I massive onlinespill er det noen prinsippielle elementer som er fullstendig avgjørende for spillopplevelsen, og som bestemmer om du har lyst til å spille mer eller ikke. Det første av disse er flyt.
Denne nesten magiske egenskapen lar deg gå fra oppgave til oppgave og ferdes rundt i spillverdenen på en måte som føles helt naturlig. Du møter hele tiden utfordringer, men blir aldri sittende fast eller trukket inn i for kjedelige aktiviteter som får den gode følelsen til å forsvinne. Jeg mener Rift har bedre flyt enn noe annet massivt onlinespill siden World of Warcraft.
Etter flyt har blitt oppnådd så behøves andre elementer som dybde, balanse og variasjon. Spillet må ha gode systemer og nok innhold til å hele tiden gjør spillopplevelsen rikere og rikere, og det hele må organiseres på en profesjonell måte som sikrer balanse. Mitt førsteinntrykk av Rift tilsier at spillet så absolutt har disse egenskapene.
Dette betyr at vi sitter igjen med et veldig godt massivt onlinespill som byr på deilig kvalitet og masse underholdning. Rift er tvers gjennom moro!
Masse gammelt og noe nytt
Rift oppnår disse gode kvalitetene ved å stå på skuldrene til de andre massive onlinespillene som har kommet før. Spillet følger ultratradisjonelle oppskrifter når det for eksempel gjelder både oppdrag og utstyrslaging. Så du må nok en gang være klar for oppdragene som ber deg drepe ti skjeletter eller finne fem krystaller.
Men hovedpunktet i spillet er likevel de såkalte riftene. Disse åpner seg overalt, og gjennom dem strømmer det endeløse horder av alle slags monstre. Du begynner nemlig å spille Rift i en mørk fremtid, hvor den onde Regulos har vunnet, og monstrene hans som har kommet gjennom riftene har lagt verden under seg. Du må derfor reise tilbake i tid til øyeblikket da invasjonen startet, og ta opp kampen for Telaras fremtid.
Bølgene av monstre skaper en interessant dynamikk i spillet, for hvis riftene ikke lukkes og monstrene ikke drepes, så angriper de bosetninger og leire rundt om på kartet. Slik gir Rift oss en ganske dynamisk verden, for plutselig kan du ikke finne personen du skal levere inn et oppdrag til, og leiren som egentlig skulle være trygg er nå full av fiender.
Men alle disse riftene og fiendene gir deg veldig gode og morsomme påskudd for å samarbeide med andre. Med en gang du er i nærheten av en eller flere spillere dukker det automatisk opp en knapp som lar dere gå sammen for å slå tilbake monstrene. Underveis i kampen, og spesielt når en rift har blitt lukket, får også alle som deltar fine belønninger. Alt dette skjer så sømløst og lett at slike rift-kamper blir en sann fornøyelse.
Noen ganger kommer også voldsomme invasjoner ledet av demoniske sjefer, og da strømmer de fleste spillerne til for å slå utyskene tilbake. Det er disse episke hendelsene som gir de beste premiene. Ved å kjempe mot riftmonstrene får du nemlig en egen type valuta som lar deg kjøpe spesielt mektig utstyr og hendige gjenstander.
Spiller-mot-spiller-kamp, utstyrslaging, laugoppdrag og sammensetning av sjeldne artefakter gir også egne spesielle valutaer, som igjen kan brukes på egne spesifikke og nyttige ting. Slik får Rift en fin variasjon og dybde som gjør spillet mer interessant i lengden.
Småfikst og godt
Enda et eksempel på hvordan helt tradisjonelle massive onlinespill-elementer blir tatt vare på og videreutviklet får vi gjennom rollefigurutviklingssystemet. Når du begynner Rift får du valget mellom å være kriger, magiker, tyv eller prest (en ganske traust oppskrift), men ettersom du spiller kan du velge å ha hele tre underklasser, eller sjeler som de kalles i Rift.
Hver hovedklasse har åtte slike underklasser, og du kan velge mellom dem alle og sette sammen dine tre som du selv måtte ønske. Når du tilegner deg erfaringsnivåer og stiger i gradene velger du selv hvilke av disse tre du skal utvikle mest, og akkurat hvilke evner du synes passer best sammen.
Slik kan du for eksempel kombinere to offensive underklasser med en defensiv, eller ha tre klasser som alle helbreder og støtter medspillerne. Valgene er mange og systemet er godt, for det er lett å endre på tidlige valg og bytte ut underklasser ettersom du lærer spillet bedre å kjenne. På denne måten får Rift mer strategisk dybde enn hva vi er vant med fra mange andre moderne massive onlinespill, noe som bidrar til frihet og økt underholdningsverdi. Det er gøy å utvikle rollefiguren din når du har så mange muligheter som i Rift.
Alle underklassene har sine unike styrker og svakheter, og alle er interessante og morsomme. Rift er fortsatt ungt men balansen virker å være relativt god, selv om det fortsatt er vanskelig å vurdere alle styrkeforholdene når det gjelder spiller-mot-spiller-kamp.
Når du lager rollefiguren din velger du ikke kun klasser og underklasser, men du må også velge en av to sider i en konflikt, og hver side har tre raser du må velge mellom. Rasene følger et ganske standard fantasy-oppsett, for de ligner enten på alver, dverger eller mennesker, men Rift kan også skilte med en rase av storvokste kalt Bahmi.
Det er likevel minimale forskjeller på rasene, og deres eneste funksjon virker å være å få spillerne til å se noenlunde forskjellige ut. Valget mellom de to gruppene som er i konflikt med hverandre er heldigvis litt mer interessant.
Begge kjemper mot monstrene fra riftene og Regulos, men de har forskjellige filosofier og skylder på hverandre når det gjelder hvorfor verden er invadert. Siden som kalles Guardians setter sin lit til gudene, og det er gjennom templer og bønn de får sine krefter. Motstanderne som kalles Defiants har vendt seg vekk fra gudene og fokuserer i stedet ressursene sine på å utvikle mektig teknologi.
Gruppene er bitre fiender og slåss overalt hvor de møtes. Bortsett fra filosofien virker de ikke særlig forskjellige, for du kan velge mellom akkurat de samme underklassene samme hvilken side du er på. Som i mange massive onlinespill er sidene innført for å danne et godt grunnlag til spiller-mot-spiller-kampen, og settingen minner fryktelig om den man for eksempel finner i Aion.
