Husker du hvordan du for noen få måneder siden reddet verden fra hærer av onde Darkspawn-monstre? Trodde du at du hadde gjort deg fortjent til en lang og avslappende ferie sammen med søte Leliana? Da må du tro om igjen. Ondskapen hviler ikke, og tiden du har brukt på å rense klærne dine for blod har fienden brukt til å samle en ny hær. Nå er det på'an igjen.
Vel, hva hadde du egentlig forventet?
Awakening-utvidelsen til Dragon Age: Origins finner sted i Amaranthine. Dragon Age-veteraner vil kjenne Amaranthine som Arl Howes landområder. Som verdens redningsmann (eller -kvinne) har du av spoilermessige grunner overtatt makten i Amaranthine, men før du har fått så mye som et glimt av den nye tronen din angriper darkspawn-krypene igjen.
Naken kriger
For min egen del skal jeg innrømme at Awakening ikke leverte de aller beste førsteinntrykkene. Den potensielt stemningsfulle introduksjonen ble nemlig ødelagt av at figuren min, som jeg hadde importert fra originalspillet, vandret rundt naken og ubevæpnet. Det viste seg at både rustningen og våpenet stammet fra nedlastbart innhold som Awakening av uforståelige grunner ikke støttet. Og hvor var resten av gjengen fra originalspillet? Spesielt savnet jeg min kjære Leliana. Hadde hun stukket av, og tatt med seg klærne mine? Tydeligvis. Og vet du hva? Hun må ha tatt hunden også. Klærne er én ting, men hunden? Det er ikke okay, Leliana.
Etter å ha kommet over tapet av Leliana og min «trofaste» hund, og bevæpnet meg med noe halvgodt skrammel jeg hadde i ryggsekken, ble situasjonen raskt litt mer interessant. Noen fryktet kanskje at Awakening kom til å bli en lettvekterutgivelse, kanskje litt i stil med de mange nedlastbare ekstrapakkene, men det er ikke tilfelle. Awakening kunne nemlig fint blitt lansert som et fullverdig spill, og er faktisk på flere måter bedre enn originalen. Og det er i seg selv ikke dårlig, for originalen var et knakende godt spill.
Awakening leverer en helt ny kampanje, i helt nye omgivelser og med helt nye figurer (selv om en og annen kjenning fra originalspillet også stikker innom). Utvidelsen er altså nesten som et helt nytt spill å regne, bortsett fra at mekanismene er like de vi fant i originalen, og vi naturlig nok får en del gjenbruk av grafikkelementer og fiender. Som i Origins-kampanjen er Awakening rimelig åpent, og lar deg reise rundt på et oversiktskart og takle de individuelle delene av spillet i den rekkefølgen du ønsker det.
Figurene fra originalspillet er som nevnt stort sett borte (du kan rekruttere én spesifikk person fra originalspillet, resten er helt nye), men til gjengjeld er de nye personene du får ta med på eventyr faktisk ganske interessante. De klarer kanskje ikke helt å sjarmere seg inn i hjerteroten, men jo mer du er sammen med dem, jo mer dybde skjønner du at de har. I tillegg er det, som i originalspillet, overraskende mye humor å finne i samtalene med dem, og i de mange småsamtalene dem imellom. I motsetning til i originalspillet er det ingen muligheter for romantikk denne gangen.
En av svakhetene i Dragon Age: Origins var at flere av deler av spillet ikke var annet enn lineære hulesegmenter der du brukte flere timer på å drepe den ene ventende fiendegruppen etter den andre uten at det skjedde særlig mye interessant underveis. Eksempler inkluderer hulene under dvergenes by og de lange templene og hulene du måtte utforske på jakt etter Andrastes aske – sekvenser jeg ble lei av lenge før de var ferdig. Da synes jeg for eksempel alveruinene i Brecilian Forest var langt mer interessante – her var det også mye lineær monsterslakt, men stadige hendelser, unike fiender og spesielle situasjoner (inkludert noen artige nøtter) gjorde handlingen mye mer variert.
I Awakening har BioWare vært flinke til å gi oss miljøer av den mer spennende typen, hvor monsterdrepingen stadig får små og store avbrudd som sørger for å holde interessen oppe underveis. Resultatet er at opplevelsen til en viss grad føles rikere enn før – joda, Awakening er langt mindre og mer begrenset enn hovedspillet, men når en bryter spillopplevelsen ned i timer virker det for meg som hver time jeg bruker med spillet har mer interessant innhold enn det som generelt var tilfellet i originalen.
Det som ikke er like spennende denne gangen er sideoppdragene, som generelt er av den litt billige sorten. Kun et fåtall av dem er genuint interessante, og det er faktisk noen oppgaver av typen «finn ti trebiter og gi dem til meg» her – noe jeg håpet var forbeholdt MMORPG-spill. Når det er sagt, er det flere artige småting å gjøre i Awakening enn det var i originalen, og som leder for en hel provins får du også et par interessante dilemmaer å bryne deg på. Det skal ikke være lett å ha makt.
