Etter to halsbrekkende eventyr med både konspirasjoner og tilsynelatende overnaturlige elementer har Secret Files-heltene Max og Nina endelig fått litt fred og ro i tilværelsen. De har flyttet sammen i en leilighet som tatt ut av IKEA, og er nå i ferd med å planlegge bryllupet sitt. Men Nina plages av en mystisk drøm som vender tilbake hver natt, og selv om Max stadig prøver å roe henne ned har hun en uhyggelig følelse av at drømmen betyr noe.
Max blir kidnappet
Kort etter at spillet har startet får hun imidlertid langt mer reelle problemer å engste seg over. Det som ser ut til å være politiets spesialstyrker bryter seg inn i leiligheten deres midt på natten, og Max blir arrestert uten forklaring. Men når Nina ringer politiet for å høre hva som har skjedd får hun beskjed om at de ikke har kjennskap til noen slik aksjon. Nina velger naturligvis å ta saken i egne hender, og starter å etterforske Max' mystiske «arrestasjon»
Det viser seg etter hvert at han har laget en serie spor for henne, som hun kan følge for å finne ut hva han egentlig har drevet på med i den siste tiden. Hvis hun klarer å finne ut av dette vil hun forhåpentligvis også finne ut hvem som har tatt ham, hvorfor, og hva hun kan gjøre for å få ham i trygghet igjen.
Som sine forgjengere er Secret Files 3 et tradisjonelt, tredjepersons pek-og-klikk-eventyr med fastlåste kameravinkler og et brukergrensesnitt som tatt rett ut av nittitallets klassikere. Jeg har alltid hatt en viss sans for Secret Files-spillene, fordi de er en av litt for få eventyrspillserier hvor man virkelig får en følelse av å være på et skikkelig eventyr. På den måten vekker de av den samme følelsen som eventyrfilmer fra åttitallet – tenk for eksempel Indiana Jones eller Romancing the Stone.
Dette elementet ser det ut til at Secret Files 3 beholder. Her får vi historiske konspirasjoner og massevis av varierte og farefylte situasjoner satt til spennende steder over hele verden. I tillegg får vi til og med hoppe i tid; konspirasjonen ser ut til å ha sin rot i det eldgamle Egypt, og helt i starten får vi spille en sekvens hvor vi får en lite hyggelig rolle i den tragiske ødeleggelsen av Biblioteket i Alexandria. Sannsynligvis blir det flere slike i løpet av spillet.
Absurde nøtter
Samtidig som jeg har likt seriens eventyrlige fokus, har den mine øyne hatt den samme svakheten som mange andre europeiske eventyrspill har, nemlig at gåtene har kommet for tett og vært for ulogiske. Ta for eksempel Paris-segmentet i Secret Files 2. Det var fullstappet av idiotiske situasjoner, men den som tok kaka var på ei bro. Her var det nemlig et svært lokalt og stillestående regnvær, som sørget for at det regnet på den ene delen av broa og var tørt på den andre.
På broa var det også en gatefeier, og tilfeldigvis var det slik at du trengte ham til å feie bort løv på den delen av broa som det konstant regnet på. Han ville imidlertid ikke gå over dit, for da ble han våt. Nøkkelen til nøtten lå i å manipulere en bil slik at den kjørte i en vannpytt ved siden av gatefeieren, noe som førte til at han ble våt og ikke lenger hadde noen grunn til å holde seg utenfor regnværet.
Hindringen var altså både absurd og virkelighetsfjern, og løsningen var tåpelig og omstendelig. Og den var bare en av alt for mange situasjoner i samme stil. Dette hadde to negative innvirkninger på spillet. For det første ble det veldig vanskelig å ta det hele særlig seriøst, og det var et problem for et spill som forsøkte å være en spennende thriller. For det andre førte de tøvete og lite intuitive løsningene til at man stadig satt seg fast, noe som totalt ødela for den flyten handlingen skulle ha.
