La meg innrømme det med en gang: Når det gjelder spill, er jeg en fyr som «hopper i det», og hvis strategien ikke fungerer, hurtiglaster jeg siste lagringspunkt, eller håper på at siste sjekkpunkt ikke er alt for langt unna. Dette er en vane jeg har måttet kvitte meg med de siste dagene.
Hamilton’s Great Adventure er nemlig ikke et spill man kan la være å ta seg god tid med. Man kan naturligvis prøve, men det vil som regel virke mot sin hensikt – vår stakkars helt vil bli stående fast på en ensom treplanke i ingenmannsland, og tiden vi prøvde å spare går bort til å begynne forfra.
Bestefars røverhistorier
Som navnet tilsier, handler Hamilton’s Great Adventure om eventyreren Hamiltons ungdommelige eskapader. Han har nå blitt gammel, og har satt av en kveld med sitt barnebarn for å fortelle om eventyrene sine. Disse er naturligvis like klisjefylte som enhver bestefars røverhistorier. Hamilton arbeider for en tilsynelatende smågal, men godsinnet professor, om å finne en tapt sivilisasjon. Noen kjeltringer har stjålet en del fra en maskin tilknyttet det tapte folkeslaget, og det er Hamiltons jobb å finne frem til deres kontinent – som naturligvis har gått tapt, det også.
Denne oppgaven tar oss gjennom et antall livsfarlige hinderløyper på verdens mest bortgjemte steder – fra tropiske jungelmiljø til toppen av Himalaya. Med på laget har vi fuglen Sasha, som viser seg å være særdeles nyttig hvis man er i jungelknipe.
Prinsippene i spillet er egentlig fryktelig enkle. Hvert brett består av firkantede ruter, omtrent som i et brettspill. Hamilton har i utgangspunktet fire egenskaper: Han kan flytte seg til venstre, høyre, rett frem og bakover. Trass i å være en erfaren jungeleventyrer, er han svært lite spenstig, med mindre han treffer en utskytningsrampe. Etter hvert i spillet dukker det opp forskjellige typer dingser, som for eksempel en kikkert som viser hvor det er trygt å gå. Denne tar dessverre noen ganger helt feil når det gjelder løsningen av brettet, så den ble lagt tilbake i lommen for godt.
Hovedoppdraget er derfor å finne riktig rute for Hamilton, noe som til å begynne med virker veldig enkelt, men raskt blir vanskeligere. Det vanligste hinderet vi kommer utfor er treplanker som raser sammen etter at vi har stått på dem én gang – i noen tilfeller to. Ofte er hele brettet lagt opp slik at bare én rute vil bringe oss til mål, og dårlig planlegging kan fort føre til at man blir stående på en enslig, flyvende planke, uten andre alternativer enn å begynne på nytt.
Helikopterfisk og stenmonstre
I tillegg blir vi utsatt for en mengde hindre av forskjellige slag. Dører som må åpnes, kvikksand, morderiske lemen, rullende tønner, «samlebånd» i form av akvadukter, zombie-aktige voktere, vandrende stenmonstre og helikopterfisk, er bare en liten del av det vi kommer utfor. Stort sett følger disse fastlagte ruter, og selv vokterene, som følger etter spillfiguren, nærmer seg i et relativt forutsigbart mønster. Alle bevegelige fiender kan distraheres eller settes ut av spill av fuglen Sasha, og er vi kreative, kan vi av og til også kvitte oss med dem for godt gjennom å utsette dem for andre hindre.
Sasha er, som sagt, en særdeles nyttig fugl. Ikke bare kan hun distrahere monstre, men hun kan også aktivere brytere for å fjerne hindre. I tillegg kan hun samle opp magisk støv, som trengs for å bruke spesialegenskaper. Til tider gikk jeg riktignok litt lei av å fly rundt for å samle opp dette støvet, særlig siden jeg i praksis benyttet disse spesialegenskapene svært sjeldent. Men det er ingen tvil om at Sasha fungerer svært godt som en variasjon i gameplay, og noen av de mer kompliserte og actionfylte kombinasjonene av deaktivering av hindre, distrahering av monstre, og Hamilton som samtidig må bevege seg gjennom løypen, er direkte kostelige.
