De siste versjonene av NHL-spillene fra EA Sports har fått voldsom skryt her på Gamer.no. NHL 10 og NHL 11 ble begge belønnet med toppkarakter for sitt autentiske og fantastisk underholdende gameplay. EA kjører en litt annen strategi med sitt NHL Slapshot på Wii, og det tror jeg er smart. Realismen er tonet ned, og man serverer et mer lekent spill – en slags blanding mellom nedlastbare NHL Arcade og det vanlige NHL. Resultatet er småsøtt og ganske godt, og det blir ekstra morsomt når man får med en liten hockeykølle man kan bygge Wii-kontrolleren inn i på kjøpet.
Fra guttunge til proff
Hvis vi kan si at NHL Slapshot har et grunnfjell, så er det karrieremodusen (tilsvarende Be a Pro i NHL 11). Her lager du deg selv, og utvikler deg fra en liten guttespiller til stjerne i selveste NHL! Karrieren inneholder fire nivåer: smågutt, junior, AHL og NHL. I starten spiller du en liten guttunge som suser rundt på små hockeybaner der det er fire mot fire. Foreldre er entusiastiske tilskuere og gameplayet er totalt blottet for regler. Det er her likheten med nevnte NHL Arcade er størst.
Selv om vi snakker om unger, vil jo alle amerikanere vinne. Derfor er modusen bygd skikkelig opp, med grunnserie, mesterskapskamp og alskens statistikk. Etter hvert rykker du opp til neste nivå, historien gjentar seg men totalopplevelsen blir dypere. Du tjener nemlig erfaringspoeng avhengig av hvordan du gjør det på isen, og disse kan brukes til å heve din spillers egenskaper offensivt, defensivt og i det rent atletiske. På nederste nivå er disse egenskapene få, og du fyller raskt maksgrensen. Etter hvert som du tar steget oppover blir det imidlertid flere egenskaper du må fordele poeng på, dermed lønner det seg å spesialisere seg – enten du spiller ving eller målvakt.
Til slutt havner du i NHL, og der heves selvsagt kravene til dine prestasjoner. Nå er det slik at NHL Slapshot har en litt annen målgruppe enn for eksempel NHL 11, dermed har man myket opp regler og gjort det lettere å lykkes med selve gameplayet. Slapshot krever ikke så mye trening for å gjøre deg til en stjerne, og karrierer spilles på timer fremfor uker og måneder.
Det er imidlertid mer enn din egen karriere du kan hygge deg med her. Slapshot har selvsagt den sedvanlige treningskampen mellom storlag, du kan spille sesong med ditt favorittlag eller bare Stanley Cup-finalen. Dessuten får vi også en rekke minispill med på kjøpet. Slik som straffeskytter mot målvakt, to mot to, og kaotiske «fritt for alle». Disse passer aller best i lokal flerspiller, en flerspiller som er i samme klasse som for eksempel Wii Sports i festlige lag. Problemet er bare at man bør skaffe tilveie tre ekstra køller, med fullt sett er dette en flerspillerklassiker i TV-stua.
Skikkelig kølle
Kontrollene i Slapshot sørger for umiddelbar moro, uansett hvor god man er. Her kan man selv vurdere hvor avanserte valg man skal ta med spilleren sin. Det er på mange måter Wii-kontrollene som definerer spillopplevelsen i Slapshot, da først og fremst takket være den medfølgende hockeykølla. Du setter selv sammen denne plastdingsen og putter både Wii-mote og Nunchuck inni den, dermed har du den stiligste spillkontrolleren noen sinne på Nintendos konsoll. Jeg håper imidlertid naboene ikke har stirret alt for mye inn vinduer mens jeg har veivet rabiat i stua, det har garantert sett ut som jeg har veivet etter fluer eller noe slikt.
Du bruker nemlig kølla veldig aktivt underveis, selv om det ikke er noe absolutt krav. Om du vil trenger du bare å skyte og sentre, så gjør den kunstige intelligensen resten. Jeg liker imidlertid full kontroll over spilleren, og du styrer ham ganske enkelt med stikka på Nunchuken. Pasninger er A-knappen, mens du kan finte ved å holde B-knappen inne og veie kølla frem og tilbake.
Skytingen er likevel det mest interessante. Du kan kjøre både slagskudd og vristskudd. På førstnevnte drar du kølla bakover og smeller til, kraften alene kan være nok til å få scoring. Vristskudd passer best nå du ser åpninger rundt målvakt og må skyte raskt. Da holder det med en lite flikk for å fyre. En herlig lyd fra Wii-moten klarer å gi en illusjon av at du faktisk treffer pucken. Jeg smiler i hvert fall hver gang jeg drar til.
Det defensive arbeidet er selvsagt også viktig i ishockey. Når du skal sette inn en kroppstakling er det bare å dytte hele kølla horisontalt ut i fra kroppen. Med et vellykket treff smeller du inn i motstanderen med et knusende brak, og hvis du er heldig får du med deg pucken i samme slengen.
Slik er i all enkelhet NHL Slapshot. Du takler, passer og skyter – samtidig som du beveger deg inn i optimale posisjoner for scoringsmuligheter. For den antatte målgruppen tror jeg denne uavanserte fremtoningen passer bra, men samtidig er det ingen tvil om at dybden i spillet aldri nærmer seg NHL 11.
Noen feilskjær
Dessuten er det langt i fra slik at køllekontrollen er 100 prosent presis. Mindre bevegelser blir ikke alltid registrert, derfor må du være veldig distinkt i alt du foretar deg ute på isen. Nå legger da også gameplayet opp til det, men det er synd at det ikke er mulig å utforske nyansene i sporten på bekosting av de brede underholdingspremissene i Slapshot.
Jeg er heller ikke spesielt imponert over den kunstige intelligensen i dette spillet. Den er tidvis svak, og det er litt slitsomt at du hele tiden må «fortelle» lagkameratene hva de skal gjøre i karrieremodusen. Hvis ikke opplever du håpløse pucktap og skudd fra merkverdige vinkler. Dette er først og fremst merkbart i karrieremodusen, der du suser rundt som én enslig spiller.
Selv om jeg liker den grafiske stilen i NHL Slapshot, den tar vekk litt av alvorsbrodden i sporten, er ikke dette tidenes peneste ishockeyspill. Spillet fremstår som grøtete og litt rotete under kampene, og det kunne dratt fordel av å være et par hakk lysere når det gjelder fargevalgene. Men lyden er strålende, musikken er den samme som i NHL 11 (litt harry, men dog) og kommentatorene stiller mannsterke og kunnskapsrike også her. Mine ørers favoritt er som nevnt den lille lyden i kølla når det skytes, den er rett og slett ubetalelig.
Konklusjon
Hvis du synes NHL 11 blir litt i overkant avansert og tidkrevende kan NHL Slapshot være et godt hockeyalternativ. Spillet er morsomt, raskt og enkelt å komme inn i, og jeg lar meg underholde av den medfølgende køllekontrolleren. Selv om presisjonen ikke alltid er på topp er det herlig å smelle pucker i nettet med egne hender.
Enspillerkarrieren er relativt hyggelig, men Slapshot er aller best i flerspiller – da blir det et hysterisk festspill i samme klasse som NHL Arcade og Wii Sports. Da kan vi til en viss grad tilgi noe kort levetid lokalt, grell grafikk og sviktende kunstig intelligens. Wayne Gretzky som covergutt er heller ikke noe minus, det bringer tilbake særs gode NHL-minner.
