Dybde og kompleksitet er ofte nærmest skjellsord som går hånd i hånd med uttrykk som uforståelig og forvirrende. Det meste skal gå raskt og være lett fordøyelig for alle, enten det er mat, filmer, TV-programmer eller dataspill vi snakker om. Jeg skal ikke klage over dette fordi jeg liker at ting går raskt, men innimellom elsker jeg å dykke dypt ned i noe som er virkelig utfordrende og komplekst.
Solium Infernum er nettopp et spill som fortjener et slikt dykk for dette er en vakker perle av et rundebasert strategispill. Spillet er laget av Cryptic Comet, en liten og uavhengig utvikler som selger sine spill gjennom en egen nettside. Solium Infernum kan ikke skilte med involverende action, spektakulær grafikk, en dyp historie eller å ha lagt beslag på store ressurser under sin utvikling. Hva det i stedet kan by på er masse deilig og komplisert strategi (en kvalitet det deler med utviklernes forrige spill, Armageddon Empires).
Et hav av detaljer
Jeg må ærlig innrømme at jeg var på nippet ved å gi opp spillet ved flere anledninger. Mine første møter med det var verken lette eller barmhjertige, og de gjorde meg forvirret og oppgitt. Manualen forklarte det meste, men den var lang, tunglest og lite fristende. Jeg har også blitt vant til at nye dataspill serverer alt på et fat, og hvis alle godsakene ikke er lett tilgjengelige så er det spillets egen skyld.
I eldre dataspill var jeg godt vant med at selv de aller viktigste opplysninger var så godt gjemt som mulig, og at mye av tiden man spilte kun gikk ut på å lære. Dette var lekser jeg raskt måtte plukke frem for å komme noen som helst vei i Solium Infernum.
Spillet handler kort og godt om å bli sjef i helvete. Dette premisset er det eneste som er enkelt i Solium Infernum for veien mot å bli hersker er full av prøvelser, intriger, kamp og bedrag.
Du starter Solium Infernum ved å lage en rollefigur som kan herske i helvete. Denne har evner og egenskaper som rollespillentusiaster lett kan kjenne igjen, og du kan forme djevelen slik du selv vil. Du velger hvilke rang han skal ha, hvilke mål, hvilke grunnevner og hvilke spesielle egenskaper. Det tar en god stund å finne ut hvordan alt dette egentlig hjelper deg til å vinne, men du må forsøke å forme den karakteren du ønsker for å ta i bruk den strategien du tror er best.
Man kan vinne spillet og bli kronet hersker på flere forskjellige måter, men den vanligste er å være den som til slutt har samlet seg mest prestisje over spillets gang. Denne prestisjen tilegner du deg ved å kontrollere mektige steder og borger, gjennom hendelser og gjennom krig mellom legioner.
Utrolig dybde
I de fleste strategispill gjelder det å finne fienden og denge løs på ham til en av dere er døde. Siden ingenting er enkelt i Solium Infernum, så er også kamp en lang og komplisert prosess. Du kan til og med klare deg svært godt uten å slåss mot dine tronkonkurrenter i det hele tatt.
Kampen mellom helvetes djevler er en dødelig dans med anklager, krav, fornærmelser og slue triks. Kun ved å spille dette diplomatiske spillet kan du vinne til deg rettighetene til å kjempe mot en av dine konkurrenter, og da bare i korte perioder. Alt er en kamp om ressurser og prestisje, for det er svært vanskelig å utrydde en motstander helt.
Spillebrettet er delt inn i heksagonale ruter, hvor du flytter dine legioner rundt for å tilegne deg kontroll over både kartet selv og de verdifulle stedene som befinner seg på det. Siden du må gå gjennom det diplomatiske spillet for å kunne gå inn på en motstanders territorie, er det veldig viktig at du flytter legionene rundt på en strategisk smart måte i starten. En god start har vist seg svært verdifull i alle mine spill.
Legionene kan vinne mektige steder over til din side, og både legionene og stedene kan forsterkes med både gjenstander og demoniske ledere. Gjenstandene, lederne og legionene kan kjøpes på en basar hvor alle kan by på dem, og de koster deg ressurser som sjeler og blod. For å tilegne deg slike ressurser så må du sende dine tjenere ut for å samle dem inn, men det er dine egne evner og forskjellige hendelser som avgjør hvor mye de kommer tilbake med.
