LEGO-spillene begynner etter hvert å bli mange nå. Traveller’s Tales hadde stor suksess med LEGO: Star Wars, og har senere servert oss samme oppskrift basert på blant annet Indiana Jones, Batman og Harry Potter. Nå skal en ny, tung merkevare i ilden: Disney’s Pirates of the Caribbean. Tidligere spill basert på filmene med den karismatiske sjørøveren Jack Sparrow har ikke akkurat tatt anmeldere med storm, dermed satser man på en oppskrift som har vist seg å fungere tidligere – digitale LEGO-klosser!
Kreativ gjennomgang
Spillet er løst basert på de tre filmene som har kommet så langt, samt den nye On Stranger Tides. Hver film har ulike kapitler du spiller igjennom, og totalpakka blir ganske så fyldig. Gjenkjennelsesfaktoren er også kjærkommen om du har sett filmene, og TT Games har forsøkt å vinkle nøkkeløyeblikkene med en frisk humor. Siden ingen prater er dette stort sett basert på kroppsspråk og situasjonskomedie, noe som passer formatet bra.
Det er også imponerende hvor godt man har fått frem personlighetene til de mange figurene, da først og fremst den meget eksentriske piraten Jack Sparrow. Selv om man følger en historie som drives av mellomsekvenser kan antall LEGO-figurer bli lett forvirrende. Man lesser liksom på i så stor grad at fokuset blir litt uskarpt innimellom. Paradoksalt nok er dette også en styrke for spillet, for brettene kan endre seg radikalt avhengig av hvilke figurer du har kontroll over.
LEGO: Pirates of the Caribbeans brett er nemlig sterkt knyttet opp mot figurene. Flere av oppgavene er helt avhengig at du har den riktige LEGO-figuren tilgjengelig. Eksempler her er en hund som kan grave, en fyr som kan komme seg gjennom trange ganger, eller en som kan sprenge visse objekter bort – for så å åpne nye muligheter. Det er ikke alle disse som må brukes ved første gjennomspilling, men for perfeksjonistene blir det jo aktuelt å spille gjennom flere ganger for å klare spillet 100 prosent.
De moderne LEGO-spillene har alltid vært et mekka for perfeksjonisten, han som skal finne absolutt alt av interesse på hvert eneste brett. Dette er både spennende og tidkrevende og krever iherdig innsats fra spilleren, her er det nemlig så mye innhold i form av LEGO-knotter og annet ræl at man nærmest aldri ser enden på visa. Her må det settes av mange timer for å renske opp i de fire ulike «filmene».
De fleste vil nok fokusere på å spille gjennom historien i første omgang, men også her vil man merke at det hele går litt mindre på autopilot enn tidligere – samtidig som at noen brett er ganske så elleville.
Mer tankevirksomhet
Jeg opplever det i hvert fall slik at fokuset på gåter er større denne gangen, og den utviklingen hilser jeg velkommen! Brettene er mer enn å samle knotter og at begge figurene står på et par sirkler for at en dør skal åpne seg. For å klare brasene må du løse langt mer omfattende gåter, som gjerne kan spenne over hele brett – i lufta, på jorda, under bakken og i vannet med. Dermed blir dybden, bokstavelig talt, på de ulike brettene bedre enn i flere av forgjengerne. Selv om det er veldig mye reprise i grunnmuren, tennes LEGO-gnisten på ny.
Jeg liker også flere av actionsekvensene i spillet, som inviterer til gåteløsning i samme slengen. Én av disse er at begge figurene må rulle rundt i bur laget av ben, i et miljø som selvsagt er spesialtilpasset den slags. Da får vi en herlig temposkifte, og en annen glede ved bare å rase rundt omkring. Her kunne nok de fysiske gåtene vært noe mer gjennomtenkt, men moro er det lell.
Med det samme vi er inne på mysterier, må vi ikke glemme Jack Sparrows kompass. Det peker jo hele tiden mot det Jack aller mest ønsker seg, og det viser seg å være ganske mye i dette spillet. Bruken av kompasset er et minispill i seg selv, og du kan følge sporene til en rød X, der skatten skjuler seg. Ikke veldig revolusjonerende, men en fin liten avveksling fra det øvrige gameplayet.
Slike detaljer, og all gåteløsningen, går imidlertid litt på bekostning av plattformelementene. De virker noe dummet ned, og ikke så kritiske for at du skal være god i spillet. Det er blant annet vanskeligere å falle i «døden» i LEGO: Pirates of the Caribbean, slik at man heller kan bruke hjernen på andre ting.
Alle disse gåtene og minioppgavene gjør spillet attraktivt å spille alene, men det er åpenbart en tittel som er skapt med samarbeid i tankene. Dette blir nemlig ekstra morsomt når man er to om beinet, og når man jobber samme og klarer brasene er LEGO: Pirates of the Caribbean unektelig underholdende. Spillet er fortsatt en flott opplevelse å dele med den yngre garde, men legg merke til at dette spillet er noen hakk skumlere enn sine forgjengere.
Visuelt er Jack Sparrows LEGO-eventyr det fremste vi har sett fra Traveller’s Tales, rent teknisk. Den aktive bruken av lys og skygger er fremragende, selv om brettdesignerne skjuler det faktumet en smule ved å bruke et mylder av mørke brett – både over og under vann. Animasjonene på hovedpersonene er herlig, og det må den være i et spill der kroppsspråket er såpass sentralt for å få frem humoren. Tittelen skal også ha skryt for god bruk av den originale musikken, men her får man jo kvalitet i bøtter og spann helt gratis.
Konklusjon
Jeg forstår at det begynner å bli utfordrende for Traveller’s Tales å lage lisensspill basert på LEGO-konseptet, og det merkes stedvis i LEGO: Pirates of the Caribbean. Vi har sett en god del av innholdet flere ganger tidligere. Likevel makter spillet å holde seg så noenlunde friskt. Gåteløsningen er mer fornøyelig, mer omfattende og kommer med hyppigere mellomrom. Det har blitt mer utfordrende å klare brettene i historiedelen enn tidligere.
Videre er dybden for perfeksjonistene god, her har du masse ekstrainnhold du kan kose deg med om du bruker alle figurene og utforsker skikkelig når du spiller gjennom brett for andre og tredje gang. Alt er svøpt i teknisk solid grafikk og omhyllet av et lydbilde som fremhever Jack Sparrow og vennene hans på en flott måte. Så er det bare å håpe på at Johnny Depp gjør en like god figur i den neste filmen, som er rett rundt hjørnet.
