I en verden hvor alt blir større, lengre og mer ekstremt, er det besynderlig hvor sinnrik 15 fattige megabyte kan bli. Det er riktignok en liten stund siden Terraria kom på markedet, men i en hektisk hverdag hender det at slike små sjarmbomber går selv den brede stallen i Gamer.no hus forbi.
Man skal likevel ikke ha hatt øret lenge inntil jernbanen for å få med seg oppmerksomheten denne tittelen har fått på internett, og det er ikke uten grunn. Terraria er, til tross for sin beskjedne størrelse og uslepne utseende, intet mindre enn et spill som representerer starten på noe nytt i spillbransjen.
I begynnelsen var der ingenting
Det er veldig enkelt å beskrive Terraria ved å referere til et annet spill. Det er helt tydelig at spillet er inspirert av og basert på den svenske enmannssuksessen Minecraft. Terraria er på mange måter det samme spillet, satt i en sidescrollende 2D-verden.
Disse spillene og suksessen deres baner vei for en helt ny retning i spill. Helt essensielt for opplevelsen er evnen til og ønsket om å skape noe. Dette er ikke unikt i seg selv, da mange spill har flere skapende elementer innebygd. Det som gjør spill som Minecraft og Terraria spesielle er at hele spillopplevelsen roterer rundt akkurat denne skapetrangen. Skap for å skape – verken mer eller mindre.
For de uinvidde er det verdt å nevne at Terraria fungerer ved at man samler inn ulike materialer og bearbeider demfor å produsere ting man kan bruke på spillfiguren eller bostedet sitt. Du bør nemlig bygge deg en eller annen form for bolig eller krypinn som benyttes når natten faller på. På den mørke siden av døgnet kommer nemlig verdens mange monstre og udyr frem, og før du får laget deg noen ordentlige våpen, er det like greit å barrikadere seg i huset sitt når natten faller på.
Jeger- og samlersamfunn
Vi skal tilbake til det primitive samfunnet hvor mannen/kvinnen er sin egen lykkes smed. Du starter ut med kun det mest essensielle utstyret, og begynner straks å kappe ned trær, hugge ut stein og samle dette i den tilsynelatende enorme ryggsekken. Når kvelden kommer, er det på tide å komme seg hjem for å bruke alt man har samlet i løpet av dagen, mens zombier og flyvende øyne står på trammen og vil inn.
Jeg må si meg imponert over hvor mye man faktisk kan lage i spillet. Trær blir til senger, bord, dører og lignende. Sand blir til glass, og glass blir til vinduer. Lager du deg en liten smie med ambolt og støpeovn, kan du saktens begynne å lage rustninger og våpen også. Å anskaffe seg bedre våpen gjør det lettere å være ute om natten, men for å få materialene til dette må man gjerne lete dypt i verdens avgrunner. På disse plassene er monstrene mange, men de potensielle skattene mer dyrebare.
Terraria er egentlig ganske infantilt og ikke spesielt morsomt som et actionspill, og det er nok få som går ut og slakter ned monstre kun for å gjøre det. De ulike monstrene er mer et slags hinder for å få tak i de materialene man ønsker seg – for eksempel for å bygge seg et slott.
Realt flerspillersegment
Det som er virkelig morsomt med spillet er at du kan spille dette sammen med flere andre. Du kan når som helst invitere andre spillere til din verden, og disse kan interagere med det du har skapt eller lagd. Som i de fleste andre spill er samarbeid med andre spillere ofte mye mer givende enn å spille alene.
Terraria pløyer som tidligere nevnt en grunn som er ganske så jomfruelig. LittleBigPlanet-spillene til Playstation 3 handler også om å skape ting sammen med andre, men her er det fysiske aspektet med tanke på spillenes plattformelementer langt mer sentrale. Hadde man ikke kunne laget og bygget ting i Terraria, ville spillet mest sannsynlig vært nitrist.
Det er riktignok både forskjellige våpen- og fiendetyper i spillet, men det er den distinkte og stilfulle grafikken som i stor grad setter begrensninger på hvor moro monsterjakt egentlig kan være i lengden. Det er jakten på nye materialer som hele tiden står i fokus.
Et utseende på godt og vondt
Den noe gammeldagse og firkantete grafikken erdet som gir spillet sjarm, men også dets største begrensning. Når man skaper noe, ønsker man alltid enten å vise dette frem til andre, eller å beskue det selv i all sin prakt. Jeg synes at Minecraft får til dette bedre enn Terraria, men det er noe som helt og holdent tilfaller designvalget. Store, prangende og imponerende skaperverk egner seg som dere kanskje forstår best i tre dimensjoner, og det er derfor lettere å la seg imponere av det folkene som virkelig trår til i Minecraft får til.
Spillområdet kan bli riktig så flott i Terraria også, ettersom man for eksempel kan lage bakgrunner til byggverkene sine. Man får likevel ikke gjort så veldig mye med landskapene, og begrensningene ligger da latent i valget av 2D-grafikk.
Jeg tror nok Terraria kunne tjent på å ha en bedre grafisk side, til tross for at dette nok hadde gått på bekostning av sjarmen. Man skal huske på at det er et spill uten historie og mellomsekvenser, uten imponerende spillområder, samt begrenset tilfredsstillelse rent spillmekanisk. Det er innsamlingen, bearbeidelsen og byggingen som står i fokus – det å lage noe og vise det frem for seg selv og andre.
Konklusjon
Terraria er enklest forklart som en 2D-versjon av den flotte skaperspillet Minecraft. Spillopplevelsen roterer rundt det å samle inn råvarer og bruke disse til å skape seg bedre våpen og utstyr, samt å bygge imponerende byggver. Dette kan være både borger og hulesystemer.
Spillet representerer en retning innenfor spillutviklingen som er relativt ny, og man skal huske på at denne type spill slett ikke er for alle. Dette er et spill for de som liker å være kreative og ikke behøver en spillhistorie med stemmeskuespill, videoer og lignende.
Mange vil nok bli forstyrret av den primitive grafikken eller den tilsynelatende mangelen på mål og mening mens man spiller. Terraria er en lek som egner seg best sammen med venner, og man kan sitte og fjase med det i time etter time. Det representerer en ny retning og et nytt idègrunnlag i spillbransjen, og jeg gleder meg allerede til å se hvor dette bærer hen.
