Refleksjon

Hvorfor er digital distribusjon så vanskelig?

Dyrt og kundefientlig

Spillkjøp over nettet burde vært billigere og mer forbrukervennlig.

1: Side 1
2: Side 2
3: Side 3

Internett-revolusjonen har hatt en enorm påvirkning på måten spill, musikk, filmer og til og med bøker selges og distribueres på. Nettbasert distribusjon gir oss i teorien rask og enkel tilgang på spillene vi vil ha, uten å måtte vente på posten eller reise til butikken. I tillegg betyr internettdistribusjon at små utviklere konkurrerer på lik linje med store på de nye markedsplassene, og uten denne teknologien er det vanskelig å se for seg at spill som Braid, Audiosurf, Armageddon Empires og World of Goo hadde fått stor suksess. Nettdistribusjon er med andre ord et stort gode for både spillere og utviklere – men ikke alt er like positivt.

Snart en saga blott.

I utgangspunktet burde digital distribusjon være veldig lett. Jeg velger hvilket spill jeg ønsker å kjøpe, betaler for det og laster det ned til maskinen min. Så er det mitt, som om jeg skulle ha kjøpt det i en hvilken som helst spillbutikk. Jeg burde kunne lage sikkerhetskopi for fremtiden, spille det når jeg er på ferie til et sted uten nett, i en annen verdensdel, og så videre. Og siden jeg ikke kjøper et fysisk produkt man har brukt penger på å produsere, distribuere og selge, burde også prisen være lavere enn den er i butikkene. Siden nettet er globalt, burde dessuten pris og utvalg være likt, uansett hvor kundene befinner seg.

Skyhøye priser

Dessverre er det sjeldent så lett i praksis, enten du bruker PC eller konsoll. La oss ta priser først. Mens konsollene ikke har kommet like langt, er omtrent alt som kommer ut av butikkspill på PC også tilgjengelig via digital distribusjon. Men er det billigere? Nei, vanligvis ikke. Faktisk er det ofte ganske dyrt. Hvis du sjekker tilfeldige nye PC-spill i vår produktdatabase finner du sannsynligvis prisen på Valves Steam-system, en av de aller største digitale distribusjonsportalene, listet opp der. Ofte som den klart dyreste prisen. Ta Modern Warfare 2 for eksempel – i skrivende stund obskøne 486 kroner på Steam, 349 kroner hos Elkjøp.

Hvorfor er det slik? Hvorfor må jeg betale mer penger for å få en digital kopi av et spill når denne er enormt mye billigere å produsere og selge enn en standard kopi i boks? Her til lands slipper jeg til og med å betale moms på digitale varer bestilt fra utlandet, slik andre europeere må. Det er en femtedel av prisen som burde vært kuttet bare der – men de pengene går rett inn i Steam-systemet. Jeg må betale samme pris som resten av europeerne, moms eller ikke. Og jeg må betale i Euro, selvfølgelig. På tross av at denne valutaen er like irrelevant for meg som nordmann som dollaren er.

Latterlig pris.

Det å betale i euro er selvsagt ikke et problem i seg selv. Problemet er at selv om Steam er en global aktør, selger de vanligvis spillene sine til ulik pris avhengig av hvilken valuta du tvinges til å bruke. Et spill som for amerikanerne koster 40 dollar å kjøpe vil gjerne koste 40 euro i Europa, uansett valutakurser. 40 amerikanske dollar er 233 kroner, 40 euro er 329 kroner med dagens kurs. Det vil si at jeg må betale en hundrelapp ekstra for spillet, bare fordi jeg befinner meg i feil verdensdel.

Er det rettferdig? Hvordan hadde vi reagert om vi, på ferie i Sverige, fikk egne, dyrere priser å betale overalt bare fordi vi var norske? Vi hadde blitt sinte.

Mange skyldige

Det er selvfølgelig feil å utpeke Valve og Steam som skurker her. Andre digitale distribusjonsportaler driver samme praksis. Prisene på svenske GamersGate listes for eksempel også i Euro for oss nordmenn, og de opererer vanligvis med samme skyhøye priser som Steam. Situasjonen er bedre hos Impulse, som tradisjonelt har hatt én pris for hele verden (og de skriver dessuten prisen kroner og øre i butikken, slik at det er alltid er klart nøyaktig hvor mye penger som trekkes fra kontoen din; en klar bonus), men nå har også de latt seg presse til å tilby utgiverne mulighet til å prise spillene sine ulikt i ulike verdensdeler.

Inntil nylig var Direct 2 Drive et hederlig unntak, men dette førte til at mange av spillene de hadde i salg kun var tilgjengelig for amerikanske kunder. Nå har de imidlertid lansert en egen butikk for europeere, selvsagt med langt stivere priser enn den amerikanske butikken. Hvorfor går utviklingen i denne retningen uansett hvor en snur seg?

Heller ikke direkte billig.

Det vanligste argumentet går selvsagt på at de virkelige spillbutikkene og -distributørene hadde blitt provosert om utgiverne kuttet prisene dramatisk på nettet, og dermed gjorde det mye billigere å kjøpe spill online enn i butikk. I USA er spill billigere i butikk enn i Europa, og europeiske butikker ville naturlig nok ha vansker med å konkurrere med spillportaler som selger spill til amerikanske priser. Det er for så vidt et helt kurant poeng fra deres ståsted, og siden butikkdistribusjon fortsatt er såpass viktig er det til en viss grad forståelig at utgiverne ikke ønsker noen konflikt på dette området. Jeg som forbruker har selvsagt alt å tape på denne politikken, men hvem bryr seg vel om det?

Distribusjonsportalene tar selvsagt også sin del av profitten, og etter sigende er denne delen ganske høy. Det er vanskelig å finne skikkelige tall på dette, da alt slikt gjemmes bak «Non-disclosure agreements» (NDA-er), men portalene er langt fra noen gratistjeneste. Den idealistiske tankegangen om at nettdistribusjon kutter ut fordyrende mellomledd er med andre ord ikke realistisk. Aktører som Steam, GamersGate og Direct 2 Drive tar plassen til Elkjøp, SpaceWorld og GameStop.

Men ingen av disse tingene forklarer ikke hvorfor vanlige spillbutikker konsekvent klarer å tilby spillene for mindre penger enn det de digitale distribusjonsportalene gjør. Og dette er i tillegg til økte utgifter, i forbindelse med trykking av plater, bokser og manualer, samt praktiske utgiftsposter som distribusjon. Norge er et langstrakt land, og fraktkostnadene kan være betydelige.

Så hvorfor er det generelt dyrere å kjøpe i nedlastbar form enn å kjøpe dem i butikk? Det er umulig å forstå.

1: Side 1
2: Side 2
3: Side 3

Siste fra forsiden