Vi kjenner alle historien. En mørk grotte fullt med skatter, utstyr og godt bevarte hemmeligheter, skumle monstre som lurer bak et hvert hjørne, og en gruppe standhaftige helter på jakt etter rikdom, ære og erfaringspoeng. Men denne gangen er det ikke heltene som skal gå seirende ut av eventyret.
Interiørdesign på sitt ondeste
I Dungeons får du nemlig rollen som en Dungeon Lord. Tidligere var du herren over et enormt nettverk av grotter og huler, men din nærmeste støttespiller sviktet deg. Ikke overraskende må du begynne helt på nytt med å bygge deg opp ditt undergrunnsimperie.
Dette er et strategispill som gir deg muligheten til å designe din egen grotte. Ved hjelp av små gobliner graver du ut nye rom og ganger, og du står ganske fritt til å forme ditt lille krypinn akkurat slik du ønsker. Du må bygge utstyrsrom og bibliotek som er spennende for potensielle helter å utforske, samtidig som du må spre rundt deg med skatter og fiender som byr heltene på en utfordring.
I motsetning til for eksempel Dungeon Keeper er det ikke monstrene dine som står i fokus, det er faktisk de invaderende heltene. Trikset er å gi heltene det de vil ha, nemlig en god utfordring, masse skatter, og en spennende grotte å utforske. Når heltene så er fornøyde og ønsker å trekke seg hjemover må du slå til og ta knekken på dem. Det er nemlig bare fornøyde helter som har masse sjelenergi, og det er jo åpenbart det vi er ute etter.
Spillet har tre hovedressurser, prestisje, sjelenergi og gull. Gjennom å utsmykke grotten din med ulike skumle ornamenter øker prestisjen din, som gjør at du tiltrekker deg flere helter og får flere valgmuligheter i hva du har mulighet til å bygge. Sjelenergi trenger du også for å bygge ulike ting, men dette brukes også til å oppgradere monstrene dine. Gull trengs til det meste, blant annet for å lokke til seg helter.
Men du er ikke en ond mesterhjerne som sitter tilbakelent i godstolen og lar andre gjøre jobben for deg. Du må ta sakene i egne hender. Din rollefigur løper også hele tiden rundt i grotta, og det er hovedsakelig du som må gjøre grovjobben med å bekjempe heltene. Du samler så erfaringspoeng og får etter hvert mulighet til å spesialisere personen din som i de fleste rollespill. Du kan lære deg ny magi og nye ferdigheter gjennom et kronglete og slitsomt karaktersystem.
Umorsomt og repetitivt
Spillets generelle konsept er i utgangspunktet bra. Det er friskt og litt nytt, selv om det på ingen måte er 100 prosent originalt. Derfor er det så trist at spillet blir nøyaktig det det forsøker å kritisere. Spillet har nemlig en metahumoristisk tone, hvor heltene går rundt og prater om at de skal skaffe seg masse erfaringspoeng slik at de kan bli «level up». Det å gjøre narr av tradisjonelle rollespill har blitt gjort mange ganger før og vitsene begynner å bli særs utdaterte. Humoren minner noe om den vi opplevde i Deathspank, noe som i mine subjektive øyne ikke er en positiv ting.
På den ene siden sender spillet humoristiske sleivspark til de ulogiske mekanikkene i tradisjonelle rollespill, men Dungeons er i all hovedsak selv bygget opp av ulogiske mekanikker. En ond gubbe i ei grotte må ha x antall prestisje for å kunne kjøpe et bedre skap, som igjen gir mer prestisje. En glad helt har en bedre sjel enn en misfornøyd helt og du får mye mer sjelenergi dersom du kaster den nedkjempede helten i kasjotten. Man kan selvfølgelig ikke forvente realisme fra slike spill, det skal de heller ikke ha, men det blir ekstra platt når spillet selv går såpass langt i å påpeke hvor meningsløse sine egne mekanikker faktisk er.
De fleste oppgavene i Dungeons er i utgangspunktet greit tidsfordriv. Problemet blir bare at du må gjøre det samme om og om igjen. Dette har selvfølgelig utviklerne også skjønt, og derfor har de laget en kampanje hvor hvert brett har litt ulikt fokus. Et tappert forsøk, men det er dessverre ikke nok til å gjøre hvert enkelt brett interessant. Det som burde være en arena for kreativ utforming av gøyale grotter blir i stedet en prøvelse i repetisjon, og spillet klarer heller ikke å gi meg en god motivasjon for å gjenta disse tingene ut i kjedsommeligheten.
Men for å trekke frem igjen grunnkonseptet så har det absolutt potensiale. Litt av problemet er at spillet ikke lever opp til de forventingene det skaper til seg selv. Selv om man lager en grotte så får man ikke en tilknytning til at dette er ens egen. Uten direkte kontroll over monstrene dine blir også disse bare meningsløse verktøy i din søken etter å høyne ressurstallene øverst på skjermen. Spillet har ingen store feil, det er bare veldig lite som gjør at jeg ønsker å spille det neste av de 20 oppdragene som kampanjen består av.
Konklusjon
Kraftig inspirert av Bullfrogs klassiker Dungeon Keeper, forsøker Dungeons å gi spilleren opplevelsen av å være på den andre siden i et klassisk rollespill. Som overherre i grotta blir spillet et strategispill hvor du må ta rotta på karikerte helter for å vise at du er den største og slemmeste gutten på denne siden av overflaten.
Dessverre er forsøkene på humor ikke særlig å skryte av. Spillet preges også av at kjedsommelig ressurssamling må repeteres og oppdrag som føles svært dratt ut. Det virker som om utviklerne har satt seg ned med en god idé til omgivelsene i et spill, men uten klare tanker om hvordan de skal skape en underholdende spillmekanikk.
Dungeons fremstår som grei tidtrøyte for en regnfull torsdagskveld, men spillet har på ingen måte klart å leve opp til sin mye eldre storebror. Med mindre du er særdeles opptatt av grafikk så vil jeg heller anbefale at du roter frem en gammel kopi av Dungeon Keeper. Det har mye som Dungeons ikke har, og er fortsatt ubestridt overherre av denne subsjangeren.
