LOS ANGELES (Gamer.no): Nintendo fortsetter å innovere. Det vil si, de prøver i hvert fall. Hvordan Wii U blir når hjemmekonsollen er klar for lansering neste år, er det vanskelig å spå. Likevel, kontrollen åpner for nye muligheter. Dette er en slags hybrid mellom en iPad, en bærbar konsoll og en tradisjonell håndkontroll, med en skjerm på 6,2 tommer bygget inn i seg. Oppmerksomheten rundt Wii U er enorm her på E3, og nå har Gamer.no endelig fått prøvekjøre selv.
Lettvekter
Det første som slo meg da jeg fikk mine klamme hender rundt kontrolleren, er hvor lett den er. Den er faktisk ikke mye tyngre en enn klassisk Wii-mote, og det er i seg selv oppsiktsvekkende. Den er behagelig å holde i hendene, men samtidig gir lettheten et noe billig preg – et leketøy, kjøpt på Brio. Det glemmer man imidlertid fort når man setter i gang med prototypspillene.
Men la oss bli ferdig med designet først. Selv om den ser stor ut er alle knapper og spaker lette å nå – det er ikke noe du tenker på, det er øyeblikkelig automatikk. Selv avtrekkerne under kontrollen virker å sitte akkurat der de skal, i hvert fall for mine vakre lanker. Den største utfordringen, slik jeg ser det, ligger i styrespakene. Plasseringen virker en smule rar, der de ligger i vater helt øverst på hver sin side av skjermen. Dessuten er jeg usikker på hvor godt svette fingrer vil sitte på spakene, de er litt vel glatte i sin nåværende form.
Les også: Vi har prøvd PlayStation Vita
Nå er det slik at Nintendo ikke har noen reelle spill å vise frem enda, det vi fikk se var i hvert fall prototyper på hva japanerne ser for seg med tanke på muligheter og potensial. Vår første test var faktisk litt retro. Firespiller New Super Mario Bros. var moro og lekkert, men ikke noe mer. Dette har vi jo sett før, med unntak av langt mer innbydende oppløsning på det visuelle. Uansett viser dette hvordan Nintendo tenker bakoverkompabilitet. Vi spilte med Wii-moten, og det ønsker konsollmakeren at vi skal fortsette med.
Testen etterpå var egentlig litt kjedelig. Vi fikk se teknologidemoen med fuglen igjen, den som ble vist på pressekonferansen. Det eneste som ble demonstrert her var hvordan du kan bruke kontrolleren til å navigere miljøet rundt deg – miljø som ikke vises på TV-en. Akkurat det byr jo på mange muligheter gameplaymessig. Det virker som det er begrensninger 180 grader, både vertikalt og horisontalt. Dermed kan du ikke se bak deg, det kunne jo vært kult i for eksempel grøssespill.
Skjoldhelt
Neste prototype ut var et spill der du bruker kontrollen som et slags skjold mot det som foregår på TV-skjermen. Her blir du skutt på av pirater på det åpne hav med sugekopppiler, av en eller annen grunn. Jobben din er å fange disse pilene på kontrollskjermen din, som med et skjold. Pilene kan komme fra fire retninger. Rett frem, opp, høyre og venstre.
Det i seg selv er kanskje ikke så interessant, men man blander blokkeringen med et slags rytmespill. Dermed får man et ekstra element, noe som minner om dansing. Her må du høre på musikken og instruksjonene, og blokke piler etter tur fra ulike retningen før du avslutter med å kaste dem i bakken. Mot slutten av brettet kan du selv angripe ved å riste kontrolleren som en gal, gjerne gjennom å danse en skikkelig twist.
Akkurat der og da var jeg ikke overvettes glad for å ha hundre svette nerder som publikum rundt meg – flere med fotoapparat som blinket og TV-kameraer som var i opptak. Men, jeg kom meg over det også.
Testen ble konkludert ved at jeg spilte litt New Super Mario Bros. igjen, denne gangen utelukkende på kontrollskjermen. Da fikk jeg studere hvor krystallklar denne skjermen er, lysstyrken gir et herlig og friskt bilde. Det var her jeg ble mest oppslukt, mest borte – jeg forsvant tilbake til mine spillrøtter. Akkurat det er positivt, men det sier kanskje litt om at Nintendo fortsatt har en vei å gå for å vise hva Wii U virkelig kan med tanke på nyskaping. Ja, man kan spille et pent Super Mario på kontrolleren, hvis andre skal se på TV, men den nyvinningen i seg selv er ikke nok om konsollen skal ta verden med storm.
Les også: Kinect styrer Xbox 360s fremtid
Likevel, det er herlig å tenke på at man skal kunne fortsette spill øyeblikkelig på håndkontrolleren om man må oppgi TV-apparatet til andre. Det gir en annen frihet, og et mer intimt forhold til konsollen. En konsoll som foreløpig glimrer i anonymitet på E3. Det er nemlig kontrollen som er den store stjernen, hovedrollehaveren som Nintendo ønsker å fronte på denne messen.
Konklusjon
Jeg erklærte meg som optimist etter Nintendos pressekonferanse tidligere denne uken. Selv om ambisjonene er skyhøye, og mange av målene helt i det blå, våger i hvert fall japanerne å innovere. Etter å ha testet Wii U, nærmere bestemt skjermkontrollen, er jeg fortsatt overbevist at muligheten for suksess er store – kombinert med skikkelig tredjepartsstøtte og en fullblods satsing på nettstøtte.
Som vanlig er det spillene som må definere hva slags konsoll dette blir. Nintendo gir nå utviklerne mulighetene til å være kreative på en helt ny måte, så får vi se hvilke utslag det gir seg. Titler av type Wii Sports vil nemlig ikke selge denne konsollen i stor grad, man må makte å se forbi gimmickeriet også. Mitt tips er å skape storhet i detaljene, la kontrolleren spille en birolle der det virkelig passer seg – da kan vi få mange minneverdige øyeblikk med underfundige Wii U.
Les alt fra verdens største spillmesse på vår fyldige E3-seksjon her på Gamer.no!
