AMSTERDAM (Gamer.no): – Så synd at dere skulle få besøke vår kjære by og se på vårt spennende nye prosjekt akkurat den dagen søppeltømmerne skulle streike.
Vi setter oss ned i en kinosal ved Amsterdams cinematek Melkweg, og merker eimen av mugg og avfall på vei inn i lokalet. Den viker snart plassen for lukten av geværkrutt og eksplosjonsrøyk i frysende, arktisk kulde. Vi har nettopp opplevd de første minuttene av Killzone 3, og dette er aldri vist utenfor Guerilla Games' kontorer tidligere.
Herman Hulst, medgrunnlegger av firmaet, geleider oss stolt gjennom en storslagen krigsscene, der den lille Inglorius Basterds-aktige troppen til Rico og Sev – med litt mer hår på manken denne gang – utveksler kuler og sarkastiske kommentarer i snødekte landskap mot et tredvetalls parkas-kledde Helghast-soldater.
Den selvsikre hollenderen kan også vise frem en toneangivende saktefilmmontasje av nye og råe hånd-til-hånd-angrep, satt til Velvet Underground-låta «Venus in Furs», hvor kniv, geværkolbe, støvelhæl og blodige kroppsorganer møtes i skjønn forening. Killzone 3 virker å være et langt mer brutalt spill enn tidligere titler i serien. Skalpene til Helghast-soldatene henger løst.
Hadde dette imidlertid vært alt som var på dagsorden i kinosalen denne dagen, hadde jeg mildt sagt vært skuffet. Den gang ei. Dette var bare oppvarmingen til private demonstrasjoner der vi fikk teste spillet selv – til og med i 3D.
Motoroverhaling
Hulst er raskt ute med å påpeke hvor grafisk «inspirert» Guerilla har blitt av de «gode» vennene sine i Naughty Dog og Santa Monica Studios. Uncharted 2 og God of War III kom ut i etterkant av Killzone 2, og har dytta PlayStation 3s prosessorkraft lenger enn Guerilla selv klarte.
Derfor har de gått tilbake til Killzone-motoren og bygd den ut i alle kanter, lik en overdimensjonert Hot Rod-motor, og resultatet er svært synlig. Vi befinner oss ikke lenger inne i dunkle og mørke korridorer, men utendørs i store, hvite lerreter, der de minste grafiske glipper er like merkbare som torner i rosebusken. Det kommer til å gå gjetord om Guerillas visuelle meritter når Killzone 3 endelig lanseres.
Jeg kan personlig skrive under på at det ikke skorter på filmatiske øyeblikk. Er det noe som likevel går i glemmeboka ved Killzone-spillene, er det deres fabelaktige lyd. Hulst kan meget stolt påpeke kvalitetshoppet Killzone 3 har gjort også lydmessig. Han kaller det såkalt «HDR-audio», der lyden gis flere dynamiske lag, og lydmiksen oppnår en spesiell dybdeeffekt ulikt noe annet. Etter det jeg fikk høre, er resultatet en utrolig rik og intens lydopplevelse.
Produksjonen av Killzone 3 startet like etter Killzone 2 ble sluppet i januar 2009, og det forklarer hvorfor det ved første øyekast ikke er de helt store endringene å bivåne i selve gameplayet. En god del nytt er likevel blitt lagt på bordet.
Fokus på Helgast
Jeg har alltid syntes at Helghast-rasen har vært det mest interessante aspektet Killzone-universet. Dette har tydeligvis Guerilla også skjønt, for nettopp Helghastene og deres sivilisajon er katalysatoren for Killzone 3s historie. Vi kommer til å lære litt mer om deres kultur og politiske landskap – og kanskje for en gangs skyld vil vi se litt mer til de sivile Helghastene.
For de uten inngående kunnskap i Helghast-historie kan det være på sin plass med en liten repetisjon. Når Helghast-rasen, en slags økonomisk overklasse med britisk aksent, tapte den såkalte «Extrasolar»-frigjøringskrigen, ble de tvunget til å forlate planten Vekta til fordel for den stormfylte, voldsomme og ugjestmilde Helghan. Dette transformerte dem til det militaristiske og hevngjerrige folket de nå er, og de holder den intergalaktiske frigjøringshæren ISA ansvarlig for sin ulykke.
I Killzone 2 valgte ISA å invadere Helghan, men Helghast overvant invasjonen i forrige spill ved å ta i bruk en kamikazeaktig teknikk. De blåste sin egen hovedstad til atombombehimmels bare for å utrydde ISA-styrkene. Denne gangen må hovedrollefigur Sev og kompani ikke kjempe for å vinne krigen, men bare for å overleve. Hulst kaller det en historie om David og Goliat – men Goliat har tatt med seg atomvåpen.
– Du er ikke lenger del av en invasjonsstyrke. Flåten din ble jo ødelagt i forrige spill. Du er essensielt en geriljakriger her, sammen med en liten gruppe opprørere, og kjemper mot store og massive Helghast-bataljoner dere har ingen mulighet til å slå i ren og skjær tallmengde. Krigen er tapt. Slaget derimot…, frister Hulst med et lurt smil.
Etterlengtet variasjon
I stedet for bare å oppholde deg i de brungråe og generiske actionspillokalene fra forgjengeren, vil du i Killzone 3 utforske planeten Helgan mer. Og i tillegg til de arktiske ishavene – som jeg selv fikk en smakebit på – reiser du opp i Helgans fjell, besøker alt fra postapokalyptiske ørkener til sci-fi-aktige jungler, drar under jorda i dunkle gruver, for til syvende sist ende eventyret ute i verdensrommet.
– Helghan er en voldelig planet, og vi prøvde å forestille oss de mest ekstreme tilstandene deres natur kunne ha. Vi vil alltid at nivåer fra Killzone skal være unike og distinkte fra lignende ting dere har sett i tidligere spill. Du skal kunne se på et skjermbilde fra Killzone-spillene og med én gang identifisere hvor det kommer fra, sier spillets designsjef Jan-Bart van Beek.
I Killzone 3 har variasjon vært mantraet, og i det 8 til 10 timer lange spillet ber tilsynelatende hvert eneste nivå om forskjellige spillestiler, i tillegg til at det byr på egne settinger, egne gameplayelementer og særegne opplevelser. Vi blir også lovet større nivåer – noen til og med ti ganger større enn Killzone 2 sine – samt flere skriptede hendelser. Det vil alltid være flere ruter å gå i nivåene, og i en rekke tilfeller kan du velge å ta veien som leder til høyere grunn for få et bedre strategisk overblikk.
