Det gikk seks år fra vi fikk Gran Turismo 4 til det femte spillet så dagens lys. På like mange år har Turn 10 Studios sluppet hele fire spill i Forza-serien. Da er det kanskje nærliggende å tro at tempoet har gått på bekostning av noe annet, men kvaliteten har vært skyhøy fra første stund. Så også med Forza 4.
Dekksimulering fra Pirelli
Som vi har lært å forvente, står kjørefølelsen i sentrum for opplevelsen. Turn 10 er spesielt stolte av den nye dekksimuleringen fra Pirelli, som holder styr på hvordan friksjon, temperatur og lufttrykk på forskjellige steder i dekket virker sammen. Matematikken er nok for spesielt interesserte, og det var få som klagde over dekkenes oppførsel i forgjengeren. Det er heller ikke enkelt å sette fingeren på klare forskjeller i hvordan bilene oppfører seg med den nye simuleringen, men nå er det altså enda vanskeligere å finne bortforklaringer når svingene ikke går som planlagt.
Heller ikke de øvrige justeringene av fysikkmotoren er spesielt merkbare. Det betyr at du raskt vil kjenne deg hjemme om du har erfaring fra Forza 3. Her får vi den samme gode følelsen med bilene, og alt som foregår med hjulene formidles effektivt til spilleren, slik at du kan kjøre helt på grensen av hva bilen kan prestere. Kanskje har bilene blitt noe mer nervøse, slik at kontraslenger blir en større utfordring enn tidligere. Spesielt for kontrolloppsett uten manuell clutch. Det er lett å miste kontrollen på bakhjulsdrevne biler når resultatet av å slippe gassen i en breisladd sørger for problemer når motoren bremser bakhjulene. Det er ikke alltid så enkelt å slippe gassen akkurat passe langt ut.
Forza 4 føles altså i det store og hele som Forza 3. Dynamisk vær og natteløp mangler fortsatt, så vi får heller ikke denne gang gleden av å spekulere i dekkvalg eller gamble på depotstrategier. Fra et racingperspektiv er det derfor betimelig å spørre hvorfor vi trengte en oppfølger. Forza 4 er fullspekket med nyheter, men de fokuserer hovedsakelig på å skape en bredere og mer helhetlig pakke enn å levere en dypere racingopplevelse.
Slitsom Kinect-styring
Det kommer kanskje best til syne i hvordan Kinect er implementert. I Forza 4 kan du nemlig velge å kjøre ved å veive med armene ut i luften. Det blir bilspillenes svar på luftgitaren, det ser bare enda litt teitere ut. Dessuten er opplevelsen akkurat like unøyaktig og slitsom som man skulle tro. Dette har selvsagt ingenting med en bilsimulator å gjøre, men bidrar kanskje til å senke terskelen for barn og nye spillere. Det gjør også alle de valgfrie hjelpemidlene. Med alle hjelpemidler skrudd på trenger du ikke bekymre deg for pedaler eller gir, det er bare å svinge dit du vil.
Kinect har også fått en rolle i den nye Autovista-modusen. Her får du studere et 20-talls biler i detalj. Bilen kan snurres rundt, dører og pansre åpnes og du kan sette deg inn i bilene og ta en titt på interiøret. Dessuten er det lagt til diverse informasjon om bilene, slik at du for eksempel kan høre en liten leksjon om den aktuelle motoren mens du titter på den. Med Kinect kan du leke at du går rundt bilen, da den snurrer rundt og zoomer inn og ut basert på hvordan du beveger deg i din egen stue. Det fungerer i og for seg greit, men det føles fort ganske tungvint og unødvendig når det går så mye smidigere med gamepad. Det mest spennende ved Autovista-modusen er nok kommentarene til Jeremy Carkson fra Top Gear. Han har etter sigende fått frie tøyler til å si hva han vil om disse bilene, og her er det mange vittige kommentarer som venter, i kjent stil.
Mer spennende er bruken av Kinect for å la deg titte rundt i bilen under løp. Ved å registrere hvordan du beveger hodet, kan kameraet dreies svakt i samme retning, slik at du for eksempel kan få bedre oversikt innover i svingene. Dette har TrackIR-systemet gjort godt på PC i en årrekke. Problemet med Kinect er at det ikke er på langt nær like presist, og derfor kreves det langt større bevegelser før kameraet reagerer. Dermed blir det også ganske slitsomt og lite forutsigbart. Det er dessuten fare for forstyrrelser og påfølgende kollisjon hvis noen skulle komme i skade for å sette seg ved siden av deg i sofaen.
Forza 4 har fått seg et grafisk løft, spesielt takket være bedre lyssetting. Interiøret i bilene er uhyggelig detaljert, og det er en fryd å studere drømmebilene på nært hold. Likevel merkes det relativt lite til dette under løpets gang. Når hårnålssvingene nærmer seg i 200km/t, blir det dårlig med tid til å studere slikt. Det er ingen tvil om at spillet ser penere ut, men neppe med en slik margin at det er særlig utslagsgivende under kjøring. Da hadde kanskje vært mer hensiktsmessig om ekstra arbeid hadde blitt lagt ned i å gjøre avstandsskiltene enklere å lese.
Det er ingen store overraskelser hva gjelder baneutvalg. Det aller meste er kjenninger fra tidligere spill, men du får også leke på noen nye biter med asfalt. Nyhetene er en fiktiv bane i alpene, Indianapolis, Hockenheim, Infineon Raceway og selveste Top Gear-banen. Nå kan du endelig undersøke hvor rask du er i forhold til de celebre gjestene hos det britiske bilprogrammet. Inkludert alle banene fra Forza 3 må utvalget kunne sies å være upåklagelig, her finner du alt fra svingete, japanske fjellveier til amerikanske ovalbaner.
