Ferskt ute på markedet er APB: All Points Bulletin, et flerspiller skytespill fra Realtime Worlds, skaperene av det første Crackdown-spillet og med spilldesigner David Jones på laget, som stod bak det aller første Grand Theft Auto-spillet. Påbegynt i 2005 og med første "slippdato" i 2008 har ivrige tilhengere måttet smøre seg med tålmodighet i et halvt tiår.
Har APB vært verdt ventetiden eller bør du sky unna Realtimes tilnærming til MMO-sjangeren?
Velkommen til San Paro, veien ut er der borte
APBs fiksjonelle by heter San Paro, og som du kanskje har gjettet er ikke dette et spesielt trivelig sted å befinne seg i. Etter at byen så en voksende opprørsstyrke danne seg, bestemte ordføreren seg for å opprette et klart og tydelig motsvar til de kriminelle; nemlig enforcers. I mangel på et bedre ord, påtvingere av loven.
Denne organisasjonen ble skapt for å bekjempe ild med ild, og opererer med ubegrensede rettigheter i den "idylliske" byen San Paro. Det er ikke bare påtvingerene som har solid grunn å stå på, også de kriminelle har en jevn strøm av penger på vei i deres retning. Diverse rikinger ser nemlig sitt snitt til å investere i de opprørske kreftene, så det er ikke bare regelrytterene som har midler til å kjempe med her.
Med denne hovedkonflikten mellom spillets to sider er det ihvertfall lagt godt opp til bråk i San Paros gater.
Hyperurbant
Gjengene i APB er alt annet enn snobbete, snarere er dette snakk om snobbhetens direkte motpol. De aller første oppdragene på de kriminelles side sender meg rett ut for å tagge ned flotte murvegger og ta over territorier. Når jeg skal levere inn oppdraget går det fort opp for meg at hver eneste datakontrollerte figur så ut som om noen hadde kastet en komplett fargeskala på vedkommende, for så å gi dem en gjennomgang med sprayboksen selv.
Designet i APB er hyperurbant, en slags ekstremsport i utagerende farge- og klesvalg. Med hockeymasker, miniskjørt, lenker og diverse andre lugubre gjenstander klare for kjøp danner spillet seg en kundebase som kort sagt ser helt forferdelige ut, men heldigvis tok det ikke lang tid før jeg og en kompis var tilstede for å redde dagen i våre stilige dresser og tidsriktige pilotbriller.
En av APBs beste komponenter er nemlig personliggjøringen av innholdet du får oppleve. Du kan når som helst gå inn i den grundige karakterskaperen og endre kinnene dine fra typen utsultet til typen ballong, eller stramme og løsne opp på områder du ikke var helt fornøyd med da du først gikk gjennom prosessen.
Dette er bare toppen av isfjellet, og du kan som nevnt tidligere sette sammen ditt eget antrekk, designe din egen bil, egne tatoveringer og logoer, og lage din egen lille trudelutt som kan spilles av når du fullfører forskjellige mål.
Som om ikke dette var nok, så har APB ett av de beste musikksystemene jeg noensinne har sett i et spill. Her får du først og fremst servert en rekke låter egnet til en god biljakt, men også muligheten til å importere dine egne sanger - og la andre høre på dem, synkronisert med deg. APBs musikkspiller er nemlig koblet rett opp mot Last.fm, en musikktjeneste som identifiserer sangene du har importert fra ditt musikkbibliotek, og streamer det til andre spillere.
Fra A til B
Når du blir kastet ut i action-distriktet av byen forandres ikke stort fra opplæringsdelen du må gå gjennom helt i starten av spillet; oppdragene er for det aller meste gørr kjedelige.
Hvert oppdrag er vanligvis delt opp i tre eller flere deler, hvor man enten må frakte gjenstander eller beskytte områder. Med en gang man begynner et oppdrag, vil spillere på det motsatte laget få et tilbud om å prøve å stoppe deg, oppdragene man får servert er altså avhengige av hverandre.
Dette vil også si at spillet er ren PvP (Player versus Player), og det finnes ingen elementer i spillets design som gjør noe for å stoppe deg annet enn andre spillere. Andre spillere spriter heldiggvis disse elendige oppdragene opp en del, men noen av valgene Realtime Worlds har tatt her er ganske merkelige.
Ta for eksempel en utfordring om å holde en koffert i en viss tidsperiode. Min gruppe hadde kofferten intakt under mesteparten av tiden, men da det var 30 sekunder igjen på klokka stormet det andre laget inn og tok kofferten. Det er altså ikke snakk om at laget som holdt objektet lengst skal vinne, men belønningen får man kun for å holde den i sekundet klokka går ut.
