Det er ikke så ofte vi får servert genuine nyheter i bilspill, men Split/Second: Velocity (tidenes mest unødvendige undertittel?) byr faktisk på noe jeg aldri har sett før. Her får vi nemlig mulighet til å detonere massive eksplosjoner på eller rundt banene, under selve løpene. Slik kan du skape trøbbel for motstanderne, og de skape trøbbel for deg.
Handlingen er sentrert rundt et veldig usannsynlig reality-TV-konsept, men hvis du engster deg over at dette resulterer i en masete tøffere enn toget-presentasjon (hvem husker vel ikke de hårreisende Megarace-spillene?) kan du ta det helt med ro. Utviklerne i Black Rock har forstått at de ikke trenger overivrige kommentatorer, amerikansk sinnarock eller tøvete rivalforhold mellom førere for å gjøre spillet sitt mer spennende, når de har store eksplosjoner å by på.
Spreng motstanderen
Kort fortalt, fungerer sprengningssystemet slik: Ved å gjøre ting som å sladde og hoppe får du «powerplay»-poeng, som gir deg mulighet til å detonere eksplosjoner eller forårsake andre destruktive hendelser langs eller på banene. Hvis en motstanderbil foran deg er i nærheten av noe som kan sprenges, og du har nok energi til å utføre detonasjonen, dukker det opp et lite ikon over bilen hans. Så kan du detonere eksplosiven ved et knappetrykk, og håpe at du treffer.
«Powerplay»-måleren har tre nivåer, noe som gir systemet et snev av taktikk. De fleste eksplosjonene trenger kun ett nivå for å aktiveres, men du kan spare opp nivåer slik at du har litt i bakhånd når det virkelig gjelder. I tillegg finnes det noen ekstra kraftige «powerplays» som ikke kan aktiveres før du har fylt alle tre nivåene. Disse er ofte så omfattende at de forandrer hele banen, og åpner opp helt nye områder.
Eksempler inkluderer alt fra bombeslipp fra helikoptre, som kan brukes om og om igjen i samme løp, til fly som krasjer, hus som sprenges i lufta og gigantiske lasteskip som går rett i kaia mens du kjører der. Man har selvsagt også plassert ut massevis av tankbiler og andre høyst eksplosive saker og ting langs banen, og det er alltid moro å teste nye baner for å se hva som kommer til å gå i luften, og hvordan.
Fungerer det, da?
Jeg må innrømme at jeg på forhånd var litt skeptisk til dette systemet. Som jeg skrev i min anmeldelse av Modnation Racers, er det knyttet store utfordringer opp til det å lage effektive og underholdende våpensystemer i racingspill. Alt for ofte får vi våpen som fungerer på autopilot og ødelegger for motstanderne uten at de får sjansen til å unngå dem. Slikt synes jeg lett kan by på mer frustrasjon enn moro.
Med «powerplay»-systemet har imidlertid utviklerne av Split/Second utført et aldri så lite mesterstykke. De har nemlig sørget for at førernes egenskaper faktisk spiller en rolle, både som angriper og forsvarer. Når du prøver å angripe en motstander må detoneringene times riktig. Om du er får rask eller for treg på avtrekkeren, kjører bilen du vil ramme videre som om ingen ting har skjedd, og du har kastet bort en verdifull mulighet til å komme forbi. Og timer du det riktig dårlig, kan du ende opp med å drepe deg selv.
I tillegg er det sjeldent slik at et veltimet angrep automatisk betyr vraking. Hvis du har raske reflekser og er dyktig nok til å kjøre, har du i de aller fleste tilfellene en reell sjanse til å unngå å ende opp i en brennende ildkule. Det er selvsagt tilfeller hvor du i praksis er sjanseløs, men de er overraskende få. Det er selvsagt en stor forskjell på å kunne unngå å bli truffet, og å faktisk gjøre det – men det at du krasjer noen ganger gjør tilfredsstillelsen ekstra stor den gangen du kan kjøre videre etter å frenetisk ha manøvrert deg unna en sikker død.
Ingen flere triks?
«Powerplay»-systemet fungerer med andre ord glimrende. Og det må det gjøre, for det er i praksis Split/Seconds eneste ess i ermet. Dette er absolutt et kompetent bilspill, med en underholdende kjøremodell og god fartsfølelse, men uten de massive eksplosjonene og all moroa og taktikken disse fører med seg, hadde det nok blitt litt tamt sammenlignet med sjangerens virkelige konger.
Utviklerne sørger imidlertid for ekstra variasjon ved å tilby flere forskjellige spilltyper. Det vanligste er selvsagt standard racing, men vi får også mer unike baner, hvor du får et spesifikt mål som må oppnås. Et tidlig eksempel på dette er en bane hvor du må kjøre forbi en serie trailere, uten å bli truffet av bombene som slenges ut fra tilhengerne deres. Det er selvsagt lettere sagt enn gjort, og resultatet er en unik og spennende utfordring.
Vi får også en morsom modus hvor du er alene på banen og må kjøre én runde så raskt som mulig, mens du hele tiden plages av skriptede hendelser og eksplosjoner. Dette er egentlig bare en variant av den ordinære «time trial»-modusen vi har opplevd mange ganger før, men hendelsene underveis gjør den til en intens og spennende opplevelse. En annen spilltype vi har sett tidligere er «elimination», hvor den siste bilen på banen elimineres ved jevne mellomrom. Det blir raskt veldig intenst når du ligger og kjemper om en sikker plassering, og selv om tilfeldighetenes spill kan gjøre det litt frustrerende til tider, er du alltid klar til å prøve på nytt.
I en mer unik modus jages du av et krigshelikopter som skyter missiler etter deg. Du kan se hvor missilene skal treffe, men det å unngå dem er likevel rimelig utfordrende. Kanskje til og med litt for utfordrende til tider, for små feil kan lett skape mye trøbbel. Når du først har krasjet én gang kan du i de fleste tilfeller bare gi opp, i alle fall hvis krasjet kommer tidlig. Dette er forresten en modus hvor bilen du har valgt spiller en viktig rolle. Ved en anledning feilet jeg gang på gang med den beste bilen jeg hadde funnet, og lykkes først da jeg valgte en eldre og langsommere bil.
