Mafia var et av de første «åpen verden»-spillene som dukket opp etter at Grand Theft Auto 3 revolusjonerte sjangeren. Og selv om utviklerne i tsjekkiske Illusion Softworks (nå 2K Czech) var godt i gang med spillet sitt da GTA 3 først ble kjent for verden, var det ikke til å unngå at de to spillene ble sammenlignet opp og ned.
Men Mafia forsøkte aldri å herme etter Grand Theft Auto 3. I stedet hadde det sin egne gigantiske og åpne by, Lost Heaven, som et bakteppe for et langt mer realistisk og minneverdig kriminalepos enn det DMA Design (nå Rockstar North) fokuserte på i GTA 3.
Mens sistnevnte var en eksplosiv lekekasse fokuserte Mafia mer på sin gode historie, og leverte en langt mer lineær og regissert gangsteropplevelse.
Tilbake til førtitallet
Mafia 2 gjør akkurat det samme. Her starter handlingen under den andre verdenskrigen. Unge Vito Scaletta har blitt skadet under de alliertes invasjon av Italia, og under restitueringsperioden sendes han tilbake til hjembyen sin, Empire Bay (en fiktiv blanding av New York, Chicago og Detroit).
Her møter han barndomsvennen Joe, som har jobbet seg opp i det kriminelle miljøet i byen. En kjapp telefon til en av Joes mange kontakter sørger for at Vito slipper å dra tilbake til det krigsherjede Europa. I stedet får han en luguber jobb via Joe, for å få råd til å betale ned farens spillegjeld. Dermed er det hele i gang.
Mine kolleger har skrevet mye positivt om Mafia 2 etter deres opplevelser fra diverse arrangementer, og jeg har gledet jeg meg stort til muligheten til å teste spillet selv på egen PC. Uheldigvis er sniktittversjonen jeg har fått hendene i rimelig begrenset i forhold til fullversjonen, da den kun inneholder fire forskjellige oppdrag hentet fra ulike deler av historien. Den gav likevel en god følelse av hva vi kan forvente oss når spillet dukker opp i butikkene mot slutten av august.
Det første jeg la merke til da jeg startet spillet var stemningen, der klassiske Let it Snow akkompagnerte min første biltur i snødekte Empire Bay. Selv om jeg var midt i den hete sørlandssommeren kunne jeg ikke annet enn å kjenne gufset fra vinterkulda på skjermen.
Jeg tør ikke tenke på hvor mye arbeid 2K Czech har lagt i denne byen, for ikke bare er den ekstremt detaljert – den virker også vanvittig autentisk.Det er én ting å lage omgivelser som ser bra ut, men for å få dem til å virke så ekte som dette må den tsjekkiske utvikleren ha drevet storstilt research.
Gjennomført i alle ledd
Ikke bare virker spillets omgivelser svært autentiske, du kan også samhandle med dem på ulike måter. Den store testen alle spilljournalister bruker for å teste interaktiviteten i spill er selvsagt å prøve å spyle ned det første vannklosettet de kommer over. Det er med glede jeg kan kunngjøre at Mafia 2 passerte testen med glans!
Neida, det betyr selvsagt lite for selve spillingen at man kan skru lysene i leiligheten av og på, vaske hendene, hente mat i kjøleskapet eller kjøpe en drink i den lokale baren. Alle disse småtingene hjelper likevel til med å bygge opp under stemningen og følelsen av å befinne seg i et autentisk univers.
En annen ting som gjør det samme er selvsagt mellomsekvensene. Mafia gjorde en glitrende jobb på dette området, og det samme gjelder så definitivt toeren.
Filmsekvensene føles naturlige, og skilter med glimrende animasjoner, profesjonelt kameraarbeid og massevis av smådetaljer. Du legger kanskje ikke merke til alt, men alle disse småtingene skaper en illusjon av virkelighet.
Dessuten skal både tekstforfatterne og skuespillerne ha massevis av skryt, og jeg er spesielt imponert over dialektene i spillet. Kort sagt; folkene du møter både ser og høres ut som om de er revet ut fra gangstermiljøet i etterkrigstidens USA, og her er ingenting overlatt til tilfeldighetene.