Ingen Porsche
Bilutvalget er også utvidet, men her er det et dypt skår i gleden. EA tviholder på den eksklusive Porsche-lisensen, og Turn 10 har ikke klart å sikre en avtale for Forza 4. Det innebærer at vi må se langt etter den eminente tyske bilprodusenten. RUF er riktignok på plass med tre modeller av sine Porsche-baserte fartsmonstre, men bare én av disse er tilgjengelig i standardutgaven av spillet. Spennvidden er det imidlertid lite å utsette på, du får stifte bekjentskap med alt fra fjærlette Lotuser til en diger Hummer. Det er også planlagt en rekke bilpakker som nedlastbart innhold.
Ingen av bilene er låste når du starter spillet, det er kun den virtuelle lommeboka som begrenser hva du får kjøpe. Skulle du bli riktig desperat kan du faktisk åpne den ekte lommeboka også, bilene kan nemlig kjøpes for virkelige penger. Behovet for det er heldigvis ikke så stort, for garasjen utvides raskt til å inneholde en mengde spennende biler. Du får nemlig velge mellom en håndfull biler hver gang du går opp i erfaringsnivå, opp til nivå 50. Dermed vil det stort sett vanke en belønning som faktisk er interessant for deg, men du må også regne med å ta noen tøffe valg. Du får ikke lenger biler i belønning for å vinne løp, men erfaringsnivåene renner så raskt inn at det blir vanskelig å holde tritt med strømmen av nye biler.
Forza-spillene har alltid gitt deg gode muligheter til å modifisere bilene, og her er det få overraskelser. Utvalget av deler er godt, og spenner fra ny bensininnsprøytning til felger og spoilere. Du har også et meget kraftig verktøy tilgjengelig for å lage egne klistremerker og design til bilene dine. Alt ligger altså til rette for at favorittbilen din kan få akkurat det utseendet du ønsker.
Tilpassningsdyktig karriere
Karrieredelen kan også tilpasse seg bilen du ønsker å kjøre med. Hver sesong foregår på gitte baner, men spillet vil sette opp løpene til å gå med restriksjoner som matcher din valgte bil, så langt det er mulig. Hvis bilen ikke passer til noen av løpsalternativene, kan du velge å la spillet automatisk opp- eller nedgradere bilen din til riktig ytelsesnivå. Dermed kan du spille mer med bilene du liker, i stedet for å bruke tid på de du ikke kan fordra. Ellers kan du også velge å plukke løp selv, etter gamlemåten. Etter hvert som du kjører med biler fra en produsent, opparbeider du deg en lojalitetsbonus. Dette gir deg raskt gratis oppgraderinger til bilene fra den aktuelle produsenten, slik at du fritt kan eksperimentere med kombinasjoner av deler uten å tømme lommeboka fullstendig.
Du får nesten ingenting om du selger bilene du har vunnet i enspillerdelen, i stedet er det lagt opp til at biler skal skifte hender i auksjonshuset. Her kan du også fråtse i alt fra biloppsett til klistremerker. Ikke ulikt hvordan det fungerte i Forza 3. Nå har imidlertid fokuset på flerspiller blitt sterkere, noe som blant annet kommer til uttrykk gjennom bilklubbene. Dette er Forza 4 sitt svar på laug. Foruten å kjøre sammen, konkurrere med hverandre og dele design og tips, kan man låne biler av andre i bilklubben. Dermed er mulighetene større for å få prøvd litt flere av de virkelig eksklusive bilene.
Foruten ordinære flerspillerløp med opp til 16 biler i startfeltet, kan du utfordre vennene i spillets rivalmodus. Denne består av en håndfull utfordringer hvor bil og bane er forutbestemt, og du konkurrerer mot resultatene til andre. Din rivals bil får du se i form av en spøkelsesbil, og hvis du slår denne vanker det noen virtuelle tusenlapper i belønning. Rivalen din vil også få en melding om at du har slått ham, slik at han kan prøve å ta tronen tilbake. En av disse utfordringene er en runde på Top Gear-banen i en Kia Cee'd, den samme bilen som brukes av gjestene i Top Gear. En annen idé som er hentet fra TV-serien er en variant av fotball, hvor denne kjente idretten spilles slik den er ment å spilles: To mål, to lag, én ball og 16 biler.
Konklusjon
Forza 4 er et bunnsolid bilspill, og fremstår som det mest komplette spillet i rekken. Likevel virker regien noe vinglete. Spillet tilbyr fortsatt en realistisk og engasjerende racingopplevelse, og det er flere biler og baner enn tidligere. Flerspiller er bedre integrert og karrierestrukturen er forbedret. Samtidig er det tydelig at mye av utviklingstiden har gått med på å gi serien bredere appell snarere enn på å videreutvikle den gamle formelen. Dynamisk vær står fortsatt høyt på ønskelisten, og burde vært et naturlig steg videre. For oss som ikke er redd for en spillkontroller, oppleves Forza 4 rett og slett som det samme, gode spillet i en nyere, større og penere innpakning. Forza 4 bekrefter seriens posisjon på toppen av pallen, men de store nyhetene uteblir.
Forza Motorsport 4 kommer i salg 14. oktober, kun for Xbox 360.
