Det finnes mange flotte opplevelser ute i spilljungelen, men noe av det mest velfungerende og givende for en spiller, er når han kan skape en kontakt med spillet gjennom analog kontroll. Tenk på følelsen du får når du dribler av et par mann og skyter rett i nettet på FIFA, når du flyr helikopter i Battlefield-spillene (fortrinnsvis med mus), eller når du styrer piler med Sixaxis-funksjonen i Heavenly Sword. Dette er alle store spillopplevelser man kan fange opp, lære seg og mestre – det handler om fingerspitzgefühl.
Et flott eksempel på et lite Xbox Live Arcade/PlayStation Network-spill som utnytter den aktuelle kontrollerens to analoge stikker for å kontrollere nær sagt alt som skjer på skjermen, heter Geometry Wars. Det er nemlig ikke spillets flotte minimalistiske stil, dets fargekoder og retropreg som gir spillet sin identitet, men måten det kontrolleres på.
Et velkledd Geometry Wars
Renegade Ops er et forholdsvis lite og nedlastbart spill lansert på PC, Xbox Live Arcade og Playstation Network. Det kommer fra den svenske utvikleren Avalanche Studios og innkorporerer nettopp det jeg snakker om innledningsvis. Det kan defineres som et analogt, todimensjonalt skytespill og har så mye til felles med et spill som Geometry Wars, at vi kan kalle det den påkledde søstera. Der hvor kultklassikeren til Bizarre Creations går helt til roten og eksponerer denne spilltypen kjernemekanikk i kraft av sitt beskjedne uttrykk, går Renegade Ops motsatt vei.
En tilsynelatende gal og ressurssterk person kalt Inferno utgjør en stor trussel ettersom han sitter på store atomstridshoder som han ikke er redd for å bruke. Styresmaktene i verden har lyst å forhandle, men den meritterte generalen Bryant fra det amerikanske forsvaret vil det annerledes. Han er en handlingens mann og sier opp sin stilling, hvorpå han starter sin egen A-Team-lignende organisasjon (Renegade Ops) for å gi Inferno en real dask på baken.
Dette er den syltynne, men egentlig helt kurante forankringen for Renegade Ops som spill. Historien er ikke spesielt dyp, dialogene ikke spesielt bra, men tegneseriestetikken er akkurat så sjarmerende og vel utført at det ikke er et spesielt stort irritasjonsmoment for spillet. Det handler til syvende og sist bare å lage en liten historie den flotte spillbarheten kan forankres i.
En velutstyrt mann
I din jakt på Inferno skal du møte mange av generalens innretninger og forsvarsverker, og hans antall slagskip, stridsvogner og forsvarsinstallasjoner hadde vært nok til å filme en hel sesong av Megastructures på National Geographic. Fra et isometrisk perspektiv kontrollerer du Renegade Ops sine kjøretøy, enten dette er biler eller helikoptre. På samme måte som i tidligere nevnte Geometry Wars, styrer du kjøretøyet med venstre analoge stikke, mens den høyre brukes til å kontrollere et maskingevær.
Sammen med spillets historiedel er de ulike brettene og variasjonen i disse med på å gi spillet en del kjøtt på beinet. Som vognfører, skytter og kommandør i din egen Renegade Ops-bil, møter du ulike fiender i alt fra ørkenområder til tropiske jungler. De ulike typene fiender har sine forskjellige angrepsmetoder, og det handler om å identifisere deres styrker og svakheter for å finne en best mulig taktikk for å komme nærmere målet – Inferno selv.
De ulike spillområdene er godt detaljerte og varierte, og måten bilen interagerer med omgivelsene på, gjør det virkelig artig å spille når man mestrer det innledningsvis litt vanskelige kontrollsystemet. Utvikler skulle nok tenkt på å lage en knapp som setter kjøretøyet ditt tilbake i fritt lende om du skulle kjøre deg fast, da dette kan skje en del på de trangeste brettene. Spillet har en egen funksjon som gjør dette hvis du havner i et område og blir stående der lenge, men dette systemet er ikke smart nok, og få ting er så frustrerende som å sitte fast mens raketter og fandens oldemor hagler mot karosseriet ditt.