Heftige oppdrag
Sniktittversjonen inneholder som sagt fire forskjellige oppdrag, og de er alle ekstremt forseggjorte. Handlingen foregår i alt fra slakterhus til et toppmoderne (for et halvt århundre siden, riktignok) luksushotell, og de individuelle omgivelsene er en fryd å utforske.
Som regel følger oppdragene den tradisjonelle GTA-modellen. Det vil si at du starter bak rattet og kjører til stedet som skal skytes i fillebiter før moroa virkelig begynner. Men litt variasjon får vi. I ett oppdrag måtte jeg snike meg frem uten å løsne skudd, og i et annet labbet jeg rundt i forkledning og prøvde å spille rollen min så troverdig som mulig.
Blandingen av kjøring, skyting og mer rolige sekvenser virket svært balansert, og gav spillet en actionfilmaktig fremdrift. De individuelle sekvensene varte aldri for lenge, i motsetning til visse andre såkalte historiedrevne actionspill, hvor det føles som om du utkjemper en hel krig mellom hver gang figurene veksler noen ord med hverandre.
Som så mange andre moderne actionspill har Mafia 2 lånt dekningssystemet du kanskje først stiftet bekjentskap med i Gears of War (selv om spill som Kill Switch var tidligere ute med samme system).
Dermed kan du skjule deg bak hjørner og andre ting, og hoppe frem for å løsne noen skudd akkurat i det fienden har forlatt skjulestedet sitt eller lader våpenet.Det fungerer ganske godt. I tillegg har spillet et enkelt nærkampsystem med blokking og to forskjellige typer slag, som må brukes en gang i blant.
Skreddersydd og optimalisert
Bak rattet fungerer det hele som før, men kjøringen virker en god del mer nybegynnervennlig enn den var i originalen (som fikk både pepper og skryt for sitt fokus på realisme, avhengig av hvem du spurte). Empire Bays gater har både fartsgrenser og lyskryss, og hvis du kjører som en galning vil du kunne få politiet på nakken. Politijakter fungerer også som før, med den endringen at når politiet først har tatt nummeret på bilen din vil de være på utkikk etter deg også etter at du har sluppet unna første gangen.
Hvis du finner en favorittbil eller to kan du forresten ta dem med til et verksted, style dem litt opp og lagre dem i garasjen din, slik at du har dem i fremtiden. Spillet har også radiokanaler, hvor du får høre tidsriktig musikk (handlingen foregår over en lengre periode, så musikken endres etter hvert som tiden går og smakene endres) og nyhetssendinger.
Da det var PC-versjonen jeg testet, brukte jeg mus og tastatur til alt. Dette fungerte utmerket. Jeg er mye mer fornøyd med arbeidet 2K Czech har gjort med PC-versjonen av Mafia 2 enn det Rockstar North gjorde på Grand Theft Auto IV, som (i motsetning til sine forgjengere) føltes som et konsollspill også på PC. Mafia-utviklerne skal også ha skryt for optimaliseringen.
Jeg testet spillet på to forskjellige maskiner, en halvny sak og en som er så gammel at det gror mose på den. Spillet fungerte glimrende på begge systemene, og begge kunne blant annet skilte med avanserte fysikkeffekter og herlige ødeleggelser i miljøene.
Konklusjon
På den ene siden føler jeg meg privilegert som får lov til å teste storspill som Mafia 2 lenge før lansering. På den andre siden er det ekstremt ergerlig. Jeg har nå spilt fire oppdrag fra dette flotte spillet, og og ventetiden blir ikke akkurat lettere nå som jeg har fått en herlig smaksprøve på spillet 2K Czech har brukt de siste årene på å skape.
Jeg har i alle fall latt meg overbevise om at dette blir et av årets store høydepunkter. Historiefortellingen og presentasjonen er i absolutt ypperste klasse, skytesekvensene byr på massevis av eksplosiv action og det skjer alltid noe spennende og uventet som gjør de individuelle oppdragene minneverdige.
