LONDON (Gamer.no): De som ikke har blitt holdt som politiske fanger i tidligere sovjetiske enklaver de siste årene har garantert et forhold til Call of Duty-serien, som med omfattende dypdykk i en rekke konflikter har meislet seg inn i moderne populærkultur. De med et personlig forhold til serien vet nok også at utviklingsrollen av disse spillene hovedsakelig har vekslet mellom to selskaper: Infinity Ward og Treyarch.
Og der hvor førstnevnte gjorde de første (og særs suksessrike) forsøkene på å ta serien videre fra den andre verdenskrig-settingen har sistnevnte enda til gode å bevege seg fra den gigantiske konflikten. Det vil si inntil Call of Duty: Black Ops slippes. Her får vi nemlig et særs spennende spesialstyrkeepos satt til den kalde krigen.
Like barn leker best
Opprinnelig antok man at dette spillet hovedsakelig skulle finne sted under Vietnam-krigen, men dette er spekulasjoner utviklerne kjapt punkterer. Snarere skal vi få ta del i en lengre og overhengende konflikt som riktignok farter innom den nevnte krigen nå og da. Likevel har de konsultert noen av Vietnam-krigens største helter, slik som spesialstyrkelegenden John Plaster, for å forsikre seg om at det hele hviler på et knallsterkt fundament. Det kan nesten se ut som om Infinity Wards bortgang fra Activision-familien har styrket lillebror Treyarch, for her råder kreativiteten som aldri før.
Noen bekreftelser på dette får vi med eksempeloppdraget «WMD», som starter med en spasertur i førsteperson innrammet av en diger pilothjelm. Vår figur spaserer opp i et SR-71 Blackbird-fly og setter seg bak stikkene før spilldelen av det hele starter med at kameraet skifter til en radarskjerm. Her får vi en oversikt over en kamp på bakkenivå, og målet viser seg å være å delegere vennlige styrker på slagmarken ved hjelp av varmesøkende kamera. Dermed får du sjansen til å grovstyre kumpanene dine tusenvis av meter over bakken.
Dette kan minne om et visst oppdrag fra det første Modern Warfare, men fortvil ikke. Alt fra de autentiske instrumentene som fyller synsfeltet ditt til selve radarskjermen som har et gammeldags blåskjær, bygger en autentisitet som gjør at det ikke føles som billig resirkulering. Og når en annen del av oppdraget foregår i snødekte landskap hvor du skal skyte ned intetanende vakter med støyfritt våpen så høres nok det også påfallende ut. Men det faktum at du nå bruker en armbrøst i stedet for en skarpskytterrifle og traverserer nye omgivelser er nok til at det hele føles som en videreføring snarere enn latskapsmotivert plagiat.
Det kan nok i det hele tatt hevdes at Black Ops, i det minste ut ifra det vi har sett av det, legger seg tettere opp mot Infinity Ward sin tolkning av Call of Duty-serien enn hva Treyarch har gjort tidligere. Og som en stor tilhenger av Modern Warfare-spillenes dramaturgi og knallharde «in your face»-måte å fortelle en historie på er det selvsagt noe jeg setter pris på.
Illsint tempo
Tempoet ser altså ut til å være satt i femte gir også denne gangen, noe spillprodusent Mark Lamia kunne bekrefte under et intervju i etterkant av presentasjonen:
– Vi delte teamet vårt inn i en rekke grupper som alle skulle vrenge hjernen for å komme opp med sine beste ideer for hvordan vi kunne ta serien et steg videre. Noe av det ble sydd inn i spillet og noe av det ble ikke det, men vi er veldig sikre på at det vi har tatt med videre oppleves som noe helt nytt og friskt for spillerne. Det viktigste resultatet av denne prosessen er en gigantisk samling av funksjoner som virkelig imponerer. Plutselig svever du i fallskjerm før du må infiltrere en militærbase før du er ute i gatene i en gigantisk skuddveksling før du må snike deg ut av det hele. Det er himla intenst.
Dette var elementer vi godt la merke til i de andre brettene vi fikk se, der hvor man blant annet ble tvunget til å rappellere ned en fjellside for å hoppe inn et vindu og likvidere et rom fullt av skurker. Også de mer alminnelige elementene som våpnene har blitt tatt et steg videre, blant annet via den nevnte armbrøsten (som også kan bruke eksplosive piler) og haglevåpnenes absurde dragepustammunisjon. Førstnevnte er faktisk basert på sanne historier om australske spesialstyrker som ble kjent for å bruke armbrøst og sistnevnte er en ekte variant av hagleammunisjon som skyter ut en diger kjegle av ild.
Det betyr likevel ikke at dette spillet tar spionfilmduppedittene til det ekstreme, og lista ser generelt ut til å være lagt nær det troverdige og realistiske. Atmosfæren er upåklagelig der man fyker rundt i våpenfabrikker, rappellerer ned fra helikopter og navigerer hektiske vietnamesiske bygater, og Treyarchs hang til å skildre historiske segmenter med presisjon og respekt er nok ikke tapt med det første.
Viktig flerspillerdel
I tillegg til en adrenalinpumpende enspillerdel vil Call of Duty: Black Ops selvsagt også inkludere en omfattende flerspillerdel som bygger på det beste fra både Call of Duty: World at War og Modern Warfare 2. Blant annet skal belønningssystemet være utvidet, i tillegg til at man har helt nye måter å skreddersy utseendet til figuren sin på. Resultatet er et system utviklerne selv kaller «Create A Class 2.0» hvor vi loves at det svært omfattende utviklings- og belønningssystemet fra de tidligere spillene i serien skal toppes og videreføres. Da blant annet med større sosialiseringsmuligheter.
En annen ting dette spillet bygger videre på er samarbeidsstøtten til de tidligere spillene. Noe av det Modern Warfare 2 høstet mest ros for var «Spec Ops»-systemet som lot en spille en rekke scenarier både alene, med venner lokalt og sågar over Internett. Disse scenariene strakk seg fra kuriositeter som å kjøre snøskuter nedover bratte fjellskrenter til å renske ut massive mengder med fiender på kortest mulig tid. Samtidig gjorde World at War seg bemerket med en overlevelsesdel hvor man skulle beskytte seg mot nazizombier.
Nå har vi ikke fått vite hva samarbeidsmodusen til Black Ops skal inkludere, eller om den i det hele tatt ligner på de to foregående, men det hadde vært fryktelig snålt om de ikke allerede bygde på to så suksessrike konsepter.
Konklusjon
Det har vært mer enn litt turbulens innad i Activision den siste tiden, og etter at de mest sentrale ansatte i Infinity Ward forlot skuta har det vært usikkerhet rundt hvordan Call of Duty-konseptet skal tas videre med hell. Etter hva vi har sett på dette punktet kan det virke som om Treyarch modnet mye med World at War og at dette med å ta et steg bort fra andre verdenskrig og ut i nytt farvann var på tide uansett.
Og med et arsenal av heftige våpen, stilige sekvenser som å rappellere ned fra fly eller å delegere bakkestyrker fra et SR-71 Blackbird-fly, varierte stridsområder og en setting som er tilnærmet uutforsket innen denne sjangeren kan det se ut som om Black Ops byr på den mest unike og spennende Call of Duty-opplevelsen på en stund.
