Telltale fortsetter å eksperimentere med Sam & Max. I forrige episode gav de Max en haug parapsykologiske egenskaper som fikk store konsekvenser for måten spillet fungerte på, og i denne episoden får vi reise i tid. Ikke «på ordentlig», riktignok, men ved hjelp av en eldgammel filmprojektor og en serie filmruller som omhandler to av frilanspolitiets forfedre, Sameth og Maximus. Det viser seg nemlig at det var de som opprinnelig fant djevelens leketøyskasse (som vi stiftet bekjentskap med i forrige episode), på en ekspedisjon til Egypt.
Frem og tilbake i tid
Eksperimenteringen denne gangen består i å dele eventyret opp i individuelle filmruller, som kan avspilles etter ønske. Dermed kan du begynne på begynnelsen av historien, eller hoppe helt til slutten om du vil, og starte der. Du kan når som helst hoppe frem og tilbake, så fremt du ikke allerede er ferdig med en av filmrullene. Samtidig er spillet strukturert slik at du må løse visse deler i riktig rekkefølge; uten å ha gjort en spesifikk oppdagelse i en filmrull kan du ikke løse en relatert nøtt i en annen.
Dette er en artig løsning som kanskje ikke får de helt store konsekvensene for måten spillet utarter seg på, men som sørger for at episoden føles rimelig frisk og annerledes. Jeg tror og håper at vi får se mer slik eksperimentering i denne Sam & Max-sesongen – etter å ha delt rimelig mange eventyr med denne detektivduoen i løpet av årene er det en viss fare for at ting blir forutsigbare, og den beste måten å unngå det på er å sørge for at hver episode har noe unikt og spennende ved seg.
Det hjelper også at The Tomb of Sammun-Mak foregår i en haug nye områder. Som tittelen indikerer får vi utforske et egyptisk gravkammer, men vi får også oppleve reisen til og fra Egypt (på den berømte The Disorient Express), og mye av handlingen foregår dessuten hjemme i det tidlige nittenhundretallets Amerika. Ikke bare er miljøene varierte i seg selv, men de er også fullstendig nye. Resirkulering av omgivelser fra tidligere spill er det så godt som ingen ting av. Herlig.
Når det er sagt, er det likevel noe litt velkjent og uspennende over dette eventyret. Det er vanskelig å sette fingeren på nøyaktig hva det er, men det tok en stund før jeg virkelig lot meg engasjere av handlingen. Jeg føler rett og slett at ikke Telltale har gjort nok for å sikre at dette er et mysterium jeg ønsker å løse. Vi slenges rett inn i midten av en historie som på overflaten ikke virker veldig relatert til hendelsene i den forrige episoden, uten å gis noen reelle motivasjonsfaktorer for å løse den.
Heldigvis kommer episoden seg etter hvert som brikkene faller på plass, og det hjelper selvsagt også at humoren fortsatt sitter svært godt. Noen av de rare situasjonene Sameth og Maximus finner veien inn i er virkelige perler, og et nøkkelord her er forbannelser (både av den eldgamle og den litt nyere sorten).
Ikke for vanskelig
Nøttene bør som vanlig være rimelig overkommelige. Det er alltid vrient å gjette hvor vanskelig andre opplever nøtter i et eventyrspill, men for min del var de verken for vanskelige eller for lette, og jeg satt aldri fast på samme sted særlig lenge. Nivået er som i tidligere spill i serien, med andre ord. Vi får flere fantasifulle og underholdende nøtter her, men kreativiteten virker å være tatt et lite hakk ned siden sesongens første episode. Maximus har også andre overnaturlige egenskaper enn de Max fikk i The Penal Zone, og disse er ikke like spennende. Med mindre du alltid har drømt om evnen til å forvandle deg til en boks med nøtter, selvsagt.
Vi begynner generelt å bli vant med et visst kvalitetsnivå fra Telltale Games, og de overrasker sjeldent i verken den ene eller den andre retningen. The Tomb of Sammun-Mak er et kompetent, velprodusert eventyr med mye god humor, en usannsynlig handling og massevis av sære folk (både nye figurer og gamle kjenninger). Det at Sam og Max er byttet ut med Sameth og Maximus betyr selvsagt ingen ting; de er (med et par herlige visuelle unntak) prikk like sine moderne versjoner.
Selvsagt møter våre to helter en gjeng andre figurer underveis, inkludert en noe spesiell baby og en gjeng småkriminelle alver. Det er egentlig ikke så veldig mye å si om disse, annet enn at de gjør jobben sin på en grei måte.
Jeg brukte mye tid på å klage over det nye kontrollsystemet i den forrige Sam & Max-anmeldelsen min, og jeg skal ikke gjenta meg selv – denne episoden bruker samme system, uten forbedringer eller endringer. Det jeg imidlertid vil påpeke er at det er noen steder hvor overganger fra én kameravinkel til en annen fører til kontrollproblemer fordi retningen du beveger deg i plutselig blir feil når kameraet skifter.
Konklusjon
Det er alltid en utfordring å skrive anmeldelser av nye episodebaserte eventyrspill fra Telltale. The Tomb of Sammun-Mak kan egentlig oppsummeres med følgende setning: Omtrent som The Penal Zone, men med en annen handling. Det er rett og slett ikke så mye nytt å skrive hjem om, og hvis du har erfaring med serien vet du nesten nøyaktig hva du får: Et underholdende eventyr med massevis av vitserier, kreative situasjoner og surrealistiske hendelser. Jeg opplevde ikke denne episoden som like engasjerende som den forrige, men når jeg først kom i gang med sakene hadde jeg en hyggelig tid med spillet.
Spillet er kun tilgjengelig i nedlastbar form, fra Telltale Games (PC) og PlayStation Network (PS3).
