Av og til tar jeg meg selv i å lure på hva som egentlig foregår inne i skolten på medlemmene av spillutvikleren Double Fine. Hvordan i huleste klarer de, gang på gang, å finne på disse merkelige spillkonseptene som likevel greier å appellere? Costume Quest fra i fjor lot deg styre en liten snørrunge på halloween i et smått sjarmerende østlig rollespill og Stacking tok inspirasjon fra russiske Matryoshka-figurer og formet et alternativt gåteløsning-spill.
Denne gangen utforsker kultutvikleren tårnforsvar-sjangeren med et hint av tredjepersons skytespill i Trenched – et spill der du styrer din egen mobile skyttergrav mens du forsvarer deg mot horder av monstre som kommer i bølge etter bølge.
En annen type krigføring
Allerede her begynner det å bli litt søkt. Mobile skytegraver? Ja, i Trenched sitt univers er soldatene på slagmarken stasjonert på mobile skyttergraver som har alt man trenger til enhver tid. Skyttergravene er store mekaniske beist som minner mye om såkalte «mechs». Ammunisjon, latrine og andre behov er allerede sørget for, så soldaten kan konsentrere seg om sin designerte oppgave.
Oppgaven er å forsvare en struktur med alle tilgjengelige ressurser fra mobben av monstre som kalles «Monovisions». Som soldat er det din oppgave å sørge for at de regelmessige monsterbølgene, som ofte kan komme fra flere kanter, ikke klarer å skade strukturen. Dette gjør du ved å plassere forsvarstårn strategisk i omgivelsene samtidig som du kan gå mer direkte til verks og plaffe ned Mono-monstrene med den mobile skyttergravens eget våpenarsenal.
De døde monstrene lekker av skrapdeler som du kan samle opp og bruke til å oppgradere – eller kjøpe nye – forsvarstårn. Innsamlingen av skrapdeler føles ofte litt slitsom og stressende, siden skyttergraven er ganske treg til beins og du kun har få sekunder på deg mellom hver nye monsterbølge. Noen fiender legger også igjen esker med gjenstander, for eksempel et nytt våpen eller en flunkende ny hatt til soldaten.
Hatt- og våpenskifte
Spillet låner litt fra Team Fortress 2 og lar deg bestemme hodeplagg og antrekk for soldaten. Disse plaggene endrer ikke på annet enn utseende og føles egentlig ganske overflødige, særlig sammenlignet med betydningen de ulike våpnene har.
Valget av våpen er selve nøkkelen til suksess i Trenched. Mellom hvert oppdrag befinner du deg på en båt hvor du kan endre på skyttergravens våpen, panser og mulige forsvarstårn. Panseret du velger å bruke på skyttergraven vil bestemme hvilke typer våpen og forsvarstårn du kan ta med deg ute i felten. Det finnes utallige våpen, deler og forsvarstårn, og mot slutten av spillet vil du ha mer en nok alternativer.
Det blir nødvendig å endre på oppsettet til skyttergraven før hvert oppdrag, siden monstrene har forskjellige styrker og svakheter. Noen våpen og tårn duger best mot flyvende monstre, mens en annen type tårn gjør at monstre innen en viss radius beveger seg saktere. Heldigvis gir spillet deg et lite hint om hva du kan vente deg av monstertyper før hvert oppdrag, så du stiller sjelden med helt feil utrustning.
Spillet byr også på et par sjefskamper som snur litt rundt på formelen. I stedet for å forsvare en struktur skal du i disse kampene sende alt du har av kuler og krutt mot en skapning flere ganger din egen størrelse. Det kan være godt med litt variasjon, men sjefskampene byr på lite mer enn å fungere som en tydelig slutt på hvert kapittel, og går veldig fort tom for egenverdi. Spillet er helt klart utviklet mer med tanke på forsvarstaktikk en angrepstaktikk, noe som gjør de vanlige oppdragene mer spennende enn sjefskampene.
Tenk først, skyt etterpå
Da er det herlig at de vanlige oppdragene byr på helt andre prøvelser. Balansegangen mellom tårnforsvar-sjangeren og tredjepersons-sjangeren er svært tilfredsstillende og lar deg spille spillet på den måten du selv ønsker. Er du mest glad i å sette opp taktiske løsninger kan du fokusere mest på det, men om du ønsker å gå bananas med våpnene kan du, til en viss grad, også gjøre det. Det er opp til deg. Likevel tjener du aller mest på å ha en god balanse mellom de to elementene i stedet for å dedikere deg helt til bare én.
