Det har gått over ti år siden sist gang vi ble hektet av Age of Wonders' vanedannende turbaserte fantasy-strategi, men nå er serien endelig tilbake – like herlig som før. Age of Wonders III bygger trofast på konseptene fra tidligere spill i serien, men utnytter seg også av moderne grafikkteknologi, samtidig som utviklerne hos nederlandske Triumph har hentet inn elementer fra Civilization-aktige «4X-spill». Hvis du på ett eller annet tidspunkt i livet ditt har mistet flere titalls timer til Age of Wonders eller oppfølgeren, trenger du ikke vite mer enn dette: Age of Wonders III er akkurat det du har ventet på.
Smakfull strategiblanding
Age of Wonders III blander flere forskjellige elementer i en vanedannende strategisuppe. Det har en liten skje med imperiebygging, det har en klype forskning og økonomi, det har en håndfull rollespillelementer og det har en god porsjon taktisk krigføring. Om du har god erfaring med strategispill kan det beskrives som Warlords med elementer fra Civilization, samt taktisk kamp. Heroes of Might & Magic-serien er heller ikke et dumt spill å sammenligne med, selv om Age of Wonders III har mer fokus på imperiebygging og et mer taktisk kampsystem.
Når spillet starter kontrollerer du sannsynligvis en by, en eller flere helter og noen hærer. I kampanjeoppdragene må du kjempe mot etablerte fiender, mens i frittstående oppdrag starter alle likt. Du begynner gjerne med å over noen uavhengige naboer, enten ved å hjelpe dem, «kjøpe» dem eller angripe dem. Ofte er det også flere passende steder å grunnlegge nye byer i nærheten av startposisjonen din. Byene gir deg stadig større tilgang på ressurser, som du trenger for å bygge en stadig større hær, slik at du kan ta knekken på stadig tøffere motstandere og til slutt feie all motstand til side. Age of Wonders III er ikke et spill for pasifistene – her handler det meste til syvende og sist om krigføring.
Hver rute på spillbrettet kan okkuperes av en styrke bestående av opp til seks individuelle enheter, som gjerne kan være ledet av en heltefigur – men som i motsetning til i Heroes of Might & Magic-serien ikke må være det. Heltene i dette spillet deltar aktivt i kamphandlingene, og du kan også ha flere av dem i samme hær. En hær kan imidlertid kun ha én leder, så hvis du vil utnytte deg av lederbonusene til alle heltene dine bør du la hver av dem kommandere sin egen styrke.
Turbasert kamp
Kamp kan avgjøres automatisk, men du kan som nevnt også ta direkte kontroll over styrkene på slagmarken. Da ser du en forstørret utgave av terrenget det kjempes over, hvor de individuelle enhetene styres hver for seg. Kampene kan bli temmelig store, for det er ikke bare den angripende og forsvarende hæren som involveres i moroa, men også styrker som står ved siden av dem på hovedspillbrettet. Totalt kan maksimalt syv styrker, hver med opp til seks individuelle enheter, delta. Det er med andre ord veldig viktig å posisjonere styrkene riktig på strategikartet, for hærer som står alene blir ofte hakkemat når fienden tropper opp i stort antall.
Kampene er akkurat passelig dype. De ulike enhetene har forskjellige styrker og svakheter, elementer som å flanke fienden er viktig og et magisk formular eller en spesialegenskap avfyrt til riktig tid kan snu situasjonen fullstendig. I tillegg spiller det selvsagt en stor rolle hva slags enheter du har med deg – skal du invadere en by eller festning bør du ha noe som kan ødelegge murene, eller kanskje enheter som kan fly rett over dem. Det er mye rom for fordypning her, samtidig som kampene stort sett er såpass korte at de ikke tar helt overhånd. Og heldigvis gjør datamaskinen en såpass god jobb at du trygt kan overlate mindre viktige trefninger til den.
Spillet har en rekke forskjellige fraksjoner og ledertyper. Ledertypen din avgjør blant annet hva slags spesialenheter du får tilgang til, og hvilke magiske formularer du kan forske deg frem til underveis i spillet. De individuelle fraksjonene – typiske fantasy-raser som alver, bergtroll, dverger og noen slamper som kalles mennesker – har alle sine egne spesialenheter. Men de er ikke så ulike hverandre som i tidligere spill. De har generelt tilgang på samme typene enheter, med visse individuelle forskjeller fra rase til rase. Som før får du tilgang til alle enhetene til en rase hvis du overtar en by befolket av den rasen.
Fortsatt stor variasjon
Selv om hovedrasene har blitt litt homogeniserte siden sist, er det heldigvis ikke slik at de mer eksotiske enhetene har blitt borte. I stedet kan du finne og overta uavhengige byer befolket av alt fra drager til feer, og disse har sine egne sett med bygninger og enheter. Alvene har for eksempel ikke lenger mulighet til å bygge enhjørninger og nymfer, men disse enhetene finnes likevel i spillet. De er bare mye sjeldnere enn før. Det er faktisk et rikt utvalg unike enheter som dette, og kombinert med magiske vesener, monstre og de unike enhetene til hver ledertype – som også kommer i individuelle variasjoner for de ulike rasene – sikrer de et stort mangfold på slagmarken. Og ja, pingvinene er tilbake, like onde som alltid.
