Har du hørt om Cave? Hvis ikke er det på tide at du gjør det. Deres litt sære tilnærming til skytespillet, det egentlige skytespillet som går under det litt tvilsomme navnet Shmup, eller «skyt ting i stykker» blant kjennere, har den siste tiden blitt tilgjengelig uten å måtte ty til import med påfølgende vanskeligheter. Nå kan folk flest ta del i gleden det er å se ting eksplodere.
Dodonpachi, Espgaluda og Mushihime-sama er alle tilgjengelig i inkarnasjoner på iPhone/iPod Touch, og hvis du kan vente noen dager skal jeg fortelle deg hvorfor du bør eie dem. Guwange (opprinnelig fra 1999) har derimot dukket opp på Xbox Live Arcade, til en litt stivere pris som på ingen måte skjemmer det. La dødsdansen begynne.
Tusenogén... måter å dø på!
For de som ikke kjenner til skytespillsjangeren foregår det omtrent slik: Du velger en avatar og kastes ut i det. Første verden er en slags introduksjon til sjangerens luner. Store mengder kuler som snart kommer til å fylle skjermen, fiender som spyr dem ut og en verden sett fra fugleperspektiv som skroller enten sidelengs eller oppover. Det sistnevnte er gjeldende i Guwanges tilfelle og for sidesjangeren spillet plasserer seg i, det selvforklarende kulehelvetet (manisk skyter), som helhet.
Du navigerer deg gjennom prosjektilstrømmen med det mål å skape så mye ødeleggelse som overhodet mulig samtidig som du plukker opp gullmynter døde fiender avgir. Er du flink glir du gjennon brettene som en varm kniv gjennom smør til store poengsummer. Hvis ikke kan du belage deg på å trykke continue et titalls ganger før du høster et ærverdig nederlag for sistefienden uten at du får så mye av et glimt av den hemmelige verdenen som venter de som har mestret spillet.
Denne typen skytespill har nemlig lite til felles med den vestlige varianten. Fordi utviklere som Cave og de kanskje litt mer kjente Treasure har røtter hvor de laget spill for arkadehallen, handler det ikke om helaftens forestillinger, men om spill som varer i en knapp halvtime hvis du vet hva du driver med. Å lære spillet å kjenne krever et utall «continues», og hvis hver av dem hadde kostet deg en liten del av kjortelen ville du til slutt blitt stående i blanke messingen.
Guwange har moduser i flere varianter for puristene, og er en slags spillvariant av remixen som fungerer best for kjennere. hver av disse har en underkategori der man ikke er tilkoblet Xbox Live. Her fortsetter man bare om man mister alle livene sine uten at det koster noe mer enn en ydmykende liten poengsum. Håpet er kanskje at man gjennom å mestre denne tør å begi seg ut blant de store fiskene, men jeg vet ikke om teorien lar seg overføre til praksis. For meg er Guwange først og fremst en kamp mot meg selv.
Det vil si, det har også muligheten til å spille to sammen, og da blir det enda bedre. Hvis du har venner som befinner seg på samme nivå som deg åpner spillet seg opp og kan bli en kappestrid som går over uker. Men om du spiller for deg selv taper du ingenting. Det handler om å bli bedre, og Guwange gir deg grunner til å perfeksjonere.
Si hallo til min lille venn
Guwange skiller seg fra andre skytespill ved at du ikke styrer et skip. Det kan høres kosmetisk ut, men hør på meg. Der spill som utstyrer deg med skip vanligvis foregår på ett plan, tar Guwange det et skritt videre. Den ordinære skytingen, som vanlig basert på knappetrykk kan bare såre fiender på bakkeplan.
I et vanlig skytespill ville det ikke ha noen betydning, men i Guwange benytter Cave seg av nivåer som begrenser hvordan fotsoldaten din kan bevege seg med mer enn kuler. Fiender befinner seg på tak og bak vegger, og for å kunne kvitte seg med disse benytter du deg av det som kalles en shikigami, en slags hjelper du får kontroll over gjennom å holde inne skyteknappen.
