Final Fantasy Tactics har vært mobilpressens store snakkis den siste uka. Spillet, en konvertering av PSP-versjonen til Squares rollespillklassiker, landet onsdag på App Store etter en lang og strabasiøs utviklingsperiode. Prisen? Skarve 112 kroner, noe som gjør det til et av de dyreste spillene til salgs akkurat nå. Vi kommer med en lengre anmeldelse neste uke, så om prisen skremmer deg kan du heller bruke mellomtiden på vårt assortement av kvalitetsspill for denne uka.
Som alltid har vi prøvd å finne et variert sjangerutvalg – denne gangen går vi fra brutal hjernetrim via hjernedød villmannskjøring, før vi til slutt ender opp i et blinkende japansk stroboskophelvete.
Qvoid
Pris: 14 kr
Type: Universell
Sjanger: Gåteløsing
Utvikler: Gavina Games
Dette er en ikke rent så liten tragedie. Det er et genialt spill som – til tross for strålende anmeldelser – tilsynelatende har falt bort etter lansering og aldri helt fått oppmerksomheten eller salgstallene det fortjener. Kanskje var vi rett og slett for dumme for Qvoid. Uansett hva man måtte ha å si om det, blir man fort enig om én ting – selv den skarpeste kniven i skuffen vil få nok å bryne seg på her.
Se for deg en kube med seks hvite sider på et rutenett. Rutenettet er svart, med unntak av noen farvede ruter. Disse rutene kan «fanges opp» av en side på kuben, og om denne siden så treffer en tilsvarende farvet rute, forsvinner både ruten og den farvede siden for godt. Målet er å gjøre dette til alle de farvede rutene på brettet blir borte.
Det blir mer innviklet enn det, selvfølgelig, men her trenger jeg ikke gå inn på detaljene. Som i de fleste andre gåtespill blir det introdusert nye elementer etterhvert som må tas hensyn til i løsningsforløpet. Du rangeres etter antall flytt du bruker på å løse et brett, med tre stjerner som maks. Gjør du en feil kan du spole tilbake i tid, ett flytt om gangen.
Skaperen er spanjolen Raimon Zamora, en soloutvikler som jobber fra en liten småby i Valencia på drøye ni tusen innbyggere. Dette er hans første kommersielle spill, et faktum som gjør resultatet desto mer imponerende. Alt i spillet, inkludert menyer og brukergrensesnitt, er fullstendig gjennomarbeidet, polert like blankt som lysestakene på julaften.
Qvoid er pent, ryddig, veldesignet – og brutalt vanskelig. Spillets første førtiåtte brett glir glatt gjennom synapsene, men kommer du til verden tre rykker vanskelighetsgraden brått opp. Jeg sto bom fast på første brett her en god stund, før jeg til slutt måtte krype til korset og gjøre det jeg hater aller mest – tenke gjennom ting.
Det jeg endte opp med å gjøre var å først skaffe meg en mental oversikt over sidene på kuben, for deretter å tenke flere steg frem i tid for slik å vite akkurat hvilken side som kom til å peke hvor på et utvalgt tidspunkt. Opplevelsen ble mer håndterlig av dette, om ikke direkte enkel.
Du kan hoppe over brett du sliter med, men har du et fnugg av stolthet i deg bør du heller prøve til du får det til. Løsningen er der alltid, rett foran nesen din. Går det ikke, mangler det enten IQ eller innsats fra din side – det er aldri spillets feil. Det kommuniserer i klartekst alt du trenger å vite til enhver tid. Vissheten om det gjør den høye vanskelighetsgraden lettere å svelge.
Qvoid er nesten irriterende perfekt, og jeg har ingenting å utsette på det bortsett fra perifere ting som musikken (du kan – og bør – spille din egen isteden). Appen er universell, prisen uforskammet rimelig, og de i alt 96 brettene gir deg underholdning i timesvis. Som om ikke det var nok, har Zamora lovet oppdateringer med nye og enda vanskeligere brett i de kommende månedene. Er du overhodet interessert i gåtespill, er dette et spill du må ha – dette er trolig det beste som er å finne på iOS innen sjangeren nå.
9/10
Reckless Getaway
Pris: 21 kr
Type: Universell (finnes også på Android)
Sjanger: Bilspill
Utvikler: Pixelbite
Som jeg var inne på så vidt i min første samleartikkel, er svenskene uforskammet gode på å lage spill. De har det i genene, virker det som, for der vi er redusert til å lage middelmådighet på statsstøtte, kommer det kvalitet på løpende bånd ut av vår nabo i øst. Det gjelder også iOS, hvor svenskene har markert seg med en rekke småsuksesser.
En av disse småsuksessene er Reckless Racing, som kom ut rundt høsttider i fjor. Spillet, laget av svenske Pixelbite Studios, ble møtt med kritikerros og solide salgstall, mye på grunn av den gode og glatte grafikken. Den har de tatt med seg over til «oppfølgeren», som er både kjappere og råere – en galskapens autostrada av kollisjoner og eksplosjoner, perfekt hjernedød og utrolig fengende underholdning.
Reckless Getaway er, som forgjengeren, et enkelt bilspill i fugleperspektiv. Målet er å komme seg fra begynnelse til slutt på en bane fylt med penger, politibiler og en haug med kjøretøy i motsatt retning. Som i de fleste andre bilspill på iOS akselerer kjerra automatisk, det eneste du gjør er å svinge enten til venstre eller høyre, samt bruke små oppgraderinger du finner rundt på banen. Gjennom banene sanker du poeng ved å kjøre farlig og aggressivt, poeng som går med til å tjene opp til fire stjerner.
Konseptet er enkelt, men viser seg bemerkelsesverdig slitesterkt, mye grunnet kløktige designvalg fra utviklernes side. Viktigst er det at du aldri kan mislykkes i ordets rette forstand. Om du kjører ut av veibanen trekkes du i poeng, og hver gang du vraker bilen mister du muligheten til å få en stjerne. Du får klare incentiver for å kjøre bra, altså, men det kommer aldri en «game over»-skjerm til syne.
Nye baner låses opp først når du når en viss mengde stjerner, så det er ofte nødvendig å kjøre samme baner flere ganger for å forbedre prestasjonene dine. Nøkkelen til suksess er som regel å finne den ideelle ruten gjennom banene, baner som gjerne er krydret med ymse hopp og hemmeligheter. Disse er det om å gjøre å treffe flest mulig av for å få høyest mulig poengsum.
Alt det grunnleggende stemmer her: Reckless Getaway ser spektakulært ut, og er forøvrig universelt og akkurat like lekkert på iPad som det er på iPhone. Du kan spille din egen musikk i bakgrunnen (noe som egentlig burde vært pålagt i iOS-spill, om du spør meg), og det er integrert med Game Center slik at du kan konkurrere om poengsum med andre på nettet.
Men det jeg personlig setter aller mest pris på er det lave stressnivået i spillforløpet, anerkjennelsen av at jeg trenger avkobling – eksplosjoner, ikke presisjonsmanøvrer. Den løse, slingrete styringen passer som hånd i hanske med kaoset som foregår på skjermen. Det er rett og slett ren spilleglede, av typen svenskene gang på gang har vist seg så gode på.
8/10