I tillegg virker det som om oppdrag hvor man må angripe eller beskytte visse områder er nokså ubalanserte. Istedet for å gi begge lag en real sjanse, er det som regel det laget som kommer til området først som vinner utfordringen. Det er for lett å beskytte områder, og for vanskelig å ta dem over.
GTA på nett
Hvis du har spilt GTA:IV sin flerspiller over nett, har du antageligvis opplevd mye av det som foregår i APB. APB har selvfølgelig en mye bedre konstruert flerspillerdel, men grunnelementene er de samme; kjøring og skyting.
Problemet med APB blir fort at verken kjøringen eller skytingen er underholdende nok til å holde meg interessert i spillet over lengre tid. Bilene håndterer ikke særlig godt, og skytingen er helt grei, for å være ærlig. Problemet er at et spill som i bunn og grunn handler om skyting og kjøring, så burde begge deler være godt over gjennomsnittlig bra.
Under hvert oppdrag blir altså verdenen delt opp i spillere du kan skyte og spillere du ikke kan skyte, alt etter hvem som har blitt satt på samme oppdrag. Dette gjør at mesteparten av tiden har man ikke full frihet til å gjøre hva man vil, men uansett hvor man går herjer kaoset. Det er mildt sagt hektisk å ta seg en tur ned til lokalsjappa i San Paro, hvor man etter all sannsynlighet vil møte på et titalls kjeltringer, dobbelt så mange som følger etter dem, og eksploderende biler hvor enn du ser. Noen ganger lurer jeg på hvorfor vanlige innbyggere i det hele tatt fremdeles er bosatt i byen, med mindre alle er av typen Clint Eastwood spiller i Gran Torino, og tviholder på boligene sine.
Det hektiske påvirker også deg som spiller, og det er særdeles vanskelig å få en pustepause i APB. Nærmest konstant vil du bli kontaktet av en som vil gi deg et oppdrag, og selv om man kan trykke både ja og nei vil man mest sannsynlig få en ”VIP” (Very Important Perpetrator) på seg etter et par minutter. Når du får en VIP satt på deg vil du bli jaktet ned av spillere på den andre siden av loven. Du kan altså ikke velge når du vil være aktiv i spillet, ihvertfall ikke når du går utenfor Social District.
Da jeg spilte var jeg så heldig å få spille med to gode venner av meg, og da føltes ikke spillet like tomt som det i bunn og grunn er hvis man spiller alene. Heldiggvis er det jo flerspiller, og den burde man benytte seg godt av, også som samarbeidsfunksjon. Uten bekjente hadde nok ikke ABP vært i nærheten så morsomt og hektisk, men istedet en konstant irritasjonsfest over plagsomme spillere som har låst opp sniperrifler.
Våpenprogresjon
Istedet for å gå opp i nivå for å forbedre deg selv, som i de fleste andre MMO-spill, lar ABP deg kun gå opp i nivå for å få tilgang til nye klesplagg og biler, som ikke har spesielt mye å si for hvordan man spiller. På våpenfronten føles det ut som om det ikke er ferdigheter som regjerer, men heller utstyret man har skaffet seg, fordi våpen man får etter litt spilling føles totalt overlegne mot de man starter med.
Nybegynnere har nok lett for å bli overveldet av det som virker totalt urettferdig og irriterende. Det er plagsomt når et spill, som hevder det kun vil fokusere på ferdigheter og ikke tid brukt, tyr til slike metoder for å løse det. Til syvende og sist virker det ikke som om ferdigheter har spesielt mye å si i det hele tatt.
Konklusjon
APB er et spill som for mange vil være verdt pengene, men som ikke holder hva det lover: å være et spill som fokuserer på ferdigheter fremfor tidsbruk, og som ikke lener seg på utstyr som den største faktoren i en skuddveksling.
Spillet klarer å gjøre seg selv personlig i karakterskaperen og gjennom andre tilpasningsmuligheter, og har en bunnsolid musikkspiller som er enkel å bruke for å gi dine felles banditter på rømmen fra loven noe kult å høre på. Dessverre er verken skyting, kjøring eller oppdrag spesielt godt gjort i spillet, og dette er virkelig synd. Hvis dette hadde vært forbedret, tror jeg verdenen Realtime Worlds har skapt kunne vært utrolig morsom.
Allikevel er dette et morsomt spill som du trygt kan bruke pengene dine på, så lenge du har venner å spille med.
APB: All Points Bulletin ble sluppet til Windows 1. juli.
- Les også: Hva venter oss i juli?
- Les også: Rapture utvides
- Les også: Hva pønsker Creative Assembly på?