LONDON (Gamer.no): Tre millioner solgte eksemplarer. Nesten to og en halv millioner ulike brukerskapte brett, hvorav 53 000 ble laget i forrige uke. Mer nedlastbart innhold selges den dag i dag enn for et år siden, til tross for at spillet kom ut høsten 2008. 14 årets spill-utmerkelser. Dette er mektige tall for hvilket som helst spill, men når man vet at det første LittleBigPlanet var et splitter nytt konsept fra en rykende fersk utgiver så er det intet mindre enn fantastisk.
Det er noe herlig genialt med et lekkert og lekent plattformspill som lar deg brette opp ermene og skape dine egne nivåer, og LittleBigPlanet har egenhendig gitt liv til en bevegelse i moderne spilldesign kalt «Play, design, create». Det var vanskelig å se hvordan det særs kritikerroste plattformspillet skulle kunne tas et steg videre, men utvikler Media Molecule vet sine råd. Nå er det nemlig tid for å skape dine egne spill, og vi fikk selv leke oss i timesvis med de nye verktøyene.
En plattform for spill
Det var et veldig overveldende lokale som møtte en stakkars trønder i storbyen, fylt til randen med spilljournalister av alle slag og skjermer som skjøt pastellfarger og absurd tøysemusikk ut i rommet. LittleBigPlanet har et særs snodig konsept, og det er ingen hemmelighet at det har en tendens til å vekke barnet i selv den mest innbitte surgrisen. Og når presentasjonsfilmen endelig rullet over de mange skjermene så var det knapt noen som ikke ble blåst tilbake.
For under fanen «A platform game? A platform for games!» skal LittleBigPlanet 2 stimulere kreativiteten i større grad enn noe annet vi har sett til denne generasjonens spillkonsoller. Skaperverktøyene har nemlig blitt så utfyllende og mangetallige at man uten problemer kan lage givende spill tilhørende de snodigste sjangere, og morsomst av alt kombinere en rekke av de i ett tankesnurrende brett.
Utviklerne poengterer dette ved å vise en rekke eksempler på hva deres ansatte har surret sammen, noe som strekker seg fra enkle bilspill og kloner av spill som Space Invaders og Command & Conquer – alt med den sjarmen og særegne grafiske stilen som gjorde forgjengeren så populær. Så når en av Media Molecules utsendte bruker analogier som at «vi har oppfunnet et nytt kamera, og venter spent på hvilke bilder det kommer til å ta» og spår at vi omsider vil se nye sjangere oppstå ut av dette nydelige skaperverktøyet så føles det aldri verken pretensiøst eller tilgjort.
Flust av nyheter
Det er likevel ikke bare muligheten til å skape ens egne spill i spillet som averteres av nyheter her. De fleste aspektene av spillet har fått en vitamininnsprøytning, i tillegg til at det er mye nytt snop å spore. For eksempel vil fellesskapsfølelsen styrkes enda mer av tilskuddet av den fyldige internettsiden LBP.me. Her vil du få mulighet til å sette opp spilleliste av nye brett når du er hjemmefra og med enkelhet navigere gjennom andre spilleres egenskapte innhold. Og om du virkelig skulle være i farta så kommer det selvsagt også en mobilapplikasjon som gjør det samme.
Inne i selve spillet har man også fått en vennestrøm, som viser hva vennene dine spiller eller gjør til enhver tid. Her har også Media Molecule tatt seg friheten til å vise deg rykende ferske nyheter med fornuftig mellomrom, slik at du kan få med deg akkurat hva som skjer bak kulissene. Mer spennende er kanskje muligheten til å lage egne venneplaneter, hvor man sammen med sine utvalgte kan lenke sammen brett og skape en dynamisk spilleliste skapt av like deler kjærlighet og vennligsinnet rivaleri.
Noe Media Molecule til stadighet poengterte utover dette var at spillet selvsagt er bakoverkompatibelt, så den massive mengden brukerskapt innhold forblir heldigvis relevant. Faktisk vil noen av de nye funksjonene i LittleBigPlanet 2, slik som forbedret lys- og skyggesetting ha en innvirkning på brett skapt i forgjengeren og gi de en ny glød.
Robotkompiser og bedre kameravalg
I den fyldige verktøykassa som preger dette spillet er det mange nye finesser, hvor en av de mer spennende tilskuddene er Sackbots. Disse skrullingene er roboter som kan kles opp i alle dine kostymer og utføre ulike oppgaver. Noen av disse bruksområdene er for eksempel som fiender, følgesvenner, oppdragsgivere, dekorasjon eller delmål. Man kan for eksempel lage en hasardiøs hinderløype hvor målet er å få en Sackbot til mål kjappest mulig, noe som byr på en rekke utfordringer både for brettskaperen og spilleren.
Man har en hel mengde ulike innstillinger for disse robotene, og er det noe LittleBigPlanet har lært oss så er det at folk gjør de mest magiske ting med særs begrensede verktøy. Det skal bli spennende å se hvilke krumspring de nye, avanserte verktøyene fører til. Og hvis du har problemer med å vrenge hjernen for å ta Sackbot-ene dine ned kreative stier så kan du bytte kretskort med andre spillere. Disse brikkene er rett og slett en instrukslister laget av andre spillere som kan byttes for å klone oppførselen til slike roboter.
