Tårnet med sosiale musikkspill vokser seg snart høyere enn postgirobygget. Bare i høst har vi fått The Beatles: Rock Band, Guitar Hero 5 og Band Hero, i tillegg til ferske utgivelser av både Lips og SingStar. Målet og utformingen til de forskjellige spillene er uniform; slå deg løs på plastinstrumenter og mikrofoner i håp om å score høye poengsummer og vinne vennegjengens respekt.
Dette er vel og bra, men musikken i disse spillene er stort sett begrenset til gitarbasert pop og rock. Hip-hop og elektronisk musikk er utelatt, og dette med god grunn – musikken passer ikke til plastkontrollerene vi har hatt til rådighet. Fram til nå! Med DJ Hero har klubbmusikken endelig kommet inn i varmen. Her får vi et spill hvor du kan briljere som vorspielets egenhendige DJ og omgjøre stuen din til byens hotteste dansegulv.
Solid kontroller
DJ Hero gir deg virkelig følelsen av å være DJ, til tross for at arbeidet du gjør med kontrolleren egentlig er ganske langt unna hva en virkelig DJ holder på med. I spillet foregår moroa på én platespiller fremfor to, og vi trykker på knapper på vinylen for å holde rytmen igang. Det kan i utgangspunktet virke både merkelig og dumt, men det glemmer du så snart du kommer i gang. Følelsen av å være byens råeste DJ setter seg i det første låt snurres i gang.
DJ Hero-kontrolleren er et herlig stykke hardplast. Den er svært solid og ser ut til å tåle å både bli kastet i veggen og kjøres en runde i tørketrommelen uten å ta skade av det. Blikkfanget er selve platespilleren med ei imaginær vinylskive på toppen. Skiva har tre knapper og kan dreies i begge retninger. Der gitarene i Guitar Hero mangler strenger, er platespilleren i DJ Hero uten motor, uten at det legger noen demper på moroa.
Til venstre for skiva finner du den obligatoriske crossfaderen som brukes til å skifte mellom kanalene. I tillegg har du en vribar knott brukt til effekter og en knapp til å aktivere «», DJ Heroes svar på «Starpower».
Et problem jeg bet meg merke i så snart jeg satte i gang var å finne en stilling det var behagelig å spille i. Etter å ha spilt med kontrolleren på det lave stuebordet en time var ryggen støl og nakken sår. Å ha kontrolleren på fanget er også et labert alternativ, da det blir for upresist på de mest utfordrende låtene. Den beste løsningen var for meg å spille på kontorpulten, med 360-en tilkoblet pcskjermen. Greit nok når man spiller alene, men ikke et alternativ for festlige lag.
I storebrors fotspor
I utformingen opptrer DJ Hero som en direkte kopi av Guitar Hero, uten at det oppleves som noe negativt. Du jobber deg gjennom ett sett av låter om gangen for å låse opp nye, innsatsen din blir målt i poeng og stjerner, og du kan velge mellom et bredt spekter av DJ-er å opptre med. Flere vil sikkert nikke anerkjennende over navnene Grandmaster Flash, DJ Shadow og Daft Punk, og disse kan bli ditt alterego.
Selve gameplayet virker i utgangspunktet også veldig likt, med spillbrettet som flyter mot deg med beskjeder om hva du skal gjøre. Den velkjente gitarhalsen er byttet ut med en spinnende vinyl, og notene er erstattet med rytmesymboler, scratcheområder og sporanvisninger. Gjør man det godt over tid oppnår man en multiplikatorer som skyter poengsummen din i været, og om man spiller spesielle seksjoner perfekt oppnår man «Euphoria», som øker poengene ytterligere.
Men der stopper likhetene. For selv om DJ Hero visuelt sett er svært likt Guitar Hero, oppleves det veldig annerledes.
Miksmester
Målet i DJ Hero er å mikse sammen to låter. På vinylplata på skjermen er det tre spor, hvor høyre og venstre spor tilsvarer de to låtene. Sporet i midten brukes til uavhengige samples og loops, gjerne hentet fra de to sangene som mikses.
Hver av de tre knappene på kontrolleren tilhører et spor. Disse må trykkes inn når rytmesymbolene på låtene passerer linja i bunn av skjermen. Symboler dratt utover en lengre strekning er scratcheområder. Når disse framkommer må du holde inne den gjeldene knappen og dra plata fram og tilbake i takt med musikken, gjerne så hardt og lenge at skulderen er på vei ut av ledd.
Vriknotten brukes til å endre frekrevensen, og vrir du «riktig» vil multiplikatoren dobles. Sist, men ikke minst, har du sporanvisningene. På spillbrettet markeres det når du kun skal spille av ett av sporene, og da må du dra crossfaderen tilsvarende.
Det høres kanskje enkelt ut, men når det drar seg til og man må gjøre alle tre tingene samtidig, gjerne i et vanvittig tempo, vil svetten sprute og banneordene hagle. Derfor er det utrolig deilig når man først lykkes. Mestringsfølelsen er svært tilstedeværende, og begrepet «DJ-helt» blir ikke dekkende nok for hva man føler seg som. «DJ-gud» er mye mer treffende.
