Våre kolleger i Pressfire.no har i sommermånedene satt søkelys på norsk spillutvikling, og i hvor liten grad den har klart å holde tritt med våre skandinaviske naboland. Om det mangler på investeringsvilje eller skaperkraft er ikke lett å si, men en norsk indiehit à la Angry Birds eller Minecraft har så langt latt vente på seg. Det har heller ikke vært mye å se til Norge blant de mindre suksessene. Nå ser det endelig ut til at ting er i forandring. Owlboy, for eksempel, har skaffet seg mye og velfortjent oppmerksomhet, og har potensial til å bli noe som for alvor setter Norge på kartet.
På iOS har det kommet ut en del norske spill opp gjennom årene. Noe av dem er reklamespill knyttet til lansering og annonsering av ulike produkter, og av den grunn ikke så interessante for denne artikkelserien. Enkelte titler profilert i norsk media synes ikke å ha kommet ut eller blitt tatt av App Store av uklare årsaker. Men det er flere spill som bemerker seg, og vi har plukket ut fire vi syns er gode nok til å hevde seg i den knivskarpe konkurransen på markedet.
Som et apropos kan jeg nevne at noen av spillene denne uka er laget av studio som blir dekket av VGs nystartede videoserie Det nye Spill-Norge, som absolutt er verdt å sjekke ut for de som er interessert i det lille som foregår av spillutvikling i landet vårt.
SnakeRace
Sjanger: Arkade
Utvikler: TapCat
Tilgjengelig på: iPhone
Pris: 7 kr
Kjøpes her
Første spill av ukas fire er laget av TapCat, en gjeng på tre gutter i midten av tyveårene som hoppet av universitetsstudiene for å lage spill. Det viste seg å være en god beslutning. SnakeRace, det første spillet deres, havnet raskt på toppen av bestselgerlisten på norske App Store, og holder på å oppnå en viss suksess utenfor hjemlandet også.
Konseptet er enkelt, og minner om en blanding av Snake og loddrette plattformspill av typen Megajump eller Doodle Jump. Som i sistnevnte er det om å gjøre å komme seg lengst mulig opp på ett forsøk, og som i førstnevnte styrer man en orm som skal vokse seg stor og lang ved å ete objekter på banen.
Ormen går diagonalt til venstre eller høyre gjennom ti baner fylt med hindre og gule og blå diamanter. Blå diamanter gir poeng, gule diamanter gir poeng og ekstra lengde på ormen. Til forskjell fra Snake er du ikke død om du kræsjer inn i hindre. Ormen kan nemlig borre seg vei gjennom dem – til gjengjeld må du gi opp en del av lengden på den. Seks av banene kan du låse opp gjennom vanlig spilling, de resterende fire må du kjøpe til syv kroner stykket.
Spillet skiller seg ut gjennom en rekke smarte designvalg. For eksempel låser man opp nye baner ved å utføre små sidemål på banene, det være seg å komme til en viss del av banen uten å kræsje inn i hindre, eller å snu et visst antall ganger. Det gir deg incentiver til å eksperimentere eller spille på en viss måte, og gjør det mer givende å spille banene om igjen. Styringen er glimrende i sin enkelhet - du skifter retning med et skjermtrykk og det er egentlig alt du trenger å forholde deg til.
Menytekstene er kvasse, morsomme og har tidvis med små referanser som folk i nerdekulturen vil legge merke til. Det gir spillet noe av det lille ekstra som skal til for å skille seg ut. SnakeRace er også integrert med GameCenter og lar deg konkurrere om poengsum med andre. Anders Hafreager fra TapCat ruger ubestridt på toppen i skrivende stund, det gjenstår fortsatt å se om noen klarer å rive ham ned derfra.
Her stemmer alt det spillmessige, men dessverre er presentasjonen litt enkel. Grafikken er glatt, menyarbeidet solid, men selve illustrasjonene holder ikke helt den kvaliteten vi har blitt skjemt bort med fra andre titler i budsjettklassen. Det er heller ikke nok visuell variasjon mellom banene til at man får skikkelig lyst til å spille seg gjennom dem eller betale for nye.
