Det begynner å bli noen år siden vi fikk et skikkelig bybyggerspill, og fortsatt er det SimCity 4 som sitter på sjangerens trone. Nå har franske Monte Cristo, kjent for City Life og Medieval Lords, lansert sitt forsøk på å ta kronen fra Will Wrights bybyggerkonge.
Fra naturperler til asfaltjungel
Cities XL har, som bybyggerspill flest, ikke noe fastsatt mål. Du starter med å velge blant en serie flotte og jomfruelige miljøer, uten noen bebyggelse eller infrastruktur. Så plasserer du borgermesterkontoret ditt, og dermed er du i gang. Du velger selv hvordan du vil bygge byen din, og hva du vil strekke deg etter. Vil du lage en tung industriby, et turistparadis eller den neste Silicon Valley? Eller hva med en søvnig jordbruksby? Det er ditt valg.
Hovedfokuset i Cities XL er å legge til rette for ulike typer næringsvirksomhet, for på den måten å skape skatteinntekter. Dette betyr igjen at du må ha folk til byen din, for å sikre at arbeidsplassene har arbeidere. Du har fire forskjellige typer innbyggere – fra ufaglærte arbeidere til samfunnets elite. Du trenger sannsynligvis alle sammen, i større eller mindre grad. Ufaglærte bemanner tyngre industri og bondegårder, de med litt mer utdanning jobber i kontorer, og så videre. Jo større bedriftene er, jo flere arbeidere trenger de, og jo flere typer arbeidere må de ha.
De ulike klassene har selvsagt også ulike krav som du må ta hensyn til, og det passer for eksempel dårlig å plassere sjefspamper ved siden av høyt trafikkerte veier eller i nærheten av forurensende industri. Forurensning er generelt noe du må passe veldig godt på hvis du vil ha samfunnets elite til byen din – hvis den totale forurensningen når et visst nivå nekter eliten rett og slett å bo der, uansett hvor langt unna industrien du har plassert dem.
Det klasseinndelte samfunn
Det er primært i forhold til innbyggerne dine at Cities XL skiller seg fra bybyggerspill som SimCity 4. I SimCity 4 la du ned generelle soner, og så utviklet disse seg dynamisk underveis. Det var byens interne dynamikk som bestemte hva slags folk som bosatte seg der. Et vellykket nabolag tiltrakk rikinger, dårlige strøk resulterte i fattige innbyggere. I Cities XL legger du ned spesifikke soner for spesifikke typer mennesker. Du bestemmer hvor eliten skal bo, hvor faglærte arbeidere skal bo, og hvor de ufaglærte skal bo.
Akkurat dette er ikke spesielt realistisk (med mindre det er snakk om en diktatursimulator), men systemet fungerer greit i praksis. Cities XL har tross alt ikke «Sim» i navnet sitt, så mangelen på realisme er ikke noe stort problem. Noen elementer er imidlertid litt merkeligere. En skulle for eksempel tro at bowlinghaller og fornøyelsesparker var noe man kunne tjene penger på, avhengig av hvor mange som besøkte dem, men neida – dette er rene utgiftsposter med faste trekk hver måned. Jeg skjønner at museer og slike ting er et kommunalt ansvar, men det er direkte tøvete at byens myndigheter skal være direkte ansvarlig for det som i virkeligheten er private foretak – og at det ikke en gang er mulig å tjene penger på dem.
Cities XL er ikke veldig avansert, og på mange måter er det både enklere og mer primitivt enn SimCity-serien. Transport er for eksempel kun begrenset til veier, noe som er litt svakt. Det er fullstendig mulig å lage millionbyer i dette spillet, men tro ikke at du får lov til å lage undergrunnsbaner eller andre former for jernbanetransport for å ta presset bort fra veiene. Spillet har faktisk ingen former for kollektivtrafikk overhodet, noe som er merkelig med tanke på fokuset på forurensning.
Ting som strømlinjer, vannledninger og kloakksystemer finnes heller ikke, og katastrofer eller ulykker slipper du også å ta hensyn til. Utviklerne ser med andre ord ikke ut til å ville tiltrekke seg de mest seriøse byplanleggerne, men heller vanlige spillere som kanskje synes SimCity-serien er har blitt litt for komplisert med årene.
Handel og økonomi
Det er imidlertid ett område hvor Cities XL leverer et ekstra element av realisme som fungerer ganske godt. Hver type bedrift trenger diverse ressurser for å kunne fungere godt. I tillegg skaper de ressurser selv. Bondegårder trenger for eksempel tilgang på vann, og produserer mat. Hvis de ikke har tilgang på vann sliter de med å produsere mat, og dermed går de dårlig. Det blir imidlertid langt mer komplisert enn som så, og mye mer interessant.
Sett at du bare fokuserer på høyteknologiske bedrifter i byen din. Da tar det ikke lang tid før markedet for høyteknologiske produkter blir overfylt, og nye bedrifter nekter å etablere seg. En løsning kan være å plassere inn avanserte kontorbedrifter, som blant annet er avhengig av høyteknologiske produkter for å kunne drive effektivt. Dermed nyter disse godt av den store tilgangen på slike produkter, samtidig som produsentene av høyteknologi får solgt varene sine og dermed går bedre.
En annen løsning involverer handel, og her kommer spillets onlinemodus inn i bildet. Cities XL kan nemlig spilles både online og offline, og om du spiller online kan du handle ulike ressurser med andre spillere. Trenger du olje, men ikke ønsker forurensning til byen din? Da kan du kjøpe olje fra en annen spiller. Har du mange bondegårder og mye mat, kan du selge overskuddet til en annen spiller. Dermed kan du legge forholdene bedre til rette for din egen by, ved å skaffe ting du trenger fra andre spillere, samtidig som du kan forsøke å selge overflødige produkter og tjenester til andre.
Dette systemet gjør det også mulig å spesialisere byene dine. Hvis du ønsker et rik forretningsbo lønner det seg kanskje ikke med tungindustri og bondegårder, eller oljefelt og store avfallsplasser. Da kan du kjøpe tjenestene du trenger av andre spillere, og heller fokusere på det du selv vil ha i byen.
