Også Remedy var representert på årets X06 i Barcelona. Bak en høy dør og mørke gardiner holdt de visninger av deres kommende spill, som ifølge sjef for manuset, Sam Lake, ennå har litt igjen før det er ferdig.
Alan Wake er, som Lake selv forklarte, et psykologisk action-thriller-spill i tredjeperson. Det ligner i utforming mye på spill som for eksempel Grand Theft Auto: San Andreas og Saints Row med tanke på at man kan gå inn og ut av biler og løpe rundt i sitt eget lille sandkassemiljø. Spillet handler om forfatteren Alan Wake og hans kjæreste som en dag blir sporløst borte.
Kjærestens forsvinning tærer på Alan, som går inn i en depresjon hvor han ikke klarer å skrive eller sove. Han søker hjelp hos en klinikk som etter innledende behandling sender han ut for å slappe av i en trehytte utenfor den lille byen Bright Falls. Alan får sove, og drømmer gradvis sterkere om kjæresten sin. Det blir skrevet i hans notater om nettene mens han sover, og det blir bare mer og mer uklart om Alan drømmer eller opplever tingene selv i virkeligheten.
Tirrer hodet ditt
Dette ble presentert som utgangspunktet til historien i spillet. Det vi fikk se tyder på at det er lagt stor vekt på steminingen, og enkelte ting jeg ikke skal avsløre var ekkel på den måten at det tirrer ved sinnet ditt.
Det som virkelig imponerte i Remedys presentasjon av spillet var grafikken. Jeg har sjelden eller aldri sett så god grafikk på et konsollspill. Hvis det ferdige produktet blir like bra, så Gud hjelpe den lettskremte fisen som skal spille det. En utzooming over deler av det spillbare området var en naturopplevelse i seg selv, og måten naturen og konturer gjenspeilte seg i vannet var på grensen til sykt.
Jeg vet at grafikk ikke har alt å si i et spill, og vi skal være vage med utsagn om spill som egentlig er langt fra ferdig. Dette til tross, jeg forbeholder meg retten til å si at det jeg foreløpig har sett var vanvittig pent. Utviklerne kunne også fortelle at de har jobbet veldig mye med lyssettingen for å få den til å sitte, og som du sikkert skjønner har nettopp lys en sentral rolle i spillet.
Jeg ønsker helst å vente med å kommentere den store sandkasseopplevelsen og lovnaden om full dynamikk i omgivelsene. Rett og slett fordi vi aldri fikk se tilstrekkelig med fritt gameplay og den store dynamiske opplevelsen. Det som ble stilt til skue var et stort landskap som Alan mer eller mindre kunne bevege seg helt fritt rundt i. Synsrekkevidden var veldig lang, og det var lett å få et overblikk over området rundt Bright Falls.
Vi fikk også presentert en del væreffekter, som etter sigende skal bli sentrale i spillet. En tornado sveipet over en stor gård, plukket med seg ting på vei opp og kastet skrotet overalt rundt seg. Det hele så veldig fint og troverdig ut - man kan se at de har jobbet med akkurat dette.
Spennende fortellerteknikk
Spillet er lagt opp som en TV-serie hvor du spiller deg gjennom episoder. Lake innrømte at de er inspirert av herrer som for eksempel David Lynch når det kommer til spillets estetikk og stemning (sa noen Twin Peaks?). En potensielt spesiell og interessant fortellerteknikk ser også ut til å være med å bygge opp rundt dette spillet, og man skal til tider begynne å lure på om en spiller seg gjennom Alans drømmer eller virkelighet.
Vi fikk se en scene hvor Alan Wake satt i bilen og tenkte ut plottet til den nye skrekkromanen sin, som starter med at en mann plukker opp en haiker. I sekundet Alan runder neste sving, står det en haiker der. Han plukker opp haikeren og kjører videre, men ikke lenge etter kommer de til en plass hvor det tilsynelatene har vært et trafikkuhell. Alan går ut for å sjekke en skadd person som ligger i veibanen, og i samme øyeblikk kommer en stor lastebil og deiser inn i bilen hans, hvor haikeren fremdeles sitter i passasjersetet.
Vår mann blir slått bevisstløs og våkner igjen etter mørkets fall. Både haikeren og den skadde kvinnen er borte, og Alan holder en pistol i den ene hånden og en lommelykt i den andre. Ingen, oss tilskuere inkludert, forstår hva som har skjedd, og spillet er i gang med å tulle med hodene våre.
Historien er i bunn og grunn veldig lineær, men som Lake la press på er det mulig å dasse rundt omkring, og det vil finnes alternative oppdrag rundt om i Bright Falls. Hvis det blir så fint som det er nå, er det nesten verdt å kjøre seg en tur bare for å se på den fine naturen. Man kan selvfølgelig også diskutere hvor viktig full frihet er i spill så lenge historien er interessant og engasjerende nok, men her skal det ikke spares på konfekten.
Remedy legger lista veldig høyt, men det er ingen ting som sier at de ikke skal klare å ro dette i land. Ingen har foreløpig fått lov til å teste spillet selv, for å se hvordan det føles. På den andre siden ser Alan Wake bemerkelsesverdig flott ut, og hvis man kombinerer dette med en sterk narrativ struktur og en interessant og frisk historie er mye av grunnlaget for et stort spill tilstede. Jeg tror det skal ganske mye til før våre naboer i øst klarer å rote til dette.
Konklusjon
Det var veldig vanskelig å ikke la seg imponere over den forbløffende grafikken og den intense atmosfæren som ligger i Alan Wake. Jeg ser et kjempepotensiale med en fri verden og en fresk og freidig fortellerteknikk som er ekkel på en måte som kan tulle med psyken din, om det gjøres riktig. Man skal imidlertid ikke selge skinnet før bjørnen er skutt, og Remedy har ennå mye arbeid igjen før de er ferdig med spillet.
Noen utgivelsesdato ville de ikke ut med, men regn med at spillet blir tilgjengelig i løpet av 2007. Det kommer forøvrig eksklusivt for PC og Xbox 360. Jeg synes det lille vi så av Alan Wake hadde noe helt spesielt over seg, og jeg tør nesten garantere at dette blir en tittel verdt å holde et øye med i tiden fremover.
