Så var det over. Ti år med filmer basert på den populære bokserien om trollmannsgutten Harry Potter, og like mange år med videospill sluppet i tandem med filmene. Vemodig er det ikke akkurat, for selv om det har vært noen lyspunkter gjennom årene, har de fleste spillmatiseringene resultert i halvgjorteprodukter.
Samtidig har spillserien eksperimentert med ulike sjangre opp igjennom årene, med både plattform-, mini-, eventyr-, og nå, med disse siste par innslagene, skytespill.
For Harry Potter and the Deathly Hallows Part 2 prøver å etterape spill som Gears of War og Uncharted, med kameraet plassert over skuldra og med horder av fiender som står mellom deg og målet ditt. Med det actionfokuset og krigsstemningen som er i den siste delen av denne oktalogien er egentlig dette ikke en spesielt forferdelig grunnidé. Problemet er bare at utvikleren, EA Bright Light, ikke makter å innfri idéens potensial.
Harry Potter og den Bleke Filmkopien
Harry Potter and the Deathly Hallows Part 2 er, foruten å være en veldig lang spilltittel, siste del i sagaen om Harry Potter. Den onde Voldemort er tilbake og har tatt kontroll over nesten hele det magiske samfunnet. Humlesnurr er borte, og magiverdenen er på randen av en konflikt de etter all sannsynlighet vil tape.
Den eneste som kan stoppe ondskapens fremmarsj er Harry Potter, som sammen med sine to nærmeste venner nå jakter ned Voldermorts sjelefragmenter, også kalt Malacruxer. Om de lykkes kan de endelig gjøre slutt på den mektige trollmannen som aldri vil dø. Handlingen her er identisk med filmen som ruller på kino om dagene, noe som også er lett å merke på spillet.
Presentasjonen av historien legger seg tett opp mot filmen, med noen dialogsekvenser klippet og limt nesten urørt fra kinosalene. Det er kort, kjapt og lite spennende. De finere detaljene uteblir, og det hele fremstår mer som en en hurtigversjon som skal komme seg gjennom mest mulig av filmens plott på kortest mulig tid.
Svært lite av historien blir fortalt gjennom spilling. I stedet blir det meste vist ved hjelp av sekvenser hvor spillet imiterer filmen, uten på langt nær å nå opp til filmens kinematografi eller stemning. Det er vanskelig å skjønne hvem som skal ha et ønske om å se på en blek or kortfattet etterligning av en film som man heller kan se på kino nå og DVD senere.
Harry Potter og de Ubrukte Mulighetene
Under spillets historie vil du få styre forskjellige figurer, antageligvis både for å opprettholde en kontinuitet som stemmer noenlunde overens med filmen, og for å hoppe fra sted til sted uten at Harry Potter selv nødvendigvis alltid må være til stede der det skjer.
Dessverre endrer ikke disse figurhoppene på noe annet enn figurens ytre faktorer. Alle har de samme magiformlene, og alle beveger seg på akkurat lik måte. Det er ganske skuffende at EA Bright Light ikke utnyttet denne åpenbare muligheten til å endre litt på oppsettet og samtidig gi figurene unike trylleformler.
Det hadde heller ikke vært så ille å spille med de samme formlene og figurene om ikke selve spillet hadde føltes så tungt, repeterende og tregt. Du løper stort sett en lang korridor, stopper for å ta dekning når Voldemorts tilhengere, dødseterne, dukker opp, for så å skyte fiendene ned med trylleformler av ymse slag.
Disse trylleformlene virker mer som maskerte skytevåpen enn magiske og forunderlige egenskaper. Du vil lett kunne finne analoger til riflen, maskingeværet, rakettkasteren og sniper-våpenet i arsenalet, skjult bak eksotiske magiske navn slik vi kjenner dem fra bøkene og filmene.
Men selv om det virker som om spillet på død og liv ønsker å være et tredjepersons skytespill, presterer det hverken å bringe noe nytt inn i sjangeren eller å være ett spesielt bra et. Skytefølelsen er svak og de forskjellige formlene mangler en brukbarhet, tyngde og finesse som jeg vanligvis ser i spill av denne typen. Det føles mest ut som du prøver å slenge småstein så hardt du kan mot dødseterene idet de stormer i din retning.
Harry Potter og den Kjedelige Spillbarheten
Det hjelper ikke at det å faktisk spille spillet er like kjedelig som å se maling tørke. Løp, ta dekning, skyt til alle fiendene har besvimt – om og om igjen. Her trengs det ingen planlegging, ingen taktisk vurdering, og ingen meningsfull variasjon. Av og til blir du bedt om å vokte en av dine venner mens de veiver med tryllestaven for å åpne en låst dør, men selv dette blir gjentatt så hyppig at det blir et veldig gjennomskuelig forsøk på å vri litt om på spillflyten, uten at det virker det spøtt.
Det eksisterer kun et par ulike fiendetyper som stikker seg ut fra den ansiktsløse mengden. Disse skiller seg stort sett fra normen ved å tåle mer bank eller ved å skyte sine magiformler fra en lengre avstand, uten at dette påvirker hvordan du spiller spillet i noen stor grad. Når spillet i tillegg anvender en merkelig automatisk siktehjelp, som etter min mening hindrer mer enn den hjelper, begynner listen over irritasjonsmomenter og designproblemer å bli lang.
Sleng på tidvis slitsomt stemmeskuespill som får flere av figurene til å virke som karikaturer av seg selv, samt merkelige animasjoner og halvgjort imitasjon av filmens estetikk, og listen blir snart så lang at vi må begynne å skrive på baksiden av arket.
Konklusjon
Det siste kapittelet i den nesten ti år gamle spillserien avslutter ikke akkurat med et magisk farvel. EA Bright Light har valgt å gå det som kan virke som den trygge ruten, og slenger ut et spill som føyer seg inn i den mest tidsriktige sjangeren av alle: tredjeperons skytespill. Resultatet faller likevel av sopelimen og styrter katastrofalt mot bakken.
I mine øyne virker det som om utvikleren har prøvd å gjenskape det som har fungert i de mest populære spillene fra de siste årene, uten egentlig å forstå hva som gjorde inspirasjonsmaterialet til gode spill. Trege og spenningsløse kamper med utallige fiender, mangel på variasjon og en elendig historieformidling er på toppen av en lang liste med problemer.
Så er det kanskje en god ting at dette blir det siste Harry Potter-spillet basert på filmlisensen. Spillet føyer seg glatt inn i rekken av de mindre heldige av adapsjonene – ikke engang fansen av trollmannen med lynarret i panna vil kunne finne noe spesielt magisk ved dette.
Harry Potter and the Deathly Hallows Part 2 kan kjøpes til Xbox 360, PlayStation 3(testet), Nintendo Wii og PC. Det eksisterer også en egen utgave av spillet til Nintendo DS
