To sider låst i en evig kamp for dominans. Orker og udøde mot mennesker og alver. En delt verden hvor de to stridene partene banker gørra ut av hverandre. Lurer på hvor jeg har hørt dette før?
Ingen i verden kan benekte et eneste sekund at Allods Online stjeler som en ravn av andre vellykkede massive onlinespill, og da spesielt det dominante World of Warcraft. Selv om dette er åpenbart så er det vel like gyldig å si «hva så?».
Nær samtlige spill, bøker, filmer eller TV-serier låner vilt og hemningsløst av hverandre, det viktigste spørsmålet er vel hvem som lager det beste produktet? Leonardo da Vinci var ikke den første til å male ei brunette med et merkelig smil. Tolkien var ikke den første som skrev om en episk kamp mellom det gode og det onde. Alle låner, stjeler og trekker inspirasjon av alle andre.
Det er likevel forfriskende å se noen som tør å gå nye veier, og på dette punktet er Allods Online kanskje ikke så bakstreversk som mange skulle tro, selv om det i bunn og grunn gjør lite nytt. Det er også helt gratis å spille, til tross for at utviklerne har brukt store midler på å lage dette massive onlinespillet.
Velkjente grunnmekanikker
Allods følger den velkjente oppskriften som lar deg velge rase og klasse når du lager en rollefigur. Rasene avgjør hvilke side av konflikten mellom imperiet og forbundet du lander på og klassene er helt tradisjonelle med kun små modifikasjoner.
Selv om ingen av spillets åtte forskjellige klasser er spesielt nytenkende, har alle sin plass å spille i ei gruppe, og hver sine styrker og svakheter. Du kan i tillegg utvikle klassene på forskjellige måter, slik at de kan fylle ulike roller ettersom hvilket utstyr og evner du velger å bruke.
Når det gjelder rasene du kan velge mellom, er fem av dem helt tradisjonelle, men rasen kalt Gibberlings bringer med seg noe nytt – i hvert fall på overflaten. Hvis du velger denne rasen får du nemlig styre tre småtasser i stedet for kun én figur, og du gir alle tre egne navn. En av dem er hovedfiguren og denne avgjør hvilket navn som svever over hodet ditt inne i spillet.
Når du styrer hovedtassen rundt følger de andre to med, så selve spillingen blir ikke særlig forskjellig selv om du nå tre små figurer som denger og slår løs på dine fiender i stedet for en stor. Gibberlingene er noen rare små dyrelignende vesener som oppfører seg som mennesker. De er ikke så merkelige som noen av dyrene vi er vant med fra asiatiske spill, som for eksempel Aion eller Final Fantasy-serien, men de er et spillelement som ikke passer inn i vår vestlige tolkning av fantasysjangeren.
Utvikleren av Allods er russisk, så blandingen av østlige og vestlige elementer er kanskje ikke så overraskende. Ellers er det lett å merke spillets russiske opphav når du ser navnene på mange av de datastyrte personlighetene du møter, de få skuespillerstemmene du innimellom får høre som lydeffekter, kvaliteten på noe av oversettelsen og de enorme bokstavene du finner utenpå noen bygninger.
Når du i tillegg blander inn spillverdenens noe merkelige «steam punk»-stil, med store maskiner og enorme fabrikker, sitter vi igjen med en massiv onlinespillverden som på utsiden ser ganske unik ut, selv om den på innsiden stort sett er helt tradisjonell.
Nesten alle russiske spill jeg har testet har et underlig preg over seg. Jeg klarer aldri riktig å sette fingeren på om det er fordi utviklerne ikke tar seg selv så forbaska høytidelig som de fleste i USA og Europa, eller om det er fordi russerne ligger 20 år etter når det gjelder kulturutviklingen.
I Allods synes utvikleren for eksempel at det er riktig så festlig å kalle en av personene som gir deg oppdrag Mikhail Korleone. I vår del av verden ville personen som valgte et slikt navn blitt korsfestet på flekken, hvis ikke spillet var fylt til randen av lignende komiske parodier.
En verden spredd for alle vinder
Det finnes likevel et punkt hvor Allods har noe nytt å by på. En Allod er nemlig en slags flytende øy som svever rundt i et magisk tomrom. Verdens skapninger lever på slike øyer og de kan bare flytte seg mellom dem ved hjelp av magiske skip eller teleporteringer.
Noen av disse øyene er såpass store at det tar en god stund å finne ut at du faktisk er på en, men i det du når kanten kan du skue ut i det uendelige dypet som finnes på utsiden. Det går skip mellom mange av øyene, men den beste måten for spillere å reise på er ved å oppsøke portaler som lar dem teleportere. Spillets historie forteller at hele verden en gang hang sammen, men en forferdelig katastrofe sprengte den i biter.
Spillerne kan også lage egne skip, og disse kan seile rundt mellom øyene. Det krever mye tid og masse ressurser å lage slike skip, men kan likevel være verdt det med tanke på de skattene spillerne kan finne ved hjelp av dem. De kan nå nye øyer andre ikke kan ta seg til og de kan møte spesielle monstre som lever der. Det store tomrommet rundt øyene er veldig farlig, og demoner som lever der kan skade skipene og sørge for at de trenger mange reparasjoner.
All spillmekanikken rundt disse flygende skipene blir kun aktuell for spillere rundt øverste erfaringsnivå, men virker likevel som et spennende element laget for å skape dybde, nyvinning og mangfold.