Jeg må likevel innrømme at det er litt mindre spennende når nesten alle byene kan bygge de samme bygningene og de samme typene soldater. Det er ikke like kult som før å få kontroll over en ny rase, og det er få grunner til å utvikle en menneskeby på en annen måte enn en bergtrollby. De samme bygningene gir de samme bonusene uansett hvem som jobber der. Byutviklingen er heller ikke særlig dyp; byene gir deg kontroll over ressurser på kartet, men ressursene utnyttes ikke lokalt. Hvis en by har kontroll over tre gullgruver betyr ikke det at den spesielle byen er rikere enn andre byer, eller at man kan bygge spesialbygninger der for å øke den lokale produksjonen. Dermed blir byutviklingen litt ensformig – man bygger nærmest det samme overalt, i den samme rekkefølgen.
I seg selv er ikke dette noe problem. Age of Wonders III har fokus trygt plantet på krigføring, og det er vel ingen som forventer avansert imperiebygging her. Men samtidig har spillet veldig store nivåer, og det kan noen ganger bli litt for mange nesten identiske byer å holde styr på. Dette kan gjøre de mest omfattende oppdragene til et aldri så lite ork mot slutten, når spillet fortsetter lenge etter at du har fått rikelig med tilgang på de aller beste enhetene og en så solid økonomi at verken penger eller magipoeng betyr så mye lenger.
Spill som du vil
Det er imidlertid viktig å påpeke at det finnes flere måter å spille Age of Wonders III på. Dette er et gigantisk spill, med to massive enspillerkampanjer, muligheten til å spille på forhåndslagde scenarier og muligheten til å spille i tilfeldig genererte miljøer hvor du får rikelig med valgmuligheter. I tillegg kan du spille i flerspiller, enten over nettet eller i «hotseat»-modus på samme datamaskin. Du kan også velge mellom en bråte forskjellige ledere eller skape din egen fra bunnen av, og om ikke dette er nok planlegger utviklerne å slippe et redigeringsverktøy der du får enda mer kontroll. Jeg har brukt godt over 30 timer på spillet i løpet av den siste uken, men føler fortsatt at jeg kun har skrapt overflaten hva innhold angår.
Siden spillet lar deg kjempe over datagenererte miljøer kan du skreddersy opplevelsen selv. Liker du mindre kart og større rift om ressursene, så kan du få det. Vil du ha færre forhåndsplasserte byer og mer potensial for egen imperiebygging, så kan du få det også. Vil du ha massevis av monstre og skatter, for et større fokus på utforskning og langsom kamp for å erverve nye områder, så har du muligheten. Liker du knotete fjell og daler eller Civilization-aktige kontinenter og småøyer? Du velger selv. Age of Wonders III kan på mange måter være akkurat det du vil det skal være. De dataskapte miljøene byr på nye og spennende utfordringer hver gang.
Kampanjeoppdragene er altså bare en liten del av opplevelsen i Age of Wonders III, og skal jeg være helt ærlig tror jeg mange kommer til å droppe dem helt til fordel for frittstående kart. Det er også i disse frittstående miljøene at spillets diplomatisystem kommer til sin rett og de datastyrte motspillerne slippes løs til å virkelig skape trøbbel for deg. Man kan også velge fastsatte lag i starten av spillet – greit hvis du for eksempel vil samarbeide med en venn. Enkelte av de frittstående scenariene er også giret mot samarbeidsspill, og noen av dem har unike hendelser underveis, som alle spillerne må forholde seg til.
Noe av det som gjør Age of Wonders-spillene så appellerende har alltid vært presentasjonen, og treeren skilter som vanlig med et uforskammet godt lydspor og herlig, fargerik grafikk. Ikke alle spill klarer overgangen fra 2D til 3D godt, men Age of Wonders III har definitivt gjort det, og i mine øyne er det en fordel at utviklerne har gått tilbake til den litt renere grafikkstilen fra originalen fremfor den overlessede stilen fra Age of Wonders 2 og Shadow Magic.
Konklusjon
Age of Wonders-serien har alltid hatt en egen, nærmest hypnotisk magi over seg, og den har ikke blitt borte i det tiåret det har gått siden forrige spill i serien kom ut. Age of Wonders III er usedvanlig fengslende, og det føles herlig å lene seg tilbake og bare overgi seg selv til spillet. Det griper tak i deg og holder fast, samtidig som det fyller spilletiden med overraskende dyp taktikk og interessante strategiske dilemmaer. Det kan være skikkelig utfordrende til tider, og selv om opplevelsen er avslappende kan du ikke la hjernen ta ferie. I alle fall ikke i starten – noen av spillets oppdrag er litt for lange for sitt eget beste, og fortsetter lenge etter at de har sluttet å utfordre.
Hvis du er en gammel tilhenger av Age of Wonders-spillene byr dette spillet på massevis av herlig strategi og taktikk i samme stil som før. Det meste av det du elsket er på plass, og spillets nye elementer fungerer godt sammen med de gamle. Grensesnitt og presentasjon er modernisert, og Age of Wonders III er på mange måter en perfekt oppfølger. Hadde den kommet for ti år siden ville vi kanskje etterlyst flere nyheter, men jeg tror det er riktig å gjenetablere serien med et spill som er trofast mot originalene og ikke prøver å finne opp hjulet på nytt.
Men Age of Wonders III er selvsagt ikke bare et spill for gamle spillere. Nye spillere vil finne et lekkert strategispill som er lett å lære, men tilbyr mye deilig dybde. Jeg tror det vil appellere til alle som har sansen for strategiske og taktiske utfordringer, og hvis du noensinne har kost deg med å bygge opp et virtuelt imperium eller lede styrker i turbasert kamp vil jeg varmt anbefale Age of Wonders III. Hvis ikke er det kanskje på tide å prøve.
