Du flyr rundt i et romskip i et enormt univers. Det er fylt til randen av pirater, svindlere og bøller, men også av hjelpsomme og vennlige medpiloter. Du kan utvinne mineraler og ressurser fra både måner og asteroider, bygge store romstasjoner, reise gjennom ormehull og være handelsmann.
Men i et slikt stort univers er det jo planetene som er viktigst. Det er jo der de fleste egentlig lever og viktigste ressursene finnes. Utviklerne bak EVE Online har fått øynene opp for dette, og lar oss gjennom sin nyeste utvidelsespakke, Tyrannis, endelig få leke med planetene.
Ha blikket rettet mot horisonten
Det er få spillutviklere i verden som er bedre på langsiktig tenkning enn CCP (folkene bak EVE Online). De er i ferd med å utvikle et nytt førstepersonsskytespill for konsoller kalt Dust 514, men er også fast bestemt på at det nye spillet skal inngå i en slags symbiose med det tradisjonelle massive onlinespillet.
Kampene i Dust 514 skal foregå på EVE-universets planeter, og begge spillene skal kunne påvirke hverandre i en viss grad. For at dette skal bli mulig måtte selvfølgelig planetene i EVE Online utvikles slik at de ble relevante. Fra før var de stort sett kun til pynt, men dette har raskt endret seg.
Utvikleren har også et sterkt ønske om at EVE skal være en sandkasse i ordets rette forstand. Tidligere var det nemlig en god del varer som ikke kunne lages av spillerne selv, men som spillsystemet måtte lage for dem. Gjennom Tyrannis har utvikleren slått to fluer i en smekk og endelig laget et verktøy for spillerne til å lage de manglende varene, noe som har gjort de store planetene viktigere.
Det nye systemet for å utvinne ressurser og lage varer av dem kalles «Planetary Interaction». Systemet kommer med en grafisk oppdatering av planetene, noe som gjør dem virkelig storslagne. Mange bygninger kan oppføres på planetene, en haug basisressurser kan raffineres og en lang rekke produkter kan lages av alle ressursene.
Alle disse nye mulighetene, og den utrolig underholdende og nett-TV overbrakte Alliance Tournament 8, gav meg et ønske om å igjen kaste meg ut i EVE Online.
Jeg hadde tatt en lang pause fra sist gang, og bestemte meg for at tiden var moden for å fortsette min saga.
Klar for utvikling
Etter å ha sett en fin introduksjonsvideo om hvordan utviklingen av planetene skulle foregå, trente jeg raskt opp de nødvendige evnene og kjøpte meg noen kontrollsentre så jeg kunne begynne ressurssankingen.
Det var også flere andre ting i EVE jeg hadde gjort svært lite av, så jeg bestemte meg for å gjøre noe som veldig mange andre også gjør i spillet: Jeg skaffet meg enda en konto og begynte å trene opp en industriell karakter til å drive med utvinning av mineraler.
«Planetary Interaction» var nemlig utviklet slik at det skulle være lett å holde på med samtidig med andre ting. Etter du har bygget dine baser på planetene kan du nemlig styre dem fra ganske lang avstand, og selv tilpasse hvor mye tid du skal bruke på ressursutvinningen.
Jeg stod dermed på startstreken med to rollefigurer og masse penger, og var klar til å mestre de nye mulighetene. Jeg hadde vært borte fra EVE såpass lenge at jeg hadde blitt pælma ut av mitt gamle laug, men jeg så også at de hadde mistet mye av rommet de en gang kontrollerte og at tidene var dårlige for dem.
Jeg hadde likevel ikke lyst til å igjen kaste meg ut i den nådeløse kampen i de lovløse delene av verdensrommet, ikke enda i hvert fall. For nå skulle jeg konsentrere meg om utvinning av mineraler fra asteroider samtidig som jeg bygget mine planeter.
Detaljer, detaljer og flere detaljer
Det var med friskt mot jeg begynte prosessen, som ikke virket fryktelig vanskelig, og jeg hadde snart flere planeter som laget fine produkter. Jeg laget både vann, oksygen og forskjellige typer metaller. Jeg fant likevel raskt ut at alt det jeg lagde var mer eller mindre verdiløst.
Prisen på varene var så lav at hva jeg holdt på med rett og slett ikke var verdt trøbbelet. Jeg måtte gjøre endringer, og fant så ut at jeg måtte begynne å lage mer avanserte produkter av ressursene jeg sanket inn.
Jeg så med en gang at jeg kunne kombinere noen av produktene og lage vannavkjølte prosessorkjerner. For å gjøre dette måtte jeg frakte ressurser fra en planet til en annen og ofre noen av mine bygninger som utvant ressursene for fabrikker. Organiseringen fungerte likevel fint. Uheldigvis var ikke mine nye produkter verdt en skitt heller. Jeg måtte selvfølgelig gå skikkelig til verks for å komme noen vei, for EVE Online er fylt av detaljfokuserte forretningsfolk som er hensynsløse i sin jakt etter profitt. Jeg måtte bli som dem.
Jeg leste meg så gjennom flere guider og fant store skjemaer som forklarte alle produksjonsmuligheter. Jeg studerte nøye hvilke solsystemer som hadde hvilke planeter, og la en plan. Etter at jeg hadde trent opp nye viktige evner skulle jeg starte produksjon av en av de mest verdifulle varene, og jeg skulle gjøre det i to solsystemer som var naboer.
Jeg måtte ha en pålitelig flyt av en haug forskjellige ressurser, og sette av en planet til kun å drive med produksjon. Ved å frakte ressurser fra mine utvinningsplaneter til min produksjonsplanet kunne jeg maksimere min effektivitet, og kombinere produkter helt til jeg satt igjen med de beste.
Planen var god, og etter noen dager begynte jeg å sette den til livs. Jeg visste at ressursene var mye mer mangfoldige i de ubeskyttede delene av verdensrommet, men hadde ikke lyst til å være i fare for pirater. Og hvis jeg ble med i et laug så ville nok alle de gode utvinningsplassene på deres planeter være overbefolket for lengst. Nei, jeg skulle pusle rundt med mine planeter i den tryggeste og mest sentrale delen av EVE.
