LONDON (Gamer.no): Nå er det snart den tiden på året igjen. Løvet daler ned fra trærne i hopetall, stillongsen graves frem fra klesskapets mugne korridorer, og om ikke lenge kryper jeg inn under et tykt pledd i sofakroken med et godt grep om kontrolleren mens jeg koser meg gløgg med å myrde tempelriddere. Ja – nå er det ikke lenge igjen til årets variant av Assassin's Creed slippes.
Det er tredje året på rad vi følger den erfarne italienske snikmorderen Ezio Auditore da Firenze, formodentlig for siste gang, gjennom sin omfattende livshistorie. Den gamle traveren har blitt, ja nettopp, gammel, men lar seg ikke stoppe av den grunn. Denne gangen er han på jakt etter en mektig gjenstand, gjemt bort av seriens første protagonist, Altaïr ibn La-Ahad, i snikmorderfestningen Masyaf, som skal kunne stoppe den vedvarende konflikten mellom tempelridder- og snikmorder-fraksjonene. Nøklene til denne gjenstanden er skjult i det osmanske rikets Konstantinopel.
Da høstmørket senket seg over Norge tidlig på morgenen og regnvannet truet med å fryse, tok jeg likeså godt turen til sommerlige London (hvor folket gikk i shorts og t-skjorte) for å få en sniktitt på det nyeste kapittelet i historien om Desmond og hans forfedre.
«Ezio, where is your hookblade?»
Jeg ble slengt inn i handlingen akkurat da Ezio ankommer Konstantinopel for første gang. Her møter han Yusef Tazim, byens snikmorderleder, og finner raskt ut at han fremdeles har mye å lære.
Den første eksotiske tingen Ezio plukker opp er en ny vri på et gammelt våpen. Yusef viser den gamle ringreven hvordan de velkjente skjulte dolkene i ermene er avleggs – nå er det krokete dolker som er siste mote.
Uansett hvor upraktisk dette våpenet kanskje kan virke ved første øyekast endrer det dynamikken i spillet betraktelig. For det første er Konstantinopel ett eneste virvar av ledninger mellom bygningene, så den krokete dolken kan brukes som et økonomisk og kjapt fremkomstmiddel for snikmordere. Det er bare å hekte seg på kabelen, så farer du med tyngdekraften mot den neste bygningen. Når du slenger denne fremkomstmåten sammen med resten av seriens parkour-løping, blir flyten raskere og mer variert.
Videre får Ezio prøve våpenets nye, akrobatiske kampmanøvre. For eksempel kan han bruke det til å slenge fiender i bakken under en het kamp – eller han kan løpe rett mot en fiende, slenge ut krokbladet, rulle lett over fiendens rygg og løpe videre og vekk før soldaten får summet seg. Svært så praktisk når du er omringet av flere fiender og vil komme deg unna uten altfor mye hurlumhei.
Tross sin alder fremstår Ezio og hans verden mer grasiøs og detaljutformet enn noensinne. Animasjonene er bedre enn de noen gang, og spillets tumleplass, Konstantinopel under det osmanske rike i 1511, tegner til å bli en av seriens mest innholdsrike og atmosfæriske byer. Det er mektig å høre de insisterende bønneropene fra moskéen spre seg ut over byen, mens den dunkle oransje solnedgangen skaper lange skygger ut av høye tårn og trær.
Animus-grensesnittet er tydelig forandret fra forgjengerne. I stedet for de vante ikonene og symbolene har Desmonds dramatiske vending i det foregående spillet ledet mot et renere design. Alt det hvite er erstattet med mørke konturer, og synkroniseringslinjen (som viser hvor mange livspoeng Ezio har til rådighet) består nå av svarte firkanter som mest minner om de gamle DOS-kommandolinjene. Det er tydelig at Desmond nå befinner seg i en del av Animus-maskinen vi ikke har sett tidligere.
Konstantinopel Defense
Etter litt mer triksing og fiksing på egenhånd får Ezio beskjed om at en av byens snikmorderhuler er under et kraftig tempelridderangrep. I kjent stil iler vår snikmordervenn mot skjulestedet, hvor han nok en gang får lære seg drastiske nye takter.
For plutselig slenger Assassin's Creed: Revelations deg inn i en slags tårnforsvarssekvens, helt uten forvarsel. Fra taket skal du plassere oppgraderbare barrikader, armbrøstmenn og rifleskytere, for å hindre fienden i å nå inn i skjulestedet. Først må man sette ut en leder som styrer troppene i sitt forsvar, deretter plasserer man enhetene møysommelig langs taktoppene. På bakken kan man plassere barrikader – som ikke hadde vært ute av stil under en oppsetning av Les Misérables – og bak disse kan man plassere ytterligere forsvarsstyrker.
Disse tårnforsvarsekvensene er et nytt element som bygger på brenningen av Borgia-tårnene som ble introdusert i forgjengeren Assassin's Creed: Brotherhood. Når man tar over et tårn, og dermed også fjerner den tempelriddernes makt i området, må man deretter forsvare disse områdene fra hevnangrep. Spilleren kan enten gjøre dette selv, eller overlate oppgaven til en rekruttert snikmorder som har jobbet seg opp til mesterstatus.
I den korte sekvensen jeg fikk prøve virket denne tårnforsvarmekanikken litt amputert og begrenset. Mangelen på varierte enheter, oppgraderingsmuligheter og strategisk planlegging gjør at den første sekvensen av denne sorten mangler spenning og konflikt. Forhåpentligvis har utvikleren lagt inn en type progresjon videre i disse sekvensene, hvor det kreves mer av spilleren. Slik kan spenningen og strateginivået eskalere til mer engasjerende høyder.
Bomber for enhver smak
Jeg er mer spent på spillets siste betydelige nyvinning, nemlig bombesystemet. Ja, Ezios siste nye triks i ermet er kraftige bomber som han, etter litt opplæring, selv produserer. Rundt om i Konstantinopel er det spredt bombestasjoner. Her kan man bruke bombeingredienser han har samlet seg opp til å snekre sammen kruttpakker av eget design.
Det finnes en bombe for enhver bruk. De kan distrahere vakter, slippe ut en paralyserende gass, og fungere som miner for uheldige tempelriddere som ikke ser seg for. Hvor stort bombens omfang er, ettereffekten og treffmåten er helt opp til deg – såfremt du har de nødvendige ingrediensene.
Bombene sorteres i tre separate vesker etter bruksområdet: du har en veske for dødelige, en for distraherende og en for mer strategiske bomber. Om du ønsker å bruke dem til angrep, eller til å hjelpe deg med å snike i skyggene er ditt valg. Bombene kan slippes diskret på bakken mens du spaserer forbi, slenges ut som en granat, eller plasseres ut på forhånd. Valgmulighetene er mange – utvikleren har tidligere lovd omlag 300 mulige bombevariasjoner – og det er opp til deg hvordan du vil bruke dette nye hjelpemiddelet.
