time events» da de har brukt dem med stort hell i Ultimate Ninja Storm-spillene.
Dermed får man følelsen av å til en viss grad kunne påvirke selv de mest episke slåsskampene, og det er en herlig følelse å beseire en ekstra tøff boss uten å bomme på en eneste input. Spesielt når man må hamre løs på en knapp så fort man klarer er det ekstremt forløsende å se ens eget slit få direkte resultater på skjermen.
Action-skinneskyter
Ellers utspiller Asura’s Wrath seg som en blanding av et tradisjonelt actionspill og et skinneskyterspill i de tilfellene hvor man tar direkte kontroll over hovedfiguren.Det er et actionspill i den forstand at Asura deler ut juling til ulike fiendegrupper med en kombinasjon av svake, kraftige og spesielle angrep i kjent stil. Det er et skinneskyterspill i den forstand at man titt og ofte flyr gjennom luften, mens man styrer figuren på en fastsatt bane og avfyrer lyskuler på alt som vurderer å bevege seg.
Begge disse elementene fungerer til sitt bruk, nemlig å lede spilleren fra den ene filmsekvensen til den neste, som er hjertet i opplevelsen.
Kampsystemet er tidvis underholdende, spesielt mot bosser, men er for underutviklet til å engasjere utenfor de vanskeligste kampene. Skytesekvensene er på sin side klønete utformet, upresise og monotone – oftest lengter en bare mot neste filmsekvens når Asura farer gjennom luften.
Må sees
Den grafiske stilen i Asura’s Wrath er noe helt utenom det vanlige; best beskrevet som en håndtegnet eller skravert variasjon av den klassiske «cel-shadingen» har spillet et helt særegent visuelt utseende, og det ser fabelaktig ut. Bildene i denne anmeldelsen kan ikke rettferdiggjøre den nærmest kunstneriske kvaliteten som preger spillet, dette er noe som må ses i bevegelse.
Spesielt figurene og de ulike ansiktsanimasjonene ser fantastisk livaktige ut, og her kommer inspirasjonen fra animens verden til sin rett igjen. Hovedpersonen er et prakteksempel på dette, med sitt hvite, piggete hår, konturrike ansikt og sirlig utformede kroppsdekor.
Scener som når en illsint Asura slår inn trynet til sin tidligere mentor så huden folder seg komisk rundt knokene, millisekunder før han flyr inn i en gigantisk steinblokk er et vitnesbyrd til spillets generelle galskap og visuelle egenart. Nevnte jeg forresten at akkurat den scenen foregår på månen, av alle steder?
Audiovisuell ekstravaganse
Spillets persongalleri har en helt unik utstråling, og man liker de fleste karakterene, selv om majoriteten er kyniske drittsekker. Dette er mye takket være det spektakulære figurdesignet, men de solide stemmene, som til en forandring fungerer like bra på engelsk som på originalspråket, skal også ha noe av æren.
Som kronen på verket har kvinnen som stod bak musikken i Ultimate Ninja Storm-spillene, Chikayo Fukuda, nok en gang levert et lydspor som kan måle seg med noe av det beste på markedet. Alt fra røffe referanser til de gamle western-filmene, til storslagne symfonier som sender gåsehud nedover ryggraden preger spillet fra start til slutt.
Musikken gjør de allerede episke øyeblikkene så mye mer spektakulære, og om ikke annet bør du i hvert fall unne ørene dine en lytt.
Konklusjon
Asura’s Wrath er like mye film som spill, med fokus på å fortelle en historie fremfor å tilby unike og spennende spillmekanikker. Et interessant plott, den episodiske fremstillingen og mesterlig implementerte «quick time event»-sekvenser bidrar til å holde spilleren aktiv og engasjert fra start til slutt.
Når spillet imidlertid er over etter bare syv-åtte timer, er det lite å ta seg til – de storslagne filmsekvensene kan bare ses/spilles et visst antall ganger før noe av magien forsvinner, og de generelle spillmekanikkene er ikke polerte nok til å fungere som trekkplaster.
Men på samme måte som med en god anime er det mer enn sannsynlig at Asura’s Wrath vil bli spilt med jevne mellomrom i årene fremover. De mange episke øyeblikkene, den fantastiske musikken og den visuelle stilen skaper en for unik pakke til at det skal samle støv i hylla, verken hjemme hos meg, eller i spillbutikken.
Asura's Wrath er i salg for Xbox 360 og PlayStation 3 (testet).