Spillmekaniske nyheter
De som er mer opptatt av rollespillmekanikk enn historie kan glede seg over noen nye muligheter. Nå er det for eksempel mulig å lage runer (som brukes for å forbedre våpen og rustninger). Du får også to nye egenskaper; vitality og clarity, men disse er egentlig rimelig enkle, og gjør ikke annet enn å forbedre helsen og ytelseskapasitet (stamina) eller magisk kapasitet (mana) med noen poeng for hvert nivå du går opp.
BioWare har naturligvis også nye spesialangrep og andre egenskaper som kan oppgraderes underveis. BioWare har dessuten lagt inn flere nye spesialiseringer, hver med unike egenskaper, som kan hjelpe deg å utvikle figurene dine nøyaktig som du vil. Med tanke på at du starter Awakening på nivå 18 eller høyere, og helst skal ha mulighet til å bruke noen av de nye egenskapene i spillet, har BioWare også lagt inn en hel haug nye karakternivåer, slik at du kan fortsette å jevnlig oppgradere figuren din underveis. Og hvis du ikke er fornøyd, kan du kjøpe en «Manual of Focus», som lar deg omrokkere på egenskapene dine. Hadde det bare vært like lett i virkeligheten.
BioWare har også gjort noen små forbedringer her og der. For eksempel har du nå tilgang på en fast lagerkasse, hvor du kan plassere ting du ikke har plass til i den virtuelle ryggsekken. Det er nesten litt uforståelig at vi manglet dette i utgangspunktet, men nå er det i alle fall på plass.
En av de tingene jeg både likte og til tider også mislikte med originalspillet var den høye vanskelighetsgraden. Jeg elsket at jeg måtte konsentrere meg for hver eneste kamp, og utnytte meg av både egenskaper og omgivelser til det maksimale for å vinne. Samtidig hatet jeg de tidvis enorme hoppene i vanskelighetsgrad, hvor man plutselig kunne havne i situasjoner som var bortimot umulige.
Awakening er generelt mye lettere enn originalen var, og du må nok skru vanskelighetsgraden opp et hakk eller to for å få samme utfordringsnivå som i originalspillet. Ikke bare får du tilgang til massevis av heftig utstyr, men du blir også en vandrende pengebinge etter hvert, og trenger ikke å være sparsom når du besøker markedet på jakt etter bedre utstyr. Heldigvis er det ikke lenger noen store hopp i vanskelighetsgrad – du får noen virkelig utfordrende slag (spesielt når du møter de mytologiske beistene serien er oppkalt etter), men de er alle overkommelige med god bruk av taktikk.
Helt grei lengde
Kampanjen er selvsagt ikke like stor som den vi fikk i hovedspillet. Jeg vil tippe du vil bruke cirka 20 timer på den, noe som må sies å være helt greit for en ren utvidelsespakke. Den litt kortere lengden innebærer også at spillet har litt bedre flyt i historien enn det som var tilfelle i Origins. Originalen stagnerte egentlig litt etter de første timene, og dette skjer ikke i like stor grad her. I stedet driver historien deg stadig videre, og mesteparten av det du foretar deg føles relevant.
Det er vanligvis ikke de helt enorme visuelle forskjellene mellom utvidelsespakker og spillene de utvider, og det er det for så vidt heller ikke her. Men når det er sagt er miljøene i Awakening generelt mye mer forseggjorte enn miljøene i originalen, som til tider kunne være ganske tamme. Detaljnivået og variasjonen er høyere, og noen miljøer er rett og slett usedvanlig flotte. Gled deg for eksempel til å utforske Knotwood Hills og hulesystemene under, som slår knockout på det meste av det BioWare har gjort tidligere.
Mens PC-utgaven av Awakening er en helt ordinær utvidelsespakke som krever originalversjonen for å kjøre, kan 360-utgaven spilles uansett om du eier Dragon Age: Origins eller ikke. Pakken opplyser om at nedlastbart innhold ikke er tilgjengelig når du bare kjører Awakening, men selve Awakening-kampanjen er fullt spillbar. 360-utgaven er innholdsmessig identisk med PC-utgaven, men ellers har den de samme svakhetene som originalen hadde på konsoll. Det er fortsatt ingen tvil om at PC-utgaven er den du bør gå for om du har maskinvaren.
Konklusjon
Awakening er en storartet utvidelsespakke. Den leverer rundt 20 timer med herlig rollespillmoro, og har både bedre flyt og mer variasjon, time for time, enn originalspillet. I tillegg får vi et nytt og interessant figurgalleri og mange nye egenskaper og gjenstander. Kampanjen er kanskje ikke like episk som den vi fikk i Origins, men den føles til gjengjeld mer fokusert. Hvis du likte Dragon Age: Origins og har lyst på mer moro i samme stil, er Awakening med andre ord et obligatorisk kjøp. Men du må nok skru opp vanskelighetsgraden et lite hakk for å få samme nivå på utfordringene som i originalspillet, for mengder av utstyr, penger og nye egenskaper gjør livet som Grey Warden langt lettere enn før.
