Sola skinner og livet er godt, men som ekte spillere vet vi bedre enn å forkaste hobbyen vår helt i sommermånedene. Da kan det være godt med et alibi som i hvert fall sender ut litt friske vibber, og det å spille Tiger Woods PGA Tour oppfattes kanskje som litt mildere enn World of Warcraft eller tilsvarende. I verste fall får du bare vente til en regnværsdag, for det er fortsatt mange herlige timer å hente ut av denne spillserien.
Sterk tolkning
Golf er en særs komplisert idrett, selv om du helt sikkert finner et par plumpete rølpefolk på den lokale kroen som mener at det er en riksmannsaktivitet forbeholdt de med podagra og leverflekker. Denne kompleksiteten er likevel et tveegget sverd når den skal spillmatiseres.
På den ene siden finner du nydelig taktisk brodd og stadige utfordringer som taktfast pumper deg full av mestringsfølelse. På den andre siden finner du et sammensurium av ulike variabler og et absolutt krav om følsomhet som sannsynligvis aldri kan simuleres med total overbevisning.
Derfor er det lett å få bakoversveis når man kan sitte i en sliten, halvraknet sofa i en bekmørk kjellerstue og tidvis føle at man faktisk spiller golf. Nå skal jeg ikke bli snål og male alt naivt rosenrødt her, man er veldig bevisst på at man faktisk sitter i den samme stinkende sofaen, men nå og da er det altså en vag eim av grønske i lufta. Det er magien med EA Sports' uovertrufne sportsspill, og det er grunnen til at denne serien stadig fornyes uten problemer.
Nytt og realistisk kamera
Den største grunnen til at årets utgave av golfeposet føles som et friskt pust heter «True-Aim», og er en helt ny tolkning av spillets perspektiv. I stedet for en fasade fylt av duppeditter, indikatorer og målere for alt mulig snålt får du et svært harmonisk spillkamera her. Skjermen er nemlig blottet for alle distraksjoner med unntak av noen målere som viser helninger i landskapet og andre ting som gir deg vage hint om hvordan du skal knekke hvert hulls unike kode. Du blir slettes ikke matet med teskje, og det føles givende.
Dermed er du etterlatt mutters alene med banen. Mano-e-mano. Eller dame, da, om du skulle bestemme deg for å velge en av de kvinnelige golferne. For eksempel Suzann Pettersen, som i år ble tidenes første nordmann i denne spillserien.
Morsomt nok er True-Aim nesten en helomvending fra den typiske måten å spille disse spillene på, og det er nesten litt rart at det føles så fornøyelig. For det har vært øyeblikk hvor jeg har reagert på den arkadelignende tilnærmingen til skuddplassering man har hatt tidligere. Det er vel og godt med visse hjelpemidler, men å kun flytte en siktesirkel rundt omkring og håpe at variabler ikke ødelegger kan fort føles overfladisk.
Det er ikke det at slike systemer ikke fungerer, den halvkunstige mestringsfølelsen du mates med er fantastisk, men opplevelsen blekner noe fryktelig når man først får et alternativ som tar konseptet med en golfsimulator alvorlig. True-Aim er slettes ingen revolusjon, men det er et system som bærer akkurat nok tyngde til at serien tar nok et steg i retning av ekte golf.
Varierte ferdigheter
Hjelpemidlene dine har blitt tolket på nytt. Før kunne man uhemmet peise på med ekstra kraft og ulike andre triks, men nå blir bruken av disse krykkene diktert av et fokussystem. Nå må man betale ut av et begrenset lager med fokuspoeng for å få gjøre ting som å øke presisjonen på skuddene eller skru ballen i lufta. Disse poengene får man ved å utføre gode skudd uten bruk av noen hjelpemidler.
Dette synes jeg faktisk er en dårligere løsning enn tidligere, fordi systemet nå føles som en juksefunksjon snarere enn spillets tolkning av ulike aspekter ved sporten som er vanskelige å simulere med en spillstikke.
Kjedelig nok benyttes også fokussystemet i True-Aim-modus. Det er ikke til å komme bort fra at man rett og slett føler seg litt ubrukelig om man unngår å bruke disse hjelpemidlene, særlig hvis man prøver å benytte sin egne spiller mot proffene med de heftigste ferdighetene.
Ferdighetssystemet har forresten også skiftet ham. Som tidligere kan man lage en egen golfer og utvikle ham/henne, men måten man gjør det på har blitt redefinert. I stedet for å låse opp ulike, spesifikke styrker ved å fullføre ulike, spesifikke utfordringer så får man nemlig generelle erfaringspoeng for å spille bra golf nå. Det vil si at om du treffer fairwayen på første forsøk,smeller inn en birdie eller greier en usedvanlig lang putt så belønnes du med en slags valuta.
Denne brukes igjen på akkurat hva du vil, slik at du kan skreddersy proffen din i ditt bilde. Dette er en super måte å løse figurutviklingen på, og gjør jaget etter den perfekte runden golf enda herligere. Det er likevel slik at man ofte kommer til kort mot de mest garvede veteranene, men også her finnes det en løsning. Du kan nemlig låse opp ulike klesplagg som gir deg solide ferdighetsoppgraderinger, slik at du med litt flaks kan slå like langt og presist som proffene. Det gjør det vanskelig å bli misfornøyd.
Mye småsnacks
Nyversjonen av et sportsspill er ikke komplett uten en hel rekke småendringer, på samme måte som en spillanmeldelse aldri er komplett uten et oppsamlingsavsnitt på slutten. For selv om de aller største forandringene kanskje glimrer med sitt fravær så utgjør de mange nyvinningene en flott helhet.
Ta for eksempel det at man nå kan spille Ryder Cup, den prestisjetunge lagkonkurransen som utkjempes mellom europeiske og amerikanske golfere. Dermed er man enda et skritt nærmere målet om å inkludere alle golfens viktigste turneringer, i tillegg til at vi spillere får en ny, herlig lagmodus.
Denne modusen kan nytes både lokalt mot venner eller maskinen i tillegg til over nettet med opptil 23 andre mennesker, og det er lite som kribler like godt i magen som gleden av å dele gode opplevelser.
En annen ting verdt å nevne er at også vind håndteres annerledes i år. Vi blir for første gang introdusert for vind i stadig endring, noe som for eksempel betyr at ballen kan tas av et plutselig vindkast på vei mot destinasjonen sin og slike ting. Det er kanskje ikke den mest spektakulære forandringen, men vind er i aller høyeste grad en viktig del av golf og står for mye av den uforutsigbarheten som gjør sporten så kompleks.
Helt til slutt kan det nevnes at hele pakken snøres sammen med fem nye baner, blant annet noen av årets PGA Tour-baner, i tillegg til at vi får en ny læringsdel som gir en kjapp og solid innføring i alle de nye mekanismene.
Konklusjon
I år blir det null mas om fornyingsproblematikken i sportsspill og heller bare masse flott skryt til et fint spill. Tiger Woods PGA Tour 11 slår nok et slag for forseggjort golfsimulering for hvermannsen, og utvikler EA Tiburon har finpusset fjorårets spill over hele fjøla.
Resultatet er økt realisme på grunn av et vidunderlig nytt kamerasystem og mer realistisk vindtolkning, mer fornøyelig figurutvikling via et nytt erfaringspoengsystem og et generelt bredere innholdstilbud med tilskuddet av Ryder Cup-turneringen og en rekke nye baner. Det har skjedd mye snålt der ute i det virkelige liv, men på den digitale greenen er Tiger Woods fortsatt kongen.
