Space Rangers 2 er et spill jeg har et svært godt forhold til. Jeg la merke til det allerede da det ble kunngjort, det så ut til å minne litt om et av mine favorittspill gjennom tidene, nemlig Star Control 2: The Ur-Quan Masters. Da jeg endelig fikk klørne i spillet oppdaget jeg at likhetene ikke var så store som jeg hadde trodd, men at Space Rangers 2 likevel var en genuin spillperle, vel verdt pengene på tross av at absolutt ingen snakket om det. Noen måneder senere ble spillet heldigvis «oppdaget» av en håndfull internasjonale spillanmeldere, og det fikk etter hvert status som en moderne kultklassiker.
Den endelige versjonen
Nå har britiske Excalibur lansert Space Rangers 2: Reboot i butikkene, og denne pakken inkluderer Space Rangers og den oppgraderte Reboot-utgaven av Space Rangers 2. Dermed har vi fått en mulighet til å sjekke om spillet fortsatt holder mål. Men siden det opprinnelig dukket opp i 2005 er det kanskje på sin plass å starte med en introduksjon for nye spillere.
Space Rangers 2 foregår i et åpent univers hvor menneskene og en gjeng allierte raser kjemper for å overleve i kamp mot superintelligente roboter. I det spillet starter kontrollerer disse robotene store deler av det kjente universet, og de ser ut til å vinne krigen. Du er en «ranger», altså en kriger som står utenfor hæren. Planen er at du skal spille en avgjørende rolle i kampen mot robotene, men du trenger ikke å gjøre det hvis du ikke ønsker det. Du kan nemlig gjøre nesten akkurat hva du vil i dette spillet, og om det inkluderer å bli samfunnsfiende nummer én og tjene deg søkkrik på piratvirksomhet er det helt ok. Bare ikke kom her og klag når robotene har tatt over universet og det ikke lenger er noen igjen å plyndre.
Spillet minner med andre ord litt om de åpne romspillene vi kjenner fra serier som Elite og X. Du står fritt til å reise hvor du vil i verdensrommet på jakt etter muligheter. Du kan utføre oppdrag for myndighetene, forsøke å kjempe mot robotene på eget initiativ (eller slå følge med hæren), drive handelsvirksomhet, være leiesoldat/snikmorder, utforske fremmede planeter eller en kombinasjon av alt dette. Samtidig utkjempes krigen dynamisk i bakgrunnen, med eller uten din hjelp.
Bli bedre og bedre
Underveis kan du kjøpe nytt utstyr og nye romskip, samtidig som du kan oppgradere egenskapene dine. Dermed blir du stadig dødeligere etter hvert som tiden går, og du får større mulighet til å ta en aktiv del i krigen. I starten bør du holde deg langt unna alt som heter roboter, men når du blir mektigere kan du angripe store styrker selv, og dermed bli tungen på vektskålen som sikrer seier. Samtidig finnes det en haug andre rangere som gjør det samme, og du kan faktisk risikere at de fullfører spillet for deg hvis du ikke klarer det selv (men dette er noe jeg tviler på skjer særlig ofte).
Space Rangers 2 er kjent for sin store variasjon. Navigering og kamp mellom romskip foregår på et todimensjonalt plan sett «ovenfra», og minner egentlig litt om en romversjon av et rollespill med taktisk kamp. Systemet er turbasert, men når du ikke er i kamp går turene sømløst, som om spillet skulle vært i sanntid.
Men det å fly fra planet til planet, og angripe andre romskip, er langt fra det eneste du gjør i spillet. Mange oppdrag sender deg ned på planetenes overflate, hvor du spiller et intenst og underholdende sanntidsstrategispill. Her får du designe og bygge egne kamproboter som du leder i kamp mot fienden. Målet er å ta over alle basene, og jo flere du har kontroll over, jo mer ressurser får du (slik at du kan bygge kraftigere roboter).
Andre oppdrag kan best beskrives som teksteventyrspill av den typen hvor du får en situasjonsbeskrivelse, og så må velge et av flere alternativ for å gå videre. Disse oppdragene er ofte svært omfattende, med både strategi- og rollespillelementer, og er i praksis tekstbaserte spill i seg selv. Her får du delta i intergalaktiske fiskekonkurranser, bli rockestjerne og mye mer. Tekstoppdragene kan være svært underholdende i seg selv, og når du har spilt et slikt oppdrag i spillet låses det opp slik at du når som helst kan spille det fra hovedmenyen, som et minispill.
Totalt sett får vi altså et spill som har litt sanntidsstrategi, litt eventyr, litt rollespill, litt arkadeaction, litt taktisk kamp, litt handel, og sikkert litt mer som jeg ikke kommer på i farten. Det er nesten overraskende at helheten fungerer så godt som den gjør.
