Det ville vært løgn å skrive at jeg ikke har gledet meg til Battlefield 3. Som mange av dere andre har jeg akkurat kjøpt nye PC-deler og kavet sammen en ny maskin i anledning at denne flotte damen skulle komme til gards. Jeg har spilt samtlige spill som har båret tittelen Battlefield, og det er rimelig å hevde at noen er bedre enn andre. Jeg har imidlertid aldri blitt skuffet over de sentrale spillene i den svenske utvikleren Digital Illusions sin etter hvert ekspanderende produksjonslinje. Det tredje spillet i den opprinnelige Battlefield-serien er intet unntak – her er nok en mastodont som andre kan aspirere til.
Battlefield 3 er på flere måter et komplekst spill å bedømme. Det er tredelt med en enspillerkampanje, en samarbeidsmodus, samt den tradisjonelle Battlefield-flerspillerdelen. Dette betyr at spillet nå ikke lenger er eksklusivt for de som kun spiller flerspiller, men snarere er et produkt for alle som har et kvantenivås interesse for skytespill. Hvor skal jeg begynne?
Er dette virkelig nødvendig?
For et par år tilbake, når Battlefield: Bad Company 2 og Call of Duty: Modern Warfare 2 var den høstens store skytespillutgivelser, var rivaleriet dem imellom nærmest uskyldig og morsomt. Jeg trenger vel ikke fortelle noen at striden mellom Battlefield 3 og kommende Call of Duty: Modern Warfare 3 har eskalert til fullt frontalangrep fra begge sider. Ingen midler skys, og når til og med sjefer blant de to store utgivergigantene EA og Activision slenger med leppa som en sutrete «fanboy» på forum – da skjønner man at det er mye penger inne i bildet.
Det behøvde egentlig aldri bli slik. Battlefield-spillene har alltid fokusert på storskala-krigene med kjøretøy, soldater, helikoptre og store kart. Modern Warfare-spillene har på sin side fokusert på infanterikrig på tettere, mindre kart med færre spillere. Det er plass til begge på markedet, men det ser ikke ut til å hjelpe. De har begge opparbeidet seg en så inderlig manisk trang til å være det største, beste og mektigste førstepersonsskytespillet, at de får Napoleon til å virke som en barnehageonkel i forhold.
Dette er svært tydelig i Battlefield 3, og konsekvensen vi spillere må ta av denne rivaliseringen er konvergens – at spillene blir likere og likere hverandre. Hvorfor trenger Battlefield 3 en enspillermodus? Var det ikke det som var vitsen med Bad Company-serien? Jo, en gang var det planen, men på et eller annet tidspunkt slapp Digital Illusions det de hadde i hendene for å løpe og ta kvelertak på Infinity Ward.
Kan dere dette da?
Den aller første implikasjonen dette får for Battlefield 3, er at spillet har en like heseblesende enspillerkampanje som tidligere spill i denne feiden. Denne er som man kanskje kunne vente seg forholdsvis kort og ikke så veldig engasjerende sett fra perspektivet til en som vil ha en god spillhistorie. Digital Illusions har ikke så mye erfaring med dette, og selv om historiedelen både har stemning og forholdsvis varierte oppdrag, er det ikke til å komme unna at førstepersons skytespill ikke er den beste arenaen for å fortelle arbitrære historier som ikke er festet i et univers spilleren kjenner til. Det er som om noen prøver å fortelle deg en Rorbua-vits når du sitter på en berg- og dalbane. Ikke har du tid eller mental kapasitet til å følge med på hva som blir sagt, og ikke hører du noe heller.
Spillet handler om den amerikanske hæren, atomstridshoder, terrorister, og hvordan disse skal jaktes ned i Midtøsten – alle temaer, grupperinger og en del av geografien vi har besøkt tidligere. Misforstå meg rett, jeg sier på ingen måte at enspillerdelen er dårlig, men savner snarere et klarere fokus fra spillet. Jeg skjønner at dette er avgjørelser som baseres på økonomiske faktorer, men jeg hadde heller sett at ressursene som har blitt brukt på enspillerdelen hadde blitt distribuert annerledes. Du får jo for eksempel både bombe fra fly og kjøre stridsvogn. Morsomme oppdrag, men spillet slipper ikke unna at det virker uinspirert.
Den enkleste måten å se at denne delen av spillet mangler inspirasjon og lekenhet på, er bruken av såkalte «Quick Time Events». Dette er en byllepest på spilldesign generelt, og bør kun brukes ved spesielle tilfeller. Det er få ting som er så lite interaktivt som å trykke space med to sekunders intervaller for å rappellere seg ned en fem meter dyp sjakt. Denne måten å lage spill på oppstår som følge av latskap og mangel på gode ideer.
