Fotball er en lidenskap. En lidenskap som stjeler fritid på ulike måter. TV-kampene er hellige, og man må ta en tur over i ny og ne for å se favorittlaget i aksjon. Så blir man selvsagt hekta på det årlige Football Manager, fotballfansens spillbibel. Realismen og mulighetene er stadig økende fra Sports Interactive, og det er et spill mange fotballinteresserte kan identifisere seg med.
Slik er det for meg også, og da er det ikke rart jeg har spilt hver bidige utgave siden Championship Manager kom ut i 1992. Det er 18 (!) år siden, det.
For et år!
Jeg har akkurat kjørt gjennom min første sesong i Football Manager 2011, og den var meget variert og innholdsrik. Derfor vil jeg gjerne dele mine opplevelser med dere. Som en halvt norsk og halvt engelsk manager på 30, tok jeg over min drømmejobb. Jeg ble sjef i Wolverhampton Wanderers. Selv om jeg fikk et merkverdig lite overgangsbudsjett, gjorde ikke det noe. Stallen var sterk, jeg var klar for Premier League.
Starten var ganske god, og gikk nåværende manager Mick McCarthy en høy gang. Sju poeng på de fire første lar seg så absolutt høre. Borteformen var imidlertid elendig, og varselslampene begynte å lyse når det viste seg at spissene hadde en aversjon mot å score. Da vi kom ut i oktober/november lå Wolves under streken, med en lang tapsrekke bak seg. Jeg var deppet, rev meg i håret, gruet meg til hver kamp. Valget var soleklart. For å redde mitt favorittlag måtte jeg selv gå, vi passet rett og slett ikke sammen.
Slukøret leverte jeg inn min oppsigelse, og begynte å sende min CV rundt til andre klubber i Europa. Heldigvis fikk jeg napp ganske kjapt, og i november satt jeg som sjef for selveste AS Roma. For et eventyr! Giallorossi lå på en forferdelig 12. plass, og jeg tapte da også første kamp med Claudio Ranieris taktikk. Her måtte det legges om, og det ga resultater. Jeg gikk 20-25 kamper uten tap, og klatret voldsomt på tabellen. Morsomt nok hadde Petter Vaagan Moen signert for klubben før jeg kom, og i sin debut under meg scoret Mjøsas Beckham to mål! Han fikk ett i den neste, før han sloknet helt. Resten av sesongen ble det benkeplass på Moen.
På tampen av sesongen kjempet jeg på tre fronter, og akkurat det tror jeg ble for mye for Roma. Det ble exit mot Arsenal i semifinalen i Champions League, og adjø til den italienske cupen i semifinalen mot Sampdoria. I de tre siste rundene i Serie A falt laget fra andre til femte, dermed ingen Champions League-plass. I den aller siste kampen måtte vi nemlig ha uavgjort mot Juventus hjemme for å beholde fjerdeplassen. Det ble 0-2, etter at Roma fikk to annullerte mål. Når det først går galt i Football Manager, går det rett og slett lukt til helvete.
Likevel satte jeg igjen med en god følelse etter første sesong. Selv om Roma-jobben var historie, jeg sa opp her også, så hadde jeg virkelig satt meg selv på det Europeiske fotballkartet. De vet hvem jeg er nå, og de vet jeg er en manager i den absolutte toppklassen.
Mye nytt
Football Manager 2011 er som sine forgjengere spekket med nyheter og forbedringer, utviklingen i denne serien vil ingen ende ta. For de sosiale kommer det nye spillet med både Twitter- og Facebook-integrasjon. Dermed er det bare å tweete alt av gode prestasjoner til verden, dine følgere vil garantert elske deg for slik informasjon. De viktigste nyhetene har imidlertid med selve gameplayet å gjøre, og her er det masse nytt å ta tak i.
Noe av det første, og mest sentrale, som åpenbarte seg var det nye systemet for dialog med både trenere, kolleger, spillere, agenter og presse. Slike dialoger endrer seg i forhold til hvilken setting de er i, men prinsippet er alltid det samme. Det hele foregår i sånn halvveis sanntid, det vil si som en samtale via Messenger på PC-en. Du kan velge mellom et mylder av temaer og hvor streng/snill du skal være, og se hvordan den du snakker med reagerer på akkurat dette.
For min del fikk jeg mitt første skikkelige møte med eksempler på mislykket dialog like etter jeg tok over Roma-jobben. På min første seks kamper hadde jeg en kampstatistikk som leste 4-1-1, likevel murret flere av spillerne mot meg fordi vi underpresterte. Noe merkelig, siden jeg snudde klubben helt på hodet – mulig mine grå hår får meg til å ligne på Herr Ranieri. Dermed måtte jeg i dialog med de som var surest, blant annet John Arne Riise og tjukke-Adriano.