Alt er likevel ikke fryd og gammen. Styringen av den mobile skyttergraven føles ikke nødvendigvis tung slik man kanskje forventer, men mer som å løpe i sirup. Noen av grunnene til dette er greie og forståelige – som at man ved å bytte panser ofrer hastighet for å bli mer durabel – men selv med de lettere panserutgavene føltes bevegelsen mer treg enn nødvendig. Skytingen føles heldigvis bedre, og de ulike våpentypene gjør at man må angripe situasjoner på forskjellige måter.
Slenger vi flerspillerdelen oppå dette lasset begynner det hele å bli enda mer interessant. Du kan spille med venner, eller tilfeldige fremmede på Xbox Live. Dette endrer dynamikken i forsvarskampene betraktelig og det er svært moro å jobbe sammen om å beskytte seg mot monsterbølgene. Særlig om du og dine opp til fire medspillere får lagt en god slagplan i forkant av oppdraget.
Hvem trenger vel en historie?
Nå har du kanskje lagt merke til at jeg enda ikke har skrevet noe om historien i Trenched. Det er rett og slett fordi historien ikke er så viktig. Den fungerer mer som en dårlig unnskyldning for å sende deg fra oppdrag til oppdrag.
Bakgrunnen for spillets konflikt er et ukjent radiosignal, kun kjent som «The Broadcast». De fleste som hørte dette signalet døde på flekken, men to krigsveteraner endte i stedet opp med å bli superintelligente. Det hele ender i en konflikt mellom disse to geniene, hvor den ene blir gal og ønsker å ta over verden mens den andre, som du selvfølgelig jobber under, vil gjøre alt han kan for å stoppe galningen. Kjedelig, platt, klisjéfylt.
Humoren vi kjenner fra andre Double Fine-titler er til stede gjennom godt skrevne våpenbeskrivelser og småmorsomme kommentarer på lasteskjermene. Utover dette har spillet kun korte dialogsekvenser som ikke utdyper historien, men som heller fungerer som et middel for å introdusere nye spillelementer, for eksempel en ny fiendetype.
Spillets visuelle stil skinner gjennom med sitt tegneserieaktige utseende og stiliserte figurer. Krigslandskapene er tørre og brune, mens monstrene som kommer på rekke å rad er ikledd en lett gjenkjennelig blåfarge. Stilen passer godt og er med på å definere spillet i kontrast til andre spill med mer realistiske undertoner. Lyden er derimot veldig intetsigende. Stemmeskuespillet er helt greit, men uansett hvor mye jeg prøver makter jeg ikke å huske en eneste låt fra lydsporet.
Konklusjon
Double Fine har med Trenched lykkes i å blande tårnforsvar-sjangeren og tredjepersons skytespill – to sjangre som man kanskje ikke skulle tro passet sammen. Tilfredsstillelsen av å sette opp en tårnkombinasjon som flerrer gjennom fienden som en varm kniv i smør er fantastisk, selv om styringen av den mobile skyttergraven ikke er perfekt.
En platt historie og unødvendige sjefskamper ødelegger for flyten, og et intetsigende lydspor tilføyer så å si ingenting til spillet bortsett fra trommevirvler i militærstil. Den visuelle stilen er sjarmerende og minimalistisk nok til å ikke føles masete.
For å få mest mulig ut av spillet lønner det seg å finne en fast gjeng å spille med. Flerspillerdelen tilføyer spillet en levetid som strekker seg langt utover de få timene det tar å gjøre alle oppdragene. Dessverre er det lite utfordring i å gå tilbake til begynnelsen igjen, siden våpnene du får tilgang på senere i spillet blir for gode for de tidlige oppdragene.
Med Trenched fortsetter Double Fine trenden de har hatt i det siste med å gi ut alternative spilltitler med noen svakheter, men ender opp med å bli litt bedre enn de tidligere titlene. Spillet er unektelig moro hele veien, fra du sitter med spaken i hendene og stresser med å sette opp en god tårnkombinasjon, til du har fyrt av ditt siste skudd fra den mobile skyttergraven.
Trenched er kun i salg via Xbox Live Marketplace.