Til slutt vil jeg legge til at av de drøyt tjue norskproduserte spillene jeg prøvde for denne artikkelen, er SnakeRace det desidert morsomste. Det var også det jeg oftest vendte tilbake til av de jeg kjøpte. Kombinasjonen av enkel læring og vanskelig mestring er gjort med sjelden finesse her, av typen man slett ikke hadde forventet fra en gjeng debutanter. TapCat virker rett og slett som et svært lovende studio, og jeg stiller meg svært forventningsfull til deres neste utgivelse.
7/10
Skitkasting
Sjanger: Arkade
Utvikler: Frost Software
Tilgjengelig på: iPhone
Pris 7 kr
Kjøpes her
Oslo-baserte Frost Software er dannet av en gjeng tidligere Funcom-ansatte som har vært svært produktive siden de grunnla studioet i 2009. Hele seks spill har de gitt ut, og kvaliteten holder gjennomgående profesjonell standard, særlig på lyd- og bildesiden. Med titler som peeHero og Garbage Rampage legger de seg på en litt Pyton-aktig stiltone, noe som kjennes ganske forfriskende i den ellers ganske sukkersøte iOS-verdenen.
Skitkasting, som er laget med støtte fra Filmfondet, er den norske versjonen av det hittil ulanserte Garbage Rampage og kommer som eneste spill av våre anbefalinger med både norsk tekst og tale. Stemmeskuespillet er gjort av glamourmodellen Linni Meister og Svein Østvik, bedre kjent som «Charter-Svein», to C-kjendiser som jeg gjennom mange års utlendighet heldigvis har gått glipp av.
Spillet er et lettbeint skytespill der man som den onde professor Søppel skal terrorisere en gjeng antropomorfiserte byfolk gjennom ti brett i spillverdenen Skrotvania. Det gjør du ved å bruke ett av flere våpen til å kaste søppel - dritt, rettere sagt - på forbipasserende til de faller om. Tar du nok av dem kommer du deg til minibossen, og tar du minibossen kommer du deg videre til neste brett. Enkelt, greit - og ganske morsomt.
Skitkasting er det eneste 3D-spillet blant ukas anbefalinger. Figur- og bakgrunnsdesignet er godt, noe som gjør opp for at animasjonen kan være litt mangelfull til tider. Norske spill pleier å ha god musikk, og Skitkasting er intet unntak fra regelen. Bakgrunnsmusikken er en kyndig Danny Elfman-pastisje med hylende moogsynther og pompøst orkesterlydteppe. Det ellers ganske enkle spillforløpet kjennes tidvis intenst, mye takket være musikken.
Som en sidebemerkning må jeg legge til hvor utrolig merkelig det er å høre norske stemmer i spill. Av nysgjerrighet pleier jeg å prøve norsk tale i de spill som har det med, og jeg lar meg stadig fascinere av hvor rart det høres ut. Kanskje er det jeg som ikke er vant til det, eller så passer kanskje ikke språket vårt til å lage spill med. De to skuespillerne gjør en grei jobb med replikker som «au», «aue», «idiot» og «jævla hestkuk», men det høres aldri helt overbevisende ut.
C-kjendiser til tross er dette god tidtrøyte med sjeldent gode produksjonsverdier til norsk utgivelse å være. At spillet er på norsk gjør det også interessant for yngre spillere. Da bør det nevnes at banningen kan skrus av, for de som er bekymret for at ungen skal begynne å si «jævla hestkuk» før de har kommet i trassalderen.
7/10
Stupid Monkeys
Sjanger: Arkade
Utvikler: Frost Software
Tilgjengelig på: iPhone
Pris: Gratis
Kjøpes her
«Freemium»-bølgen herjer over App Store. Forretningsmodellen, som baserer seg på å gi bort spillet gratis men selge tilleggsmateriale via mikrotransaksjoner, er raskt blitt en av de sikreste måtene å tjene penger i et glohett marked der prisene allerede har blitt presset ned i bånn. Det til tross for at kun en ørliten andel av spillerne bruker penger på «freemium»-spill.