En annen ting brettskapere utvilsomt vil sette pris på er de langt mer utfyllende kameraverktøyene denne gangen. Her kan man selv velge filmvinkler, farger, om kameraet skal riste eller ikke, panorering og en hel bråte av andre sexy funksjoner. Dette har selvsagt en hel rekke bruksområder, men noe av det mest kjærkomne er kanskje muligheten til å spille inn egne mellomsekvenser som kan gi brettene ens dugelig historiefortelling. Om man virkelig vil slå på stortromma så kan man selvsagt også spille inn stemmer til de ulike figurene man velger å befolke brettene med.
Dypere enspillerdel
Dette med dypere historiefortelling var noe mange spillere etterlyste i det første spillet, og Media Molecule har definitivt tatt dette til ettertanke. Mindre kan man kanskje ikke forvente av et selskap hvor 10% av utviklerne spillere som skapte profilerte brett i LittleBigPlanet.
Resultatet er i hvert fall tilførselen av en dypere historie som fortelles med spenstige mellomsekvenser. Disse bevarer selvsagt den velkjente og herlig absurde stilen, samtidig som utviklerne har vrengt hjernene sine for å ta det hele til et nytt nivå uten å miste den røde tråden.
Historien fortsetter i samme stil som forrige gang, men denne gangen er det en gigantisk støvsuger som suger all kreativitet ut av spillverdenen. Dermed må du jakte etter dette skurkeverktøyet gjennom en hel rekke særs kreative nivåer, og vi ble fortalt at det hele starter i velkjent plattformstil men ender opp med å tøye grensene i aller høyeste grad etter hvert som man havner dypere inn i historien. Det høres jo aldeles ikke ueffent ut.
Der man i det forrige spillet hadde hjelpemidler som en «jetpack» vil man også her få tilgang til spennende verktøy, og det vi fikk leke oss med denne gangen var en gripekork med svært varierte bruksområder. Å fyke rundt fire mann med hver sin krok byr selvsagt på mange erkesnodige situasjoner, særlig når man kan gripe seg fast i andre. Kombiner denne panikkegenskapen med nivåer som gjerne innholder uproporsjonalt mange strømhull og lavagroper så er det klart at samholdsfølelsen kan dyrkes til det ynkelige.
Noe av det stiligste er kanskje de nye stilretningene som krydrer alt dette, som beskriver de ulike planetene og aspektene av enspillerdelen. For er det noen som greier å mislike konsepter som «Techno Renaissance», «Steam(punk) and Cake», «Neon Propaganda», «Fluffy High-Tech», «Designer Organic» eller «Hand Made Arcade»? Nei, jeg tenkte ikke det.
En sann videreføring
Mesteparten av spilletiden vår ble utført i et firkløver, ofte sammen med en representant fra Media Molecule på laget. Her ble det mange eksempler på viktigheten av å være synkronisert og kommunisere godt, men det absolutt viktigste er kanskje å poengtere hvor herlig barnslig dette spillets nydelige duppedittmusikk og lekne atmosfære kan gjøre en. På tur gjennom mange vellagde brett ble det minst like sentralt å sabotere for andre med gripekroken som å gjøre unna brettene i superfart, og det er en løsning jeg kan trives med.
Brettene vi spilte var for øvrig minst like flotte som de i forgjengeren, og bydde på mange kreative løsninger vi definitivt ikke har sett tidligere. Et brett bestod for eksempel av en lang rekke med trykkplater som skjøt deg vegg imellom og tok deg gjennom hinder i superfart. Et annet brett var en lang racerbane hvor man skulle fyke gjennom looper og andre utfordringer i et digert hjul. LittleBigPlanet 2, som eneren, er kreativitet inkarnert.
Dette med kjøretøy er noe som generelt spiller en større rolle i denne oppfølgeren, mye fordi styringen har blitt finpusset og gjort mye enklere. Nå kan man nemlig selv velge hvordan kjøretøy skal styres ved hjelp av direkte binding av PlayStation 3-knapper til ulike funksjoner kontra hvordan kjøretøyene tidligere kun ble påvirket av spillets fysikkmotor. Dette er noe av hemmeligheten bak det å skape egne spill også.
Dermed fikk vi prøve ting som å styre en larve gjennom en labyrint, traske rundt i en gigantisk Sackbot, fly på en eller annen surrealistisk, turkis dragedings og å skyte ned innkommende skurkemonster fra ryggen til en gigantisk mygg. Superkult, og ekstra stilig var et brett utviklerne fremviste som tok deg fra en typisk sideskroller til en Space Invaders-klone i løpet av noen få minutter. Pespektivskifter er definitivt en av de store styrkene til måten LittleBigPlanets minispill utformes på.
Konklusjon
Man skal være historieløs og rimelig kjip for å benekte at LittleBigPlanet i sin tid snudde plattformspillsjangeren og konseptet med brukerskapt innhold på hodet, og med oppfølgeren ser Media Molecule atter en gang ut til å snu spilloppfatningen vår på hodet. Nå har riktignok titler som det rimelig ferske WarioWare D.I.Y også forsøkt å gi spilleren intuitive og lettfattelige skaperverktøy, og gjort det med suksess. Jeg har likevel problemer med å se for meg at LittleBigPlanet 2 ikke tar det hele til et nytt nivå med det som tilsynelatende er en lekker balanse mellom brukervennlighet og dype verktøy.
LittleBigPlanet er kanskje et av de vanskeligere spillene å lage en oppfølger til, men Media Molecule ser ut til å ha gitt en moderne klassiker en mengde forbedringer. Det skal bli en sann glede å se hva brukerbasen kan gjøre med denne kraftpakken.
Se det første videoklippet fra LittleBigPlanet 2:
Vi har også gjort et intervju med produsent Mark Healey som vil publiseres i tiden som kommer, så det er bare å følge med!