Men i tiden etter Secret Files 2 kom ut har utviklerne også lansert et annet spill, nemlig Lost Horizon. Og selv om det også hadde mange håpløst ulogiske situasjoner, var det et solid steg i riktig retning. Det hadde mye bedre flyt, og selv om gåtene som måtte løses ofte var absurde fulgte de en slags indre logikk som gjorde at løsningen vanligvis presenterte seg selv etter en stund. Samtidig beholdt utviklerne det herlige eventyraspektet fra Secret Files-serien, og resultatet var et spill jeg absolutt kunne gå god for.
Varierte signaler
Sniktittversjonen av Secret Files 3 var for kort til at jeg kan komme med noen bastante konklusjoner, men skal jeg være helt ærlig virker det litt som Animation Arts vender tilbake til gamle synder. Det hele begynte rimelig greit, med en artig liten «skattejakt» rundt leiligheten til Max og Nina. Men i det Nina forlot leiligheten og ankom det forlatte kontoret til Max begynte ting å gå galt. Max har nemlig tidenes mest absurde sikkerhetssystem, og det latterlige er selvsagt at man med riktig verktøy lett hadde kommet forbi alt sammen uten å løse noen av de håpløse gåtene Max har tenkt ut. Nina hadde selvsagt ikke riktig verktøy.
Grunnen til at jeg likevel er positiv til spillet som helhet er at jeg til en viss grad satt med samme inntrykk etter å ha spilt den innledende delen av Lost Horizon, og der viste det seg som sagt at spillets gåtedesign fungerte ganske godt når alt kom til alt. Dessuten er det lov å håpe at utviklerne blir flinkere til å utnytte spillets innebygde hintfunksjon. I sniktittversjonen er hintene man får temmelig intetsigende, og dette bør være lett å endre på.
Som med både Lost Horizon og de tidligere Secret Files-spillene er det tydelig at Animation Arts har kontroll på grafikken. Spillets teknologi er kanskje enkel og todimensjonal, men miljøene er svært detaljerte og forseggjorte. Da jeg spilte Lost Horizon var hver nye skjerm en glede å studere, og miljøene i sniktittversjonen av Secret Files 3 tyder på at det samme vil gjelde her. Figurene, som er tredimensjonale, ser også gode ut – selv om stive og begrensede animasjoner røper et lavere utviklingsbudsjett enn det tilhengere av mer populære sjangere er vant med.
Oversettelsen virker også solid, men dessverre hadde sniktittversjonen kun tysk tale. Derfor kan jeg ikke si noe om nivået på skuespillerne. La oss bare håpe at det blir gjort en solid jobb her, selv om det er åpenbart at en eventyrspillutvikler ikke kan plukke skuespillere fra øverste hylle.
Konklusjon
Secret Files-serien har mange tilhengere, og disse har god grunn til å glede seg til det tredje spillet dukker opp i løpet av neste år. Her venter et nytt, verdensomspennende eventyr med historiske konspirasjoner og potensielt overnaturlige elementer, og allerede fra starten av blir det klart at Nina og Max har skaffet seg noen mektige fiender.
Spillet ser ut til å følge i forgjengernes fotspor, både på godt og vondt. Følelsen av eventyr er fortsatt absolutt til stede, og det samme er følelsen av frustrasjon over gåter som ikke henger på greip. Kombinasjonen av seriøs handling og absurde gåter skaper en litt schizofren spillopplevelse man ikke helt vet om man skal ta alvorlig eller ikke. Her ser det fortsatt ut som Animation Arts har litt å lære av utviklere som Wadjet Eye Games, som klarer å presentere logiske gåter som er godt integrert med handlingen og ikke føles som kunstige hindre lagt i spillerens vei.
Men både presentasjon og utførelse er like profesjonelt utført som i tidligere spill fra Animation Arts, og den spennende starten lover godt for handlingen i den ferdige versjonen. Forhåpentligvis vil gåtene vi må løse i løpet av spillet generelt være av en slik karakter at de ikke kommer i veien for, men snarere bygger opp under, spenningen, handlingen og spillflyten.
Secret Files 3 kommer i 2012, kun for PC.