Det er ingen vits å legge noe i mellom – DJ Hero er grisefett og bugner av spilleglede i sin reneste form. Glede over å mestre, glede over å skape musikk og glede over å leve seg inn i rollen som DJ. Det er også svært vanedannende. Er man på vei i seng for kvelden skal det mye til for å ikke bare prøve én låt til.
Fin låtliste
Min erfaring med platesnurring i den virkelig verden er svært begrenset. Jeg har mikset litt på DJ-oppsettet til en kompis, men utover det har jeg stort sett stått på andre siden av pleksiglasset ved DJ-båsen og tenkt at hvem som helst kan spille musikk på en platespiller. En beklagelig feil å ta.
DJ Hero beviser nemlig ettertrykkelig at en god DJ må være svært fingernem, ha god rytmesans og inneha store konsentrasjonevner. Spillet har en bratt læringskurve. Når jeg først satt meg ned med spillet føltes det veldig uoversiktlig og vanskelig. Det var veldig mye å holde styr på på engang, og det tok noen låter før jeg fikk det sånn høvelig på stell. Den høye terskelen vil kanskje skremme vekk utålmodige sjeler, men de som kommer over bøygen får virkelig betalt for det.
Låtutvalget i spillet er det ingenting å si på det. Med over 90 originale mikser, spesielt laget for DJ Hero, er det nok å henge fingrene i. OMiksene er satt sammen av både mer og mindre kjente låter, og er laget av giganter i bransjen som tidligere nevnte DJ Shadow og Grandmaster Flash. Vi får bryne oss på materiale fra både Eminem, Jay-Z, Daft Punk, Tiesto, og Jackson 5 for å nevne noen. Og de aller fleste av dem er rent mashup-gull!
Jeg vil ikke påstå at spillet inneholder noe for enhver smak, men spekteret er ganske bredt der det spenner fra den grommeste hip-hopen til catchy elektro og god gammel rock, gjerne spleiset sammen i en herlig blanding. De fleste låtene er svært dansbare og passer perfekt til festligheter. Jeg kommer garantert til å hente fram DJ Hero når jeg har gjester i stua.
I låtene med basis i rockens verden kan du faktisk koble til en gitar og la en venn spille med. Det er bare rundt 10 av disse låtene, men det er likevel et fint tillegg.
Ikke uten skavanker
Men ikke alt er som det skal i DJ Hero. Spillet stopper ikke opp om man spiller for dårlig, og dette gjør at man kan komme igjennom spillet på høyeste vanskelighetsgrad uten å bevege en finger. Resultatet er at gleden ved ved å fullføre vanskelig låter minker – man vet ikke om man virkelig fortjente det.
Jeg skulle virkelig ønske at jeg kunne sette mitt eget preg på musikken. Miksene er gjennomproduserte ned til minste detalj, og bortsett fra å spille av banale samples i form av «Yo» og «Hit me!» er det lite rom for å være kreativ. Joda, man kan skru fram og tilbake på effektknotten for å endre litt på frekvensområdet, men selv denne må man skru frenetisk slik spillet vil for å oppnå høyest mulig poengsum – ikke slik man ville gjort for at det skal høres bra ut.
Når jeg drar hånda over vinylen for å scratche vil jeg høre lyder som gjenspeiler bevegelsen min. I lengre scratchepartier tar det gjerne fullstendig av med finesser og finurligheter, og det stemmer overhodet ikke overens med det jeg gjør med kontrolleren. Dette dreper ikke bare innlevelsen når det forekommer, men gjør det også vanskelig å spille riktig, fordi samsvaret mellom bevegelse og lyd er lik null.
En annen kjip del av spillet er menysystemet. Det framstår som rotete og uoversiktlig i et forsøk på å være hipt og kult. Et typisk eksempel på menyenes elendige utforming er når man skal spille ei enkelt låt fra et sett. Istedenfor å velge sangen man vil spille, må man må markere alle sangene man ikke vil spille. Talentløst.
Konklusjon
DJ Hero leverer en særs underholdende spill- og musikkopplevelse. Det gir deg virkelig følelsen av å være sjefen over dansegulvet der du scratcher, crossfader og slår takten på den herlige platespilleren av plast. Låtmaterialet er solid, med låter fra noen av verdens største artister mikset sammen av bransjens mastadonter. Det er morsomt, det er utfordrende, og det er givende. Best av alt er mestringsfølelsen, denne herlige kriblingen du kjenner når du vet at du har prestert over pari. Spillet taper på å ikke gi deg rom for kreativitet, som man kan argumentere for å være selve essensen i en DJs hverdag, men det hindrer det ikke fra å være en av høstens kuleste spillopplevelser.
Anmeldelsen er basert på Xbox 360-versjonen. Spillet er også i salg for PlayStation 3, PlayStation 2 og Wii.