Ikke et godstog i tunnelen
Til tross for at det kanskje ikke ser sånn ut, har jeg spikket flis i flere avsnitt allerede. Jeg tviler på at de fleste kommer til å spille Battlefield 3 på grunn av enspillerdelen, meg inkludert, og da synes jeg også at det blir feil å legge for mye vekt på den i bedømmelsen. Den henter inspirasjon fra filmer som for eksempel The Hurt Locker, har variasjon og intensitet, men opptrer samtidig gameplaymessig slapt. Dette kler ikke et spill som kjemper om verdensherredømme, men nok om det.
Det ingen skal få ta fra Battlefield 3, er at det ser noe så for grønnjævlig vakkert ut. Den flotte skyggeleggingen, fysikken på alt fra kjøretøy til soldater og ikke minst den oppgraderte skademodellen fra Battlefield: Bad Company 2, er en drøm å bevitne. Datamaskinene har utviklet seg mens konsollene har stått stille med sin maskinvare i noen år, og her har virkelig plattformen slått ut i full blomst. Spillet har en detaljgrad så rik at hvis man tenker tilbake på Battlefield 2, er det som å gå fra sort-hvitt- til fargefjernsyn. Bad Company-spillene har jo fungert som en rolig overgang, men her havner selv Bad Company 2 kraftig i bakleksa.
Det kan heller ikke skrytes nok av den eminente lydsiden disse spillene er så kjente for. Battlefield 3 er intet unntak, og det er en presisjon og et detaljnivå i lydbildet som man ikke kan unngå å legge merke til. Lyden av knust betong som faller på bakken, en granat som går av ved siden av deg. Hva med det lille klikket løpet på en M1 Abrahms-stridsvogn avgir når du skyter? Hva med den kalde metallyden sluttstykket på 12,7 mm lager der det spyr ut prosjektiler? Jeg får gåsehud! Det er ingen spill i denne sjangeren på markedet i dag som kommer opp til kvaliteten som utvises her. Utsøkt arbeid!
Som de andre Battlefield-spillene har også dette en finslepen og givende våpen- og kjøretøysmekanikk som gjør det til en fryd å spille. Måten man må prøve og feile før man klarer å sikte rett når man skyter på avstand gjør at man føler ferdighetene siver inn i fingrene – nøyaktig slik et skytespill skal være. Battlefield 3 gir ikke bare en deilig våpenfølelse på grunn av avfyringen, men måten omgivelsene reagerer på dine handlinger er også i en helt egen klasse. Betongen flakker av pilarene når du skyter med 12,7 mm maskingevær, trær legger seg ned under beltene på stridsvogner og bygninger går i oppløsning når større prosjektiler deiser inn i dem. Det er denne mektigheten spilleren føler i kontakt med spillet som er interaksjon – det er dette som er genuint godt skytespilldesign.
Tomannshær
Digital Illusions har vært heldigere med implementeringen av samarbeidsmodusen enn enspillerdelen. Denne er ikke historiedrevet, og man forholder seg ikke til scenene som utspiller seg på samme måte. Samarbeid er en av de store trendsetterne i spillverden i disse dager, og det er ikke uten grunn. Det er så mange spill som blir bedre med en gang man kan spille sammen med andre mot samme mål, og dette gjør samarbeidsoppdragene i Battlefield 3 til fornøyelige opplevelser.
Per i dag er det bare seks ulike samarbeidsoppdrag for to personer. Disse byr til gjengjeld på eksempelvis helikopteroppdrag og gisseloppdrag hvor du og din kamerat skal gi ildstøtte til et lag marinesoldater med snikskyttergevær. Nå skal ikke jeg gå i snikkerboden igjen, men hvor godt oppdragene legger til rette for samarbeid er litt varierende. På helikopteroppdraget må man nesten være to siden én flyr og én bemanner kanonen, mens man i enkelte av fotsoldatoppdragene nesten kunne vært alene. Tenk hvis ressursene fra enspillerdelen hadde blitt lagt i samarbeidsmodusen. Da kunne vi fått flere oppdrag med høy intensitet, skreddersydd for flere spillere – slik at alle kan føle seg viktig for oppdragets suksess hele tiden.
Du oppnår poeng for å spille samarbeidsbrettene, og disse gis på bakgrunn av dine prestasjoner, hvor raskt du gjennomførte oppdraget, samt hvilken av de tre mulige vanskelighetsgradene du fullførte det på. Poengene lar deg låse opp våpen som du kan bruke i den tradisjonelle flerspillerdelen, og dette er et flott krysningspunkt mellom disse to delene, som også kunne vært bedre utnyttet. Samarbeidsmodusen i Battlefield 3 er meget bra, men «Spec Ops»-delen fra Modern Warfare 2 er nok fremdeles den beste samarbeidsmodusen et moderne krigsskytespill har hatt, isolert sett.
