LONDON (Gamer.no): Det er på tide med nok en Epic-historie: Så det sies at Epics Cliff «Cliffy B» Blezsinski er en stor fan av Zero Punctuation-programmet til Ben «Yahtzee» Croshaw. Og det eneste spillet Yahtzee noensinne har likt var Painkiller av polske People Can Fly.
Cliffy B sa til sine sjefer, «vi burde kjøpe disse folka», og dermed fikk den polske utvikleren gull og grønne skoger, samt Unreal 3-motoren, til å lage sin kommende blodballett. Resten er historie, og Bulletstorms annonsering måtte bare delvis løpe sikk-sakk mellom ei Justin Bieber-forestilling, et mislykka Jimmy Fallon-show («The worst kept secret in the videogame industry») og en prematur Gameinformer-sniktitt.
Neida, jeg skal innrømme den virkelige historia er mye kjedeligere, og at store deler av de forrige avsnittene er totalt oppspinn. Men det fanga interessen din, hva? Det samme gjør Bulletstorm. Fra første sekund du legger øynene dine på det som må være tidenes harry-macho-tøffe spill, må du dras sparkende, skrikende og klorende hjem igjen. Som den mest spennende og gi-faen-aktige førstepersonsskyteren jeg har sett på lenge, banner jeg på at spillets PR-kampanje – «time to break out the awesome» – er en underminering av dimensjoner.
Pulp Science-Fiction
Grunnleggeren av People Can Fly, Adrian Chmielarz, gikk på podiet da EA skulle vise frem sine kremtitler i London i mai, og sammen med en kanalisert Cliffy B – han snakket til oss via et videoopptak – guidet de oss gjennom et av de første nivåene i spillet.
Bulletstorm representerer alt som er fett i videospillsammenheng: Serious Sam og Duke Nukem møter Madworld og Borderlands i Firefly-drakt, med et språk som får Samuel L. Jackson til å fremstilles som ei prippen, 60 år gammel Frognerfrue. Spillfigurene slenger så mange og hyppige analvitser at det nesten blir for meget for en hardnakket og blasert nordlending som meg selv. Noe med tunger og trange plasser fikk britiske journalister til å heve øyenbrynene et par hakk over øyehøyde.
Personlig syns jeg det er noe smekkert med et realt B-spill som pisser på alle former for selvhøytidelighet, men som likevel ivaretar store produksjonsverdier. Visuelt ser spillet ut som en fargerik tegnefilmversjon av landskapet Epics egne bolehelter boltrer seg i, og en kollega påpekte at dette lett kunne kalles «Gears of Florida». Vi befinner oss på Stygia – en tidligere Dubai- eller Las Vegas-aktig turistkoloni som bærer litt mystisk Rapture-preg med destruerte landskap og et svært truende planteliv.
Du spiller som Grayson Hunt, forfylla rompirat ved dag, og, ehm, ekstra forfylla og vemmelig rompirat ved natt. I all ærlighet er han en eksmilitær, men siden han ble dolka i ryggen på et rutineoppdrag for noen år siden, har alt gått nedenom og hjem. Noe som forklarer all drikkinga og piratvirksomheten.
Cyborgkompisen Ishi Sato er visstnok Spock til Hunts Kirk, og historien begynner med at gutta forsøker å senke militærromskipet Ulysses – som takk for ryggdolkinga. Begge skip går under, og våre gutter strandes på planeten ved ruinene av den pene, men ugjestmilde storbyen Elysium. Der møter de straks på ei rappkjefta dame, som leder dem gjennom det pittoreske landskapet befolka av sinte militærkarrikaturer og innfødte kannibaler.
– Kreative drapsmetoder
Adrian Chmielarz håper å forandre førstepersonsparadigmet, og fra folka bak et spill som gikk ut på å innvadere helvete med bare et sett gønnere, er det en påstand som burde tas seriøst. Cliffy B kaller Bulletstorm for førstepersonskyternes Burnout – et nikk til både det forfriskende gameplayet og det høyoktane tempoet.
– I utgangspunktet hadde vi tenkt oss en rimelig standard førstepersonsskyter i Painkillers ånd. Når vi imidlertid begynte å lage våpen som kunne brukes i mange forskjellige sammenhenger, forsto vi at vi hadde gitt spillere muligheten til virkelig å være kreative i sine drapsmetoder. Så vi forandra kjernemekanismene i spillet og inkorporerte dette som et aktivt gameplay-element, sier Chmielarz.
De ferdighetsbaserte «Skillshots» er det vanskelig oversettbare stikkordet her. Bulletstorm beskrives av Chmielarz som en svart blodkomedie og skytesymfoni, der fiendene er instrumentene og du dirigerer handlinga med geværrøret ditt. For ett hvert kreative drap spretter tall opp i lufta på beste arkademessige måte.