Shikigamien kan bevege seg hvor som helst og setter i gang kjedeeksplosjoner når du benytter deg av den samtidig som den kansellerer fiendens kuler. Dermed blir den et våpen du må mestre om du håper å komme særlig langt opp på poenglistene. Men den har det aberet at du når du benytter deg av den kan du ikke bevege deg like raskt.
Dermed må du hele tiden prioritere. Skal du være mobil, eller skape eksplosjonsartet ødeleggelse? Selvfølgelig har Guwange også et poengsystem som gjør det nødvendig å velge raskt og riktig, men du trenger ikke å mestre det for å få utbytte av spillet. I tillegg har du tilgang på et spesialangrep når kulene blir for mange, som lar seg styre ved at du holder inne spesialangrepsknappen, og dermed kan renske hele skjermen for uhumskheter.
Øst er øst
Settingen er et føydalsk, vel, la oss si Japan, som rommer fiender i alle tenkelige og utenkelige varianter. Guwange vinner ingen poeng for realistisk framstilling, men stilen er konsekvent i hvordan den flørter lett med steampunk og surrealisme og skaper en frydende blanding du garantert ikke har sett før.
Det ligger en viss glede i å oppdage hva Cave har klart å produsere av vanskapninger på din vei mot det som sannsynligvis er å redde verden. Historien er strengt tatt ikke viktig. Guwange motarbeider alle former for tolkning. Det har ikke en overhengende historie som perspektiverer den læreprosessen det å spille spillet er som for eksempel Ikaruga, men det gjør strengt tatt ingenting.
Kulemønstrene er kreative, fiendene absurd sjarmerende og lengden perfekt for de av oss som ser spill som mestringsprosjekter. Du kan spille et brett flere ganger etter hverandre for å virkelig bli bedre, eller du kan spille dem alle sammen med litt færre «continues» enn sist. I det minste kan du innbille deg selv at du brukte litt færre «continues».
Det føles godt uansett, fordi det stiller helt andre krav til deg som spiller enn tradisjonelle vestlige skytere. Selv om det krever en viss omstilling for å omfavne 2D-grafikken som rent teknisk ikke vil imponere noen, har Guwange andre kvaliterer. Kvaliterer ikke alle vil trykke til sitt bryst. Men om du er klar for en opplevelse som rendyrker det spilling handlet om før actioneventyret fordreide enspilleropplevelsens fokus fra god mekanikk til gimmicker, pålessede historier og tilgjengelighet tror jeg ikke at du vil bli skuffet.
Konklusjon
Guwange er et førsteklasses skytespill som har alle ingrediensene man forventer av et spill av denne typen. Det er vanskelig, kreativt i utformingen og fyndig. Muligheten til å spille over nett gjør poenglistene umiddelbart tilgjengelig slik at du kan måle deg med venner, ukjente og de beste i verden. I tillegg kan du spille sammen med en venn, både globalt og lokalt. Dette både løfter spillet og åpner for nye strategier.
Sammenlignet med mange av dagens spill virker Guwange som et spøkelse fra fortiden, men om du ikke forventer en «episk» historie og en varighet som forutsetter at du er arbeidsledig om du skal ha håp om å fullføre spillet er ikke dette noen innvending. Guwanges utforming gjør at du kan spille det på en rekke måter uten å gå lei samtidig som du blir bedre. Og det er tross alt det spill handler om.
Mange vil oppleve Guwange som kort og historieløst, men det er å misforstå hva spill av denne typen dreier seg om. Prøv det og prøv det igjen. Selv om du ikke liker hva det gjør er det vanskelig å ikke respektere hva det oppnår.
Merk: Bildene i artikkelen er fra arkadeversjonen fra 1999.
