Tross kritikken Age of Conan fikk etter lansering i 2008 må jeg innrømme at jeg storkoste meg ganske lenge i Hyboria. Etter World of Warcraft er det i grunn bare Funcoms MMO som virkelig har klart å vekke eventyrlysten i meg igjen, og det har vært mye takket være en stemningsfull, vakker og variert verden verdt å utforske.
Funcom har gjort rett i å ikke gi opp spillet, og når Rise of the Godslayer nå er i butikkene har Hyboria blitt utvidet med nye områder for både store og små. Nå skal det godt gjøres å havne i en situasjon hvor man lurer på hva man skal gjøre videre, slik tilfellet var tidligere.
Etter en langhelg i betaversjonen av utvidelsen er det vanskelig å felle noen endelig dom, men i det minste har jeg fått noen klare indikasjoner på hva vi kan forvente videre.
Les også: Rise of the Godslayer i butikkene
Østens mystikk
Utvidelsen lar oss besøke Khitai, som er et område inspirert av blant annet Kina, Korea og Mongolia. Det er tydelig at utviklerne har fått nytt materiale å ta av, og noen timer med utvidelsen er nok til å slå fast at Funcom fortsatt er blant industriens suverent beste på å lage fantastiske, naturskjønne og maleriske omgivelser.
Tidvis er det virkelig som å bevege seg rundt i en levende, fargerik og fantasifull konsepttegning. Østens mystikk kommer godt frem, og kombinasjonen av slående natur og storslåtte byggverk gjør tiden i spillet til en ren turistopplevelse. Lysten til å utforske er fortsatt tilstede i høyeste grad, og jeg vil gå så langt som å si at det er et av spillets største salgspunkt.
Det nye området for nivåene 20-40 er rett utenfor selve Khitai, der en massiv mur omringer riket. En betydelig del av dagene med utvidelsen brukte jeg på å teste oppdragene i dette området. Her er det mange ulike oppdragsgivere som skal ha hjelp til både det ene og det andre, uten at det er noen tydelig rød tråd i det.
Den spennende, bakenforliggende historien mangler, og selv om utviklerne har hevdet å ha fokus på historiefortelling er det ikke enkelt å finne klare spor av det i oppdragene. Stemmeleggingen som de har i deler av spillet fra før har de tilsynelatende ikke videreført i noen stor grad heller.
Les også: Førsteinntrykk: Aion
Business as usual
Blant fiendene finner man både korrumpert fauna, levende døde og menneske-grupperinger i konflikt. Oppdragene er i stor grad variasjoner over «drep tjue yakokser og ta hjertene deres»-temaet, og de mest spennende av dem er de få hvor bølger av fiender angriper, slik at det er ekstra krevende. Dessverre forekommer de relativt sjelden, og området er også nærmest blottet for oppdrag som krever at man går sammen med andre.
Enkelte av områdene har ulike fiender på nattestid og dagtid. Det betyr at når du etter et oppdrag har drept atten vandøde på den gamle gravplassen, ja, så har du jaggu et oppdrag til på samme plassen der du skal drepe atten sabeltanntigre isteden. Dag og natt-syklusen er vel og bra for det visuelles del, men dette kan neppe kalles en veldig oppfinnsom måte å bruke den på.
Jeg hadde håpet at Funcom ville bruke mer av utviklingstiden på å lage oppfinnsomme og genuint engasjerende oppdrag. I de timene jeg har brukt har det vært litt vel langt mellom dem. Min jakt etter et MMO som klarer å kamuflere «grindingen» skikkelig ender nok ikke med Rise of the Godslayer. Samtidig er det nok mange som ikke er fullt så allergisk mot repetitive handlinger som meg, og det er kanskje mye å forvente at denne utvidelsen skal være det som snur hele MMO-modellen på hodet.
Forhåpentligvis og sannsynligvis kan utvidelsens «raid»-innhold, for store grupper av spillere, by på mer spenning og utfordring enn de ordinære oppdragene kan, men på en nesten gudsforlatt beta-server har det ikke vært mulig å teste dette.
Les også: Elementalisten inntar Guild Wars 2
Nye utfordringer
Nivågrensen i spillet er fortsatt 80, som den har vært hele tiden, men det betyr ikke at det ikke finnes nye ting å trakte etter selv om man allerede er på høyeste nivå. Med sitt «alternate advancement»-system gir Rise of the Godslayer muligheten til at det kan være stor forskjell på to figurer på samme nivå.
Det nye systemet tilbyr et tre med nye utviklingsmuligheter ikke så veldig ulikt de eksisterende ferdighetstrærne. Istedenfor at man får nye egenskaper for hvert nivå kan man kjøpe dem med erfaringspoeng, eller trene dem opp automatisk over tid. Uansett hvilken metode man velger er det på det rene at det vil ta ekstremt lang tid å trene opp alle ferdighetene.
Området innenfor den Khitanske muren er forbeholdt spillere som er over nivå 80, og det er her vi finner størsteparten av innholdet som er lagt til i utvidelsen. Man drar til det første området, Northern Grasslands, for å finne ut hvem som stadig sender snikmordere mot kong Conan selv. Det viser seg at Khitai er preget av konflikter mellom ulike grupperinger, og for å få den informasjonen du er ute etter må du velge side i konfliktene, og gjøre oppdrag for grupperingene du har valgt.
Etter hvert vil man opparbeide seg respekt hos grupperingene, og nyte fordeler av det. Underveis vil man også kunne samle inn «esteem tokens» og «imperial insignias» som kan byttes inn for varer, tjenester og godvilje. Totalt sett virker områdene innenfor Khitai mye mer spennende enn det nye området utenfor murene, og jeg gleder meg til å få utforske det mer i fullversjonen.
Konklusjon
Age of Conan er utvilsomt det nydeligste MMO-spillet på markedet, og nå er det også fullstendig spekket med innhold og utfordringer. Det virker som om Funcom har gjort mye riktig, og spesielt tatt tak i mangelen på ting å finne på. Noen revolusjon i sjangeren er det nok ikke, og fortsatt skulle jeg ønske meg at enkelte av oppgavene var mer oppfinnsomme.
Likevel holder det nye innholdet så langt et høyt nivå, og og forbedringene er høyst velkomne. Jeg har ingen betenkeligheter med å anbefale et nytt besøk til Hyboria når jeg ser den innsatsen som er lagt i å forbedre det.
