For tiden gir vi ut en artikkelserie som tar for seg de fem beste spillene i de ulike spillsjangrene. De siste par ukene har vi vært innom strategisjangeren, skytespill i førsteperson, og i tredjeperson. Denne uken har vi valgt å ta for oss den svært så mangfoldige rollespillsjangeren.
Dette er en sjanger som har utviklet seg i flere forskjellige retninger de siste årene – noen spill fokuserer på figurbygging med nummer og tall, mens andre lar deg bestemme rollefigurens karakterer gjennom dialog og valg. Her har vi samlet de fem rollespillene vi mener er de mest eksemplariske på markedet akkurat nå, og du vil derfor ikke se velkjente travere på denne listen.
Mass Effect 2
BioWare startet spillåret i fjor med et smell av en stortittel som ved årets slutt fremdeles var blant våre favoritter. Mass Effect 2 fortsetter sagaen om kommandør Shepards kamp mot den truende Reaper-rasen, og byr på en spennende historie med et fargerikt figurgalleri i det som utvilsomt er et av spillmediets mest detaljerte univers. Spillet tar et dristig valg i å strømlinjeforme flere av de underliggende systemene, men blir et mye bedre skytespill som resultat. Dybden ligger istedet i de utallige konsekvensfulle dialogvalgene som gjør at hver enkelt spillers historie varierer i stor grad – og har du også spilt gjennom det første Mass Effect tidligere vil valgene du tok der også reflekteres i oppfølgeren.
Fra anmeldelsen på Gamer.no:
– Det er ikke veldig mange spill som gir deg valgmuligheter som faktisk betyr noe, som faktisk får deg til å tenke over hva du er i ferd med å gjøre. Mass Effect 2 er et slikt spill – det henvender seg til deg helt fra starten og suger deg inn med hud og hår. Dette er et science fiction-epos av de sjeldne. En perle når det kommer til historiefortelling, stemmeskuespill og konsekvenstenking.
- Les mer om Mass Effect 2(Xbox 360/PC)
- Les mer om Mass Effect 2(PS3)
- Les også: Demo og ny Mass Effect 2-utvidelse
- Se også: Trailer for Mass Effect 2 til PS3
Divinity II: The Dragon Knight Saga
Denne fantasy-tunge rollespillpakken består av Divinity II: Ego Draconis og utvidelsespakken Flames of Vengance, som mellom seg byr på flere titalls kvalitetstimer. Utforsk den åpne verdenen Rivellon med sine mange raser og ruiner og ta til skyene som drage og fly høyt over de åpne landskapene i Ego Draconis, før du i Flames of Vengance får konsentrere deg om et ikke-lineært eventyr i et lukket men detaljert bymiljø. Spillet sier nei takk til terningkasting, og går heller for et mer direkte kampsystem der intens museklikking iblandet et par taktiske tastetrykk brøyter vei gjennom mengden av monstre.
Fra anmeldelsen på Gamer.no:
– Utviklernes gode fantasi gjør også utforskingen mer spennende enn i mange andre spill, fordi du stadig kommer over merkelige og uventede ting på din reise. Disse gir deg artige avbrekk fra all drepingen, og sørger for at opplevelsen huskes bedre. Spillet har noen underholdende gåter, spesielt i de underjordiske hulene og bygningene du finner. Her er det mange skjulte hemmeligheter, så det lønner seg å ha øynene på stilker.
- Les mer om Divinity II: The Dragon Knight Saga
- Les også: Demo: The Dragon Knight Saga
- Se også: Trailer for Divinity II: The Dragon Knight Saga
Fallout: New Vegas
Opplev syndens by over 200 år etter atomeksplosjonene som ruinerte store deler av verden i dette åpne rollespillet som suger deg inn i et post-apokalyptisk miljø med velskrevne samtaler og en herlig frihetsfølelse. Trask gjennom ørkenen på leting etter personene som – i begynnelsen av spillet – forsøkte å drepe deg, bygg opp lojalitet hos de ulike fraksjonene i området, eller rett og slett bare utforsk det massive landskapet i ditt eget tempo. Bygg din figur akkurat slik du ønsker med erfaringspoengene, og skyt fiendene i fillebiter med det taktiske og blodige VATS-systemet. Og om du synes spillet blir for lett kan du alltids prøve «hardcore»-modusen, hvor du blant annet må sørge for å få i deg rent vann.
Fra anmeldelsen på Gamer.no:
– Den høye graden av frihet er en av spillets absolutt største styrker, og noe som får meg til å håpe på flere samarbeidsprosjekter mellom Bethesda og Obsidian. Bethesda er kjent for sine store og åpne spill hvor du kan dra hvor du vil og gjøre hva du vil, mens Obsidian er kjent for å gi langt større valgfrihet i selve oppdragene, og handlinger som faktisk endrer seg basert på valgene du tar. New Vegas blander det beste fra begge verdener, med en stor og åpen verden som kan utforskes fritt, samt oppdrag med mange løsninger og valg som får reelle konsekvenser.
Nier
Artikkelens første østlige spill byr på en litt mer uortodoks og uforutsigbar opplevelse. I Nier er det nemlig ikke hele verden som står på spill, men «bare» heltens datter, Yonah. Spillets handling dreier seg rundt å finne en kur til sykdommen Black Scrawl, og helten Nier drar ut på leting sammen med blant andre en flyvende sarkastisk bok og en/ei hermafroditt. Spillet utfolder seg gjennom et godt realisert magisystem, og innspill fra andre spillsjangre i ny og ned byr på variasjon. Fokuset ligger likevel mest på den engasjerende historien og de sympatiske figurene, og Nier skal ha skryt for å unngå mange av konvensjonene som så ofte preger rollespill fra østen.
Fra anmeldelsen på Gamer.no:
– Det er alltid personane som står sterkast, og dette vinner spelet noko heilt enormt på. Filmsekvensane er få, men historia blir framleis fortalt betre enn brorparten av alle andre spel på marknaden. Gjennom små dialogar, noveller i liknande stil som Lost Odyssey, eller samtaler mellom Nier og følgjesvenene hans medan du spring rundt i verda, blir historia og personane gradvis bygd opp. Dialogen er upåklageleg, utleveringa frå skodespelarane like så, og du vil skifte mellom å vere genuint interessert i kvar som skjer, til å le av Grimoire Weiss sine sarkastiske kommentarar om både element i spelet og kva du vel å bruke tida på.
- Les mer om Nier
- Se også: Trailer for Nier
Resonance of Fate
Om du er av typen som foretrekker et spennende og engasjerende kampsystem fremfor en veldig dyp, lang og godt fortalt historie er Resonance of Fate rollespillet for deg. I stedet for å gi deg en lang historie er spillet delt inn i flere mindre kapitler som likevel tilsammen utgjør en betydelig slump med spilletid, men som tydelig kun står som bakgrunn for de utallige kampene. Her er det taktisk kalkulerte – men også visuelt ekstravagante – pistolkamper som står i hovedfokus, med en vanskelighetsgrad som vil gi selv den mest durkdrevne rollespillekspert noe hardt å bite tennene i.
Fra anmeldelsen på Gamer.no:
– Dette spelet er ulikt noko anna. Det er eit japansk rollespel som ikkje kan samanliknast med andre japanske rollespel sidan det praktisk talt er i sin eigen eksklusive sjanger. Kampsystemet er eit av dei beste som er laga i vår kollektive historie, og i ei karismatisk verd der du kan bruke time etter time på å gjere sære oppdrag for enda særare oppdragsgivarar, får du ta det i bruk veldig ofte.
