De siste dagene har fortonet seg litt ubekvemt for min del. Mesteparten av tiden har jeg ligget langstrakt i senga med dyna trekt godt oppover den skrale og varmkalde kroppen min. Influensa er noe slitsomt herk som jeg ikke engang unner mine verste fiender.
Men fortvil ikke, kjære Android-bruker. Sykesenga er en ypperlig arena for å teste mobilspill, om enn med litt redusert form. Med tanke på min begredelige feberfantaserende tilstand har jeg denne uken valgt å ta for meg spill som ikke krever den store reaksjonsevnen – spill der du kan planlegge, vurdere og gjenta handlinger på detaljnivå til målet er perfeksjonert.
Trial Xtreme
Sjanger: Racing Pris: 11 kroner Type: Android (testet), iPhone og iPad Utvikler: Galapagos Prøv demoen eller kjøp her
Det er vel ikke akkurat noen stor statshemmelighet at Android Market, og til en viss grad App Store, flyter over av spillkloner. Ofte har kloneutviklerne bare tatt utgangspunkt i en vellykket designformel og kokt ihop sin egen variant, gjerne tettpakket med tekniske problemer og en stabilitet på linje med den nåværende situasjonen i Libya. Men av og til glimter disse små og spekulative utviklerne til med en godbit som greier seg helt fint sammenlignet med opphavskilden.
Trial Xtreme av Galapagos er et slikt spill. Vel, til en viss grad i hvertfall. Man trenger ikke strekke seg langt for å se at inspirasjonskilden først og fremst er RedLynx motorsportspill Trials HD. Alt fra grunnprinsippet med å putre fremover på strak linje med en motorcrosssykkel, til den isometriske synsvinkelen, finner du lett igjen i Trial Xtreme. Begge spillene handler om å komme seg fra start til slutt gjennom en rekke lineære brett, med velplasserte hindre og gigantiske hopp mellom de to punktene.
Og begge spillene handler kanskje mest om å forbedre løpstidene om å om igjen, helt til de nesten ikke kan bli bedre. Det er her Trial Xtreme ikke makter å holde tritt med konsollstorebroren. Der Trials HD har et godt system for rekordutveksling mellom venner, sliter Trial Xtreme med integreringen og bruken av det sosiale halvfabrikatsystemet OpenFeint. Og det er først og fremst bruken som er problematisk: spillets menyer er uresponsive og klønete, og det er ingen måte å sammenligne venners rekorder mens du faktisk ruller bortover brettene. For å finne ut om du sønderknuste kompisens rekord må du enten bli ferdig med brettet, eller gå helt ut til hovedmenyen. Trasig og unødvendig slitsomt.
Om du greier å venne deg til dette lite intuitive systemet er det likevel tilfredsstillende å trøkke på videre for å slå venners topplisterekorder. For eksempel har jeg en mistanke om at en viss redaktør vil ergre seg grønn neste gang han åpner spillet og ser mitt kvalmende febertryne smurt over hele topplista. Hansken er herved kastet.
Sett bort fra OpenFeint-bruken fungerer det meste ganske godt. Du må balansere tyngdepunktet på motorsykkelen både for å kontrollere landingene med mest mulig presisjon, men også for å tilnærme deg de potensielt dødelige hindrene som ligger i løypa. Kommer du for eksempel mot en bergknaus i full fart kan det lønne seg å steile på bakhjulet, slik at du ikke tryner av sykkelen når forhjulet møter en skarp vinkel.
Du kan styre dette på to måter. Enten kan du tilte telefonen til venstre eller høyre, i den retningen du ønsker å legge tyngden, eller du kan velge å bruke knapper på berøringsskjermen for å justere dette. Begge deler fungerer godt, men, som den rutinerte spilleren jeg er foretrekker jeg knappemetoden.
Trial Xtreme blir, på tross av sin spillklonenatur og sitt tafatte topplistesystem, et godt tilskudd til Android-samlingen, selv om det ikke når helt opp til inspirasjonskilden. Brettene er utfordrende nok til å kreve et par febrilske forsøk før du når målstreken, men gode styringsmuligheter gjør at det aldri blir spillets feil når sjåføren ender opp med å tryne over styret.
7/10
Pocket League Story
Sjanger: Tycoon-spill/simulator Pris: 27 kroner Type: Android Utvikler: KairosoftKjøp her
Den japanske mobilspillutvikleren Kairosoft fortsetter med å spy ut lettbeinte forretningssimulatorer i et forrykende tempo. For en måneds tid siden kom Mega Mall Story på iOS, og bare to måneder tidligere kunne vi Android-brukere sette våre business- og motorsportferdigheter på prøve i Grand Prix Story.
Nå får vi også muligheten til å lede et fotballag fra obskuritet til verdensklassen i Pocket League Story, med fokus på økonomi så vel som spillerstall. Det er din oppgave å sørge for at laget går i pluss, kjøpe inn spillere, legge til rette for gode treningsmuligheter, gode sponsoravtaler og en god fankultur.
Det er også din oppgave å fordre taktiske formasjoner og hvilke spillere som skal spille i hvilke posisjoner på banen. Da må du følge med på spillernes styrker og svakheter for å bygge opp et velbalansert og godt fungerende lag. Din viktigste oppgave blir likevel å sørge for at laget ikke går konkurs, så du vil også måtte passe på at du ikke bruker for mye ressurser på å for eksempel kjøpe inn for mange spillere mens du lar fasilitetene stagnere. En god balansegang vil ta deg og laget ditt langt.
Min iOS-kollega Lars beskrev kanskje Kairosofts spillmekanikk best med utsagnet «Excel-ark i forkledning». Alt av informasjon i Pocket League Story formidles gjennom tall. Men ta det med ro, folkens: har du en god oversikt over førsteklassens mattepensum er det for det meste grei skuring.
Har du spilt tidligere Kairosoft-spill vet du hva slags pikselert sjarmerende grafisk utseende som venter deg. De små nuskete fotballfigurene løper rundt omkring mens du overværer det hele fra et isometrisk fugleperspektiv. Dette oversiktlige perspektivet hjelper godt når du skal titte på alle de engasjerende fotballkampene mens de utspiller seg. Og jeg overdriver ikke når jeg sier at kampene er engasjerende – du blir sittende med øynene klistret til mobilskjermen, med et håp om at laget skal score bare én gang til før dommeren blåser av.
Kairosoft har selvfølgelig skjønt at kampene ikke kan fungere i sanntid, så hver omgang blir istedet komprimert ned til et par minutter. Du kan ikke styre figurene inder disse kampene – din jobb er å passe på økonomien og planlegge på forhånd – men hver spiller har noe som kalles et Aura-meter. Dette fylles etter hvert som spilleren blir taklet og fratatt ballen. Når meteret er fullt kan du utløse aurakraften som gjør at spilleren presterer til det ytterste en god stund, noe som raskt kan gi en god fordel i en intens kamp mellom to sterke lag.
Spillets største problem er nok de litt kronglete menyene. Det er ikke det at de er særlig uoversiktlige – de er heller litt trege og upresise. Jeg undrer samtidig litt på om Kairosoft nå kanskje ender opp med å kannibalisere sin egen spillkatalog når de slenger ut så mange titler hyppigere enn enkelte vasker leggbeskytterne. Det blir nok opp til dere forbrukere å bestemme – jeg nøyer meg med å si at Pocket League Story er et velfungerende og moro spill.
8/10