Dør du så dør du!
Grunnen til at du ikke vil dø og starte på nytt igjen, er at med mindre du spiller på enkleste vanskelighetsgrad, har du et visst antall liv på hvert brett. Her viser spillet et herlig tilbakeblikk til fordums tider og pedantiske spill som var nådeløse om du feilet. Brettenes lengde kan variere mellom tjue og tretti minutter, og du kommer deg ikke videre før du kommer deg helskinnet gjennom. Det er ingen lagring underveis, så hvis du mister ditt tildelte antall liv, er det «game over», rykk tilbake til start. Det samme gjelder om du ikke utfører de gitte målene innenfor en tilmålt tidsfrist.
Jeg er vanligvis ikke noen fan av et slikt gammeldags design, men det er to gode grunner til at det fungerer i Renegade Ops. For det første vil du ha et uendelig antall liv hvis du spiller det på letteste vanskelighetsgrad. Du lurer kanskje på hvorfor man ikke bare kan spille igjennom det slik da? Årsaken er at utviklerne har lagt inn flotte insentiver til at du skal spille gjennom med mer motstand.
En ting er den flotte mestringsfølelsen du får når du kommer i flytsonen og sprenger fiendtlige stridsvogner mens du skrenser rundt som om det skulle være et rallyløp. Den viktigste grunnen er derimot at hvis du spiller på letteste vanskelighetsgrad, får du ikke tilgang til spillets erfaringsnivåsystem og dets oppgraderinger.
Gjør deg selv sterkere
Renegade Ops har fire forskjellige spillbare figurer, som hver har sin egen bil med et eget spesialangrep. Èn kan kalle inn luftstøtte, èn har et ugjennomtrengelig skjold og så videre. Hvis du spiller på medium og høyeste vanskelighetsgrad tjener du opp erfaringspoeng basert på din fremferd på brettene. Disse erfaringspoengene gir deg muligheten til å oppgradere bilen din og spesialvåpenet ditt, slik at du lettere kan møte de gradvis vanskeligere utfordringene. Jeg liker veldig godt måten systemet er implementert og utført på, men jeg skulle ønske det var litt mer gjennomarbeidet, da jeg blant annet savner litt klarere skille mellom de spillbare bilene. Det er også små balanseproblemer som gjør at enkelte biler er mye mer effektive enn andre.
Spillet kan heldigvis spilles i flerspiller, enten hjemme i stua eller over nettet. Dette blir raskt spillets morsomste side, ettersom man da kontrollerer hver sitt kjøretøy og samarbeider i jakten på Inferno. Det er klart at det blir kamp om helsen og våpenoppgraderingene som døde fiender gir fra seg, men man kommer ikke spesielt langt uten å samarbeide.
Jeg skulle også ønske at det var flere oppdrag eller flere brett, for selv om spillet er veldig morsomt når det står på som verst, er ikke gjenspillbarheten av det helt store slaget. Du kommer til et punkt hvor du mestrer kjøretøyet og har fått de mest effektive oppgraderingene, og dette tar ikke så alt for mange timene.
Konklusjon
Renegade Ops er et spill som først og fremst handler om å ha det morsomt med å kjøre rundt som en gærning med en liten bil og skyte alt som rører seg. Ja, det er et forholdsvis lite og kort spill med noe begrenset gjenspillbarhet, men utviklerne har vært veldig flinke på å strippe ned på de tingene som ikke betyr så mye i denne sammenhengen.
Det analoge uttrykket der du som spiller må skape en følelse for spillet, er sammen med den velimplemeterte og gammeldagse nådeløsheten som kalles «game over», blant spillets aller største styrker.
Spillet har ingen dypere historie eller mening. Det er først og fremst et lite, nedlastbart spill for rask og intensiv moro enten med eller uten venner, og akkurat det klarer det på en veldig overbevisende måte.