Stupid Monkeys er nok en utgivelse av Frost Software, og er selskapets første forsøk på en «freemium»-utgivelse. Fruit Ninja og Cut the Rope, to småspill som begge har gjort stor suksess på App Store, er tydelige inspirasjonskilder her. I spillet svinger en eller flere apekatter fra side til side i en liane. Ved å skjære over lianen sender du dem ned i bunnen av skjermen.
I bunnen av skjermen ligger det både frukt og bomber. Treffer du frukten får du poeng og en ny sjanse, treffer du en bombe er det game over. Om du ikke treffer noen av delene mister du ett av tre liv. Som spiller gjelder det å være flink på å beregne hvordan apene faller, og samle frukten i klynger slik at du får tatt flere av dem på én gang.
Gjennom spillforløpet tjener du opp poeng som kan brukes i spillets butikk. Her kan du kjøpe visuelle oppgraderinger eller ting som gjør spillet enklere. Inntjeningen går sakte, så om du er utålmodig kan du bruke syv kroner på å kjøpe en pakke på 1000 poeng til syv kroner. Personlig mener jeg at dette er ganske rimelig fra utviklernes side, og slett ikke så grådig som mange av de andre «freemium»-spillene på markedet.
Stupid Monkeys mangler innmat. Det som er der er bra, men det er ikke nok av det. I beskrivelsen på App Store lover utviklerne «more levels, tons of content packs and improvements!». Det har vi ikke sett noe av hittil, men det er antydninger til et skikkelig bra kosespill her, av typen man kan more seg med et par minutter av gangen mens man venter i banken eller på postkontoret. Her gir jeg utviklerne tvilen til gode, og håper at de lovede forbedringene kommer.
6/10
Monster Mania
Sjanger: Plattformspill
Utvikler: Rock Pocket
Tilgjengelig på: iPhone
Pris: 7 kr
Kjøpes her
Som Frost Software, har Tønsberg-baserte Rock Pocket gjort seg bemerket med gjennomgående høy kvalitet på bildesiden. Kvalitet på grafikk og illustrasjoner teller mye i iOS-markedet, og tegnekunsten i Rock Pockets utgivelser stiller i teten kvalitetsmessig blant det som er å finne på App Store.
Selskapet har laget flere reklamespill, deriblant Senkveld: Spark meg bak og Mr. Melk Six Pack, men har også en del originalutgivelser på samvittigheten. Gåtespillet Laser Puzzle og det Incredible Machine-inspirerte The Package, blant annet, er to gode spill av Rock Pocket som definitivt er verdt å sjekke ut.
Monster Mania, som jeg har valgt å ta for meg i denne ukas anbefalinger, er et enkelt plattformspill der du skal styre et blått monster gjennom stemningsfulle omgivelser i svart-hvitt. Totalt elleve brett står til rådighet, fordelt utover tre verdener. Bakgrunnsillustrasjonene er noe av det aller beste jeg har sett i et iPhone-spill, og er i seg selv verdt inngangsprisen på fattige syv kroner.
For å komme deg gjennom brettene må du forsere en rekke plattformer og juv plassert rundt i brettet. Det gjør du ved å hoppe og dobbelthoppe med en virtuell pad nederst på skjermen. Brettene har flere ruter med sjekkpunkter og diamanter som kan sankes inn. På enkelte steder er det også spaker, som aktiverer en spikervegg som kommer rullende etter deg. Vanskelighetsgraden er brutal og stiller etter hvert høye krav til memorisering og mestring fra spillerens side.
Ankepunktet er at spillet dessverre kan kjennes ganske frustrerende til tider, mye takket være en ubarmhjertig fysikk som drar deg ned til bakkenivå like fort som du har fått hoppet opp. Det tar tid å venne seg til hvordan styringen fungerer, og i kampens hete er det lett å trykke feil. Noe av det skyldes innebygde svakheter med berøringsskjermen (andre plattformspill på iOS har ofte samme problem), men det kunne med fordel vært justert litt på fysikken slik at spillforløpet ble mer håndterbart.
6/10
