KÖLN (Gamer.no): Utviklere blir inspirert av hverandre, og de stjeler ofte hensynsløst fra sine kolleger. Slik har det alltid vært, og det er stort sett akseptert av alle parter. Om man skaper revolusjon av en slik produksjonsmetode er tvilsomt, men sluttproduktet kan likevel bli spennende. Singularity fra Raven Software er en slik tittel. Her har vi sett veldig mye av innholdet før, men man legger en unik vri på det som gjør at man gjerne vil se mer.
Stavmikser
Etter litt spilling i Köln føles Singularity som en salig blanding av BioShock, Dark Sector og Timeshift. I utgangspunktet er det et klassisk førstepersons skytespill, men det har en fiffig vri. Du kan nemlig manipulere tiden, men kun på gjenstander og fiender. Slikt åpner mange dører gameplaymessig.
Hvordan er dette mulig? Vel, russerne må som vanlig ta skylden for rotet. Raven vil nemlig gi deg et spill med en skikkelig kald krig-følelse, og det hele har sitt utspring på 50-tallet. Sovjet har nemlig et eksperiment på gang, på en øy langt ute i havet. Dessverre går alt veldig galt, og et stoff kalt Element 99 spres ukontrollert over øya. Dette stoffet manipulerer selve tiden, og frembringer ekle fiender som mer enn gjerne dreper alt de kommer over.
Russerne visket øya vekk fra kartet, og holder den under streng bevoktning. USA kan likevel ikke holde nesen sin unna, og synes det er mistenkelig mye militær aktivitet i området. I året 2010 sender amerikanerne et spionfly, som styrter på øya. Du er den overlevende andrepiloten, og får slik sett den gudbenådede oppgaven med å utforske dette skumle og lunefull stedet.
Ved hjelp av en dings på den ene armen kan helten vår altså bruke tiden som våpen, med én viktig begrensning. Manipulasjonen må være rettet mot noe, det være seg objekter eller fiender. Du kan spole begge veier, slik at monstrene du møter både kan spoles tilbake til å bli menneskelige alliert eller frem til døden.
Man kan også sikte inn noen av objektene i miljøet (disse lyser opp i blått). Du kan spole gamle rusttønner tilbake til eksploderende drivstoffbeholdere, eller få svære bygg til å ruste, falle og skape nye veier for deg i miljøet. Videre er det mulig å gjøre dekning fiendene dine gjemmer seg bak gammelt, slik at det smuldrer bort – genialt! Jeg klarte også å sende ut en tidspuls som sendte en rakett tilbake mot fyren som skøyt den mot meg. Slike detaljer krydrer utvilsomt Singularity.
Smarte slemminger
Stoffet E99 er imidlertid overalt, og det er ikke bare du som kan bruke det. Monsterfienden bruker dette aktivt, og fader gjerne inn og ut i vår tid. Slik blir de vanskelige å treffe og svært uforutsigbare i sine bevegelser. Såkalte ekkohendelser sender deg tilbake til 50-tallet med jevne mellomrom. Her må du både løse oppdrag og du får hjelp av forskere som jobbet på det originale prosjektet – før ulykken gjorde dem til monstre.
Det er stadig vekk slik at tidsbølger sveiper over øya, da kan hele miljøet påvirkes med umiddelbar effekt. Tenk deg at et helt rom eldes flere undre år på fem sekunder, det er et spektakulært syn. For å spe på den litt merkelige historien brukes også lydklipp og videosnutter aktivt, slik får du hele tiden nye drypp om hva som har skjedd frem mot din ufrivillige ankomst.
Utover i spillet får du kloa i flere verktøy som drar nytte av E99. En spesiell lommelykt belyser områder som ellers ville vært «ute av tidsfase» for deg, slik at du kan løse gåter på en frisk måte. En spesiell pistol skapte også oppsikt da jeg spilte Singularity. Denne har nemlig kuler du kan styre fritt rundt i miljøet, i sakte film, slik at ingen fiender er utilgjengelig for din vrede.
Tunge løft
Sannelig min hatt har vi ikke også med en slags versjon av Half-Life 2s gravitasjonsvåpen også, som er tilgjengelig gjennom dingsen som også styrer tid. Denne brukes gjerne i sammenheng med å løse forskjellige gåter underveis, slik som å sette på plass spesielle batterier for å åpner dører som ellers ville vært låst. Vi gleder oss til å se hva mer denne muligheten kan gi oss av spennende gameplay.
Vi har vært inne på fiendene som har blitt ødelagt og slemme av tidsforstyrrelsen, men konfliktbildet er litt mer nyansert enn som så i Singualrity. Du må også forholde deg til russiske spesialstyrker hele tiden, selveste Speznatz. Disse vil selvsagt ikke at hemmeligheten om øya skal slippe ut, dermed må du kjempe på to fronter. Det hjelper litt på at fiendegruppene ikke går av veien for å drepe hverandre, slik sett spares du i hvert fall for litt arbeid.
Visuelt fikk jeg en noe av den samme følelsen jeg fikk da jeg spilte BioShock, ispedd litt Dark Sector. Du befinner deg i en ganske mørk og ugjestmild verden utendørs, mens innendørs preges spillet av en mystisk lyssetting og områder som hele tiden bevarer en viss spenning.
Stemningen virker å være ganske upåklagelig. Fin musikk og gode miljølyder griper tak i deg og gjør at du føler deg ganske så tilstede i denne absurde verdenen. Kampene er på sin side actionfylte og varierte, ikke minst takket være disse forvridde fiendene som du aldri helt får kontroll på.
Konklusjon
Raven Software har ikke funnet opp kruttet på nytt med sitt Singularity, men man har muligens kommet frem til en litt alternativ oppskrift. Tidsmanipuleringen av objekter og fiender er spennende, selv om den også er noe begrenset. Spillet er stemningsfylt og det virker å lykkes med at du hele tiden vil komme deg videre for å finne ut hva som skjer. Så blir det spennende å se om den omhyllende historien holder mål, eller om vi nok en gang får servert en platt ramme til et ellers lovende skytespill.
Singularity kommer til Xbox 360, PlayStation 3 og PC i løpet av første kvartal 2010.
