Er det en ting her i verden du skal være sjeleglad for, er det at du ikke bor i det lille fantasikongeriket Bella Lagucia. Riket styres nemlig av to onde tvillinger som aldri kan bli enige om noe som helst.
Uenighetene avgjøres ved at tvillingene sender grupper av soldater mot hverandre for å slåss, mens kongeriket forfaller rundt dem på alle kanter.
Kampene mellom styrkene følger faste regler, og former dermed et spill. Spillet kalles Legio. Siden uenighetene mellom tvillingene er mange, så spiller de Legio hele tiden. Nå får du sjansen til å styre en av sidene, og ta del i den endeløse og meningsløse slakten av undersåtter.
Enkel strategi
Det rundebaserte strategispillet Legio går ut på å velge ut din egen hær, og bruke den til å overvinne din motstander. Hver side får 25 poeng de kjøper styrker for. De kan velge fritt mellom vanlige soldater, bueskyttere, snikmordere, «kamp-kaniner», en prest, en kaptein, en kjempe og en magiker.
Etter du har kjøpt hæren, plasserer du den så smart du bare klarer i et avgrenset område. Din motstander gjør det samme, og kampen utkjempes både i start-sonene og det store området i mellom dem.
Hver brikke har sine egne egenskaper og evner. Bueskytterne kan skyte, magikeren kan kaste en formel, kjempen kan slå mange fiender samtidig, kapteinen gjør styrkene rundt seg sterkere, snikmorderen kan bli usynlig, presten kan helbrede og «kamp-kaninen» kan hoppe over fiender.
Brikkene flyttes rundt på rutenettet etter tur, og rekkefølgen avgjøres av hvor rask brikken er. Slik flytter ikke hver spiller annenhver gang, men i stedet de brikkene hvis tur det er. Etter at du har forstått de enkle reglene, og hva hver brikke kan gjøre, er det opptil deg å utnytte kunnskapen strategisk.
Siden hver side starter med nøyaktig like mange poeng, må du rett og slett være smartere en din motstander for å vinne. Legio inneholder også et lite ferdighetselement, hvor hvert angrep fremkaller en blink med et sikte som virrer fra side til side. Du må da trekke av når siktet er så nærme midten som mulig, og gode evner her hjelper deg til å gjøre litt mer skade.
For å vinne i Legio må du utrydde din motstanders styrker på to brett. Det første brettet er broen mellom de to tvillingregentenes borger, mens hver side velger hvordan brettet inne i deres egen borg skal se ut.
Hvis du vinner på broen får du ta med deg de styrkene som har overlevd inn i fiendens borg. Nå får hver side på nytt 25 poeng å kjøpe styrker for, så alle styrkene du kan ha med deg videre fra broen er en stor bonus.
Utvalget av styrker økes likevel ikke selv om du går inn i borgen, så hvis for eksempel din magiker døde på broen kan du ikke kjøpe en ny til å kjempe for deg igjen, fordi hver side kun har en av disse. Kartene inne i borgene er ganske varierte, så her kan du i større grad flytte strategisk enn ute på den åpne broen.
Gedigne begrensninger
Siden du kun har de få samme styrkene å velge mellom hver gang, og din motstander velger mellom akkurat de samme, byr ikke Legio på særlig mye variasjon. Du kan selvfølgelig trikse og mikse med din egen hær som du selv vil, og teste ut nye taktikker, men kampene blir stort sett veldig like og fryktelig gjentakende.
Spillets strategiske muligheter går heller ikke særlig dypt. Styrkene dine har kun en evne hver, og etter at du har plassert dem på brettet er det som oftest ganske lett å finne ut hva som lønner seg. Det viktigste strategiske valget du tar er utformingen av hæren, og selv her er det ikke mye dybde å spore.
Samme hvilke type angrep du velger får du også kun opp den samme blinken, med det samme siktet som farer rundt på samme måte. Det blir etter hvert ganske lett å trekke av på noenlunde riktig tidspunkt, så mekanikken blir fort kjedelig.
Legios tre forskjellige vanskelighetsgrader byr heller ikke på særlig større utfordringer. Etter å ha testet både, lett, normalt og vanskelig flere ganger, har jeg ikke vært i stand til å merke noen forskjell på dem.
Spillet har i hvert fall to flerspillermuligheter som hjelper en smule. Du kan enten velge å styre begge sider, slik at to kan spille mot hverandre fra samme PC, eller spille over nettet med andre spillere som kan møtes i en lobby. Kamper mot andre spillere vil likevel uansett bruke nøyaktig de samme elementene som når du spiller alene, så mangelen på dybde og strategiske elementer er like prekær.
Legios grafikk og musikk er heldigvis ganske sjarmerende. De to borgene på hver side av broa er vakre, og de to tvillingene låst i den endeløse kampen ser så heslige ut som de fortjener. Disse positive elementene hjelper likevel ikke mye, når vi ser så lite til dem.
Konklusjon
Jeg har spilt uhorvelige mengder strategiske brettspill og dataspill, og må dessverre melde at Legio ikke inneholder de strategiske spillmekanikkene det behøver for å være interessant nok. Det er et sjarmerende lite spill, men er fullstendig blottet for alt som heter dybde. Legio er såpass enkelt at nesten alle kan forstå det, men denne enkelheten har dessverre gått på bekostning av de strategiske valgmulighetene.
Når en liten utvikler lager et lite spill, må spillet på en eller annen måte utmerke seg for å kunne konkurrere mot de store gutta. Dette klarer ikke Legio. En knallgod mekanikk kunne ha reddet spillet, men i dets nåværende tilstand finnes ikke noe slikt. Hvis du liker strategi, og er ute etter noe mer enn et lite spill du kan prøve noen få ganger før du blir lei, er mitt råd enkelt: Prøv et annet spill.