Poengene du akkumulerer bruker du til å kjøpe nye våpen. Vi fikk se tre av disse. Hunt benytta et standard gevær, den såkalte «Peace Maker Carbine», som bydde på en alternativ avfyringsmekanisme der hundre kuler ble skutt ut på én gang, og motstanderen simultant omformes til et ildskjellett. Hunt diska også opp med ei elektrisk pisk i likhet med det Mickey Rourke nylig tok i bruk i Iron Man 2.
Det mest imponerende våpenet var imidlertid ei slynge med to granater festa i hver sin ende av ei kjetting, som Hunt enten kaster rundt hushjørner, eller omkring kroppen på motstanderne. Jeg kunne for mitt indre øye se for meg et hav av kreative muligheter, og rent spillmessig synes slynga å virke helt fantastisk bra. I tillegg har Hunt et salig Mega Man-aktig høyrespark som sender motstanderne av gårde oppi lufta. Og mens tida da sakter ned, dukker anledningen for litt lett leirdueskyting opp.
Samtidig byr planeten Stygia på farlige omgivelser, som gigantiske kaktuser med superlange og dødelige tagger, gassplanter som forvirrer fiendene og får dem til å angripe hverandre, samt enorme fluefangere som spiser både deg og fiendene hele.
Et skudd rett i balla er favoritten
– Før vi hadde disse ferdighetsdrapene på plass, spilte produksjonsteamet vårt allerede kreativt. De lekte med spillets fiender lik katter leker med byttet sitt. Siden det funka såpass bra, var det en lett beslutning å la disse ferdighetsdrapene ta hovedrollen i gameplayet. Det er det som gjør Bulletstorm såpass unikt, kommer det oppriktig fra Chmielarz.
Men hvordan funker disse ferdighetsdrapene, spør du kanskje? Vel, et ordinært drap gir bare sure ti poeng, mens et hodeskudd plusser 50 poeng på scoren din. Dette er imidlertid de kjedeligste drapsmetodene, og det skal visstnok eksistere hundre flere fantasifulle versjoner av disse – alle med sine morsomme og ofte seksuelt relaterte navn.
Skyter du en motstander i halsen, slik at blodet tyter ut til alle kanter, dukker teksten «Gag Reflex» opp på skjermen. Sett fyr på en motstander halvveis til de evige jaktmarker og du tildeles «Afterburner»-medaljen. Dytt en fiende mot Stygias dødelige kaktuser for litt «Bad Touch». Kast en granatslynge mot ei oval søppeltønne, spark den mot ei gruppe motstandere og detoner bomba for litt «Gang Bang»-action. Og hva skjer når du skyter fiender i balla, og så, mens de ber på sine knær, i hodet? «Mercy» – tydeligvis favoritten til Chmielarz:
– Jeg elsker det! Du skyter fyren i familiejuvelene, han faller på sine knær og skriker av smerte. Det er grufullt å se på, så du kan skyte eller sparke ham for å ende hans lidelser. Vi har en skokk av disse ferdighetsdrapene i spillet, og de vanskeligste er ikke bare en stor tilfredsstillelse å utføre, de er også visuelt spektakulære på en måte jeg lover dere aldri har sett før.
Ved å kombinere alle våpnene og omgivelsenes farer kunne Chmierlarz vise et heidundrende kaos på lerretet. Bilder yter spillet ingen rettferdighet. Det må helst ses i aksjon.
Konklusjon
Det er alltid en klisjé å si at det og det spillet virker som et friskt pust i den og den stagnerte sjangeren, men sjelden er beskrivelsen mer passende for et spill som Bulletstorm. Med hvert eneste åndedrag iscenesetter Bulletstorm et hav av forskjellige, blodige og kreative actionscenarioer. Jeg høres kanskje i overkant panegyrisk ut, men det sprengklør i fingra og pipler i hendenes blodårer etter å skulle få prøve spillet selv.
En form for samarbeidsmodus virker nesten å være et soleklart alternativ, både med tanke på samarbeidet med Gears of War-utvikler Epic og spillets fokus på tospannet Hunt og Sato. Foreløpig er det noe utvikleren People Can Fly holder helt tyst om. Med et manuskript skrevet av Punisher- og Dead Space-forfatter Rick Remender, virker Bulletstorm også å skilte med en interessant historie en eller anna plass innimellom alt blodkaoset og bannskapen.
Denne kulestormen synes absolutt å være noe å glede seg til. Til og med for spillhateren Yahtzee.
Se trailer fra spillet:
Bulletstorm er ventet i salg første kvartal 2011, for Xbox 360, PlayStation 3 og PC.