Som alle eventyrere, er naturligvis Hamilton glad i dyrebare metaller. Rundt om på brettene finner vi sølv- og gullmynter, samt diamanter. Å få tak i alle disse er ofte vel så viktig som å klare å komme seg i mål. Noen brett er særdeles enkle hvis man ikke bryr seg om å samle opp alle skattene, men ofte veldig kompliserte hvis man vil fullføre alt. Særlig noen av ekstrabrettene, som man låser opp ved å fullføre hovedhistorien, er lagt opp på særdeles intrikate måter, dersom man ønsker en full skattesekk.
Denne valgfriheten fungerer egentlig ganske godt – jeg ble selv tatt av basillen, og startet ofte brettet på nytt hvis det gikk opp for meg at jeg manglet en eneste sølvmynt. Ofte er skattsamlingen og letingen etter ruten til mål en og samme sak, men ved flere anledninger har man mulighet til å velge hvorvidt man vil fullføre alt, eller gå rett til mål. Fint for dem som bare vil komme seg gjennom, og til tider frustrerende for perfeksjonistene blant oss.
Små irritasjonsmomenter
Under letingen etter den optimale ruten, er det noen små irritasjonskilder. Disse klarer ikke å ødelegge opplevelsen, men er tydelig merkbare. Det første er kameraføringen. Denne gjøres nesten utelukkende ved hjelp av tastaturet, mens vi styrer Sasha med musen. Vi kan dreie kameraet omtrent nitti grader i hver retning ved hjelp av tastaturet, og flytte frem og tilbake ved å flytte musen til kantene av skjermen. Men i det øyeblikket vi flytter musen tilbake, eller slipper dreietasten, spretter alt tilbake til originaltilstanden. Dette kan være veldig frustrerende hvis vi prøver å gi Sasha ordre om å samle støv helt i kanten av skjermbildet, og enda mer frustrerende hvis vi står plassert slik at det er vanskelig å se hva som befinner seg rundt et hjørne eller bak et hinder. Heldigvis er det mulig å zoome ganske langt ut, og til sist lærer man seg å leve med hvordan kameraet fungerer – men her kunne utvikleren gjort en langt bedre jobb.
I tillegg skulle jeg gjerne ha sett at spillet hadde sjekkpunkter underveis i brettene, eller eventuelt mulighet til å lagre spillet. På enkelte lange brett kan man fort bli stående igjen på en stolpe, uten bevegelsesmuligheter, rett før mål. Å starte forfra hver gang dette skjer, kan mildt sagt være irriterende. Jeg kan riktignok forstå at sjekkpunkter ville være vanskelige – noen ganger kan et lite gjennomtenkt trekk helt i begynnelsen av brettet skape følger som først kommer til syne langt senere. Og lagring ville kanskje ha gjort spillet alt for enkelt. Jeg lot meg likevel noen ganger irritere over dette, og skulle gjerne ha sett en eller annen måte å løse problemet på.
Konklusjon
Fatshark har med Hamilton’s Great Adventure skiftet beite fra skytespill til gåteløsnings- og plattformspill, og denne jobben har de gjort godt. Trass i en klisjefylt historie, småproblemer med kameraføringen og litt for mange situasjoner hvor jeg kunne ha ønsket meg sjekkpunkter eller mulighet for lagring, er Hamiltons røverhistorier svært underholdende.
Brettdesignet er i all hovedsak veldig godt, og her må man tenke seg nøye gjennom hva man vil gjøre, hvis ikke planen er å bli stående fast på en svevende treplanke. Samarbeidet mellom Hamilton og fuglen Sasha fungerer glimrende, og gir god variasjon til et spill som ellers består av å flytte figuren vår i én av fire retninger. Ved å åpne porter, deaktivere feller og distrahere fiender, er Sasha definitivt en nyttig kompanjong.
Totalt sett fremstår Hamilton’s Great Adventure som et friskt pust i sjangeren, og gir mange timers god underholdning, frustrasjon og aha-opplevelser. Det er lenge siden jeg har følt meg like dum som under dette spillet – men den følelsen veies opp av alle de gangene jeg endelig så en løsning etter å ha prøvet og feilet en stund. Spillet er på ingen måte for vanskelig, men det krever at man setter seg ned og planlegger hva man skal gjøre. Hvis ikke vil både spilleren og Hamilton bli sittende fast, på ubestemt tid.