Uansett hva jeg sa, ville de ikke høre. Neida, fornærmelsene sto i kø. Resultatet ble at jeg skrudde på jerndisiplinene og sendte begge ut portene. Riise til Villarreal og Adriano til Athletico Madrid. Du kødder ikke med meg. Fansen ble litt sur av Adriano-salget, men det at Riise forsvant synes tilhengerne var et meget smart trekk av meg. Takk, fans. Send gjerne brev, jeg svarer på alle.
Samtalene brukes også hyppig når det gjelder spilleres roller i klubben, hvis de føler seg tilsidesatt og så videre. Som regel bunner de ut i fornuft og respekt, men enkelte primadonnaer lar seg altså ikke rikke.
Du kan også bruke pressen enda mer aktivt med slike samtaler, og du har et langt bredere arsenal når det gjelder hva du kan si til offentligheten, og hvordan du sier det. Jeg ble raskt kalt en medieyndling, fordi jeg snakket mye og ikke la noe i mellom. Men det gjelder å passe på, enkelte uttalelser kan koste deg dyrt i etterkant om du har vært for høy på deg selv i media. Etter hvert tok assistenten mer og mer over, jeg tenkte bare trofeer mot slutten av sesongen!
La oss snakke sammen
En av de andre nyvinningene i år er systemet for forhandlinger med spillere. Måten du byr på spillere er stort sett den samme, men når det kommer til å forhandle om kontrakt foregår det hele på samme måte som med dialogene – som en Messenger-samtale. Dessuten må du forholde deg til mange ulike agenter. Enkelte er medgjørlige, andre er skikkelig grådige skitstøvler.
En typisk forhandling åpner gjerne med at agenten forteller hvor god og attraktiv spilleren er, og som regel fremsettes det et lønnskrav (enkelte ganger må du legge kortene på bordet først, og komme med et tilbud). Kravet er nesten alltid for høyt, og hvis du ikke har konkurranse fra andre klubber gjelder det å justere alt ned. Så kan man ta runder frem og tilbake, en rekke nye klausuler sikrer at fleksibiliteten er stor. Du kan for eksempel gi spillere prosentandeler av et eventuelt fremtidig salg av ham, og slikt frister jo.
Hvis du har med en av de sleipeste agentene å gjøre, kan de lønne seg å gi ham mer penger. Ja, for agentene skal ha sin del av kaka i alle forhandlinger – såfremt spilleren ikke er agentløs. Gi en grådig agent gode penger, og sjansene er store for at spilleren kommer til deg – gjerne for litt mindre lønn enn det som spilleren hadde sett for seg som ideelt.
Alle disse samtalene vi har snakket om tar spillet i en litt ny retning, det blir mer personlig og menneskelig. Likevel kan det hende noen vil kalle dette et Grand Theft Auto IV-syndrom, og sammenligne all pratingen med masingen fra mobiltelefonen i nettopp det spillet. Etter én sesong synes jeg imidlertid dialogene fungerer fint, selv om enkelte virker umulig å ”vinne” mens andre (som med Riise) er direkte urimelige.
Selv om jeg ikke bruker den i lengden, er det også interessant å merke seg hvordan 3D-motoren under kamp har fått seg et ganske stort løft. Det ligner rett og slett mer på fotball det som foregår på matta, med et mer eller mindre entusiastisk publikum som omkranser det grønne gresset. Jeg liker også hvordan spillerne kan vise følelser for det som skjer på gresset. Da snakker vi jublende målscorere og keepere som skjeller ut forsvaret når det blir baklengs. Sanntidsstatistikk i samme kampvindu er også et stort pluss.
I opptakt til kampene kan du gjøre et svært nøysomt forarbeid, og jobbe unikt opp mot hver enkelt motstander. Dette er en tidkrevende prosess, men for de som vil ha alternative formasjoner og taktikker klare for ulike motstandere og scenarioer er en slik funksjon gull verdt. Hvis du ikke ønsker å drille spillerne selv, kan du alltids få assistenten til å ta jobben. Hans rolle er i det hele tatt svært sentral, så ansett en bra mann!
Konklusjon
Det er selvsagt et mylder av nyvinninger vi ikke kommer inn på i denne sniktitten, men som garantert blir et tema i anmeldelsen vi kommer med før Football Manager 2011 slippes til PC/Mac 5. november. Vi har imidlertid snakket om flere av de helt sentrale, slik som det meget interessante systemet for dialog og forhandlinger rundt overganger. Dynamisk ligarykte er også spennende, det vil si at ligaens standing endrer seg i takt med lagenes innsats i Europa. Det å finne ut hvordan dette fungerer krever selvsagt en mye lengre testperiode.
Alt i alt virker det imidlertid som om årets utgave av managersimulatoren nok en gang vil holde et skyhøyt nivå, og fortsette ferden mot det uoppnåelige: Perfeksjon! Feil blir man aldri kvitt, og vi finner dem i Football Manager 2011 også, men totalbilde av dette spillet er intet mindre enn bunnsolid.