Spillets viktigste mekanikk er likevel ordrelisten. Det er dine evner som avgjør hvor mange ordre du kan gi hver runde, men det lønner seg alltid å gjøre så mye som mulig. Alt som gjøres i helvete behøver en ordre, enten det er å sende en diplomatisk fornærmelse, kjøpe en gjenstand fra basaren, flytte en legion rundt på kartet, samle inn ressurser, forbedre ens evner eller spille en hendelse.
Hver av dine motstandere gir også sine ordre og alle blir utført samtidig etter du har sagt deg ferdig med runden. Slik har det ikke bare stor betydning hvilke ordre du gir, men også hvilke rekkefølge du har på dem. Hvis du for eksempel er i krig med en motstander og han gir en av sine legioner beskjed om å flytte seg i sin første ordre og du har gitt en av dine legioner en ordre om å angripe den i din andre, så vil din legion ikke finne annet enn tom luft der du trodde fienden ville være.
En del begrensninger
Til tross for det vanvittige mangfoldet av taktiske og strategiske valg du kan og må ta er Solium Infernum likevel ikke et stort spill. Dets eneste flerspillermuligheter er gjennom «hotseat» og over e-post. Spill over e-post minner meg litt om postsjakk, slik onkelen min holdt på med i rundt den tida dinosaurene døde ut. Spillerne må sende filer til hverandre som inneholder deres strategiske valg for hver runde, og det hele er en ganske komplisert og tungvinn prosess. Spill mot andre på en slik måte vekker likevel noen storslagne og episke følelser, som helt klart passer godt i Solium Infernum.
Spillet har også kun fire kart du kan velge mellom, og ingen av disse er forskjellige i særlig stor grad. Du kan velge kartenes størrelse, spillets lengde og antall motstandere, men hvert spill blir i bunn og grunn kun gjort forskjellig av dine egne strategiske valg underveis. Det er også mulig å spille et såkalt «iron man»-spill, hvor du ikke kan lagre og laste inn tidligere stadier hvis spillets gang går i mot deg.
Spillets kunstige intelligens gir deg som oftest gode utfordringer, men virker å ha noen problemer med å ta deg igjen hvis du plutselig får et stort forsprang når det gjelder prestisje. Dine datamaskinstyrte motstandere er utrolig smarte når det gjelder å flytte sine legioner rundt på spillebrettet, men de viser ikke samme teft lengre ut i spillet når det gjelder å spurte mot målstreken. For å få aller mest ut av Solium Infernum er det nok derfor smart å finne seg skikkelige konkurrenter gjennom et spill over e-post.
Den største utfordringen du nok kommer til å møte på i Solium Infernum, når det gjelder å gjøre spillet mer mangfoldig, er om du er tør prøve nye strategier etter du har funnet en som kan føre til suksess. Det er mange veier til toppen i spillet, men ikke lett å finne en som er trygg.
Når det gjelder andre begrensninger så er grafikken er fullstendig todimensjonal og kan til tider være ganske kjedelig, selv om de tegnede bildene av djevler, demoner og magiske gjenstander er virkelig godt laget. Musikken er heller ikke spesielt mangfoldig, men den klarer på en god måte å lage en episk og mørk stemning som passer godt med de infernalske omgivelsene.
Konklusjon
Jeg er mektig imponert over alle de strategiske mulighetene Solium Infernum har å by på. Det er et lite spill fra en liten utvikler, men det er fullt av geniale trekk og ideer. Det er et modig spill, og jeg skulle ønske store utviklere turte å la sine systemdesignere få bruke sin kreativitet slik dette spillet har latt dem.
Solium Infernum er definitivt ikke for alle, men for de som virkelig elsker rundebaserte strategispill, og ikke legger så stor vekt på grafikk, er dette spillet et jeg absolutt kan anbefale. Det er komplisert og vanskelig, men etter du har lært deg dets triks og regler så kan du stupe uti og nyte dybde og alle spillets muligheter.
Dette er et strategispill slik strategispill var ment å være. Du må være smart, du må planlegge og plutselig kan slue triks velte alle dine planer og du må legge om helt. Solium Infernum er verdt slitet, for når du til slutt sitter på tronen vet du at det er velfortjent.
