Da Trials 2 Second Edition ble lansert på PC var det uten den helt store fanfaren. De fleste av de store spillsidene ignorerte spillet fullstendig, og selv ikke i indie-miljøet fikk spillet særlig mye oppmerksomhet. Dette skulle imidlertid endre seg. Langsomt, men sikkert spredde spillets rykte seg – folk som spilte det ble hektet fullstendig, og forvandlet til grasrotmisjonærer. Da det så dukket opp på Steam hadde det plutselig fått nok oppmerksomhet til at lanseringen ble en stor suksess.
Nå på konsoll
Nå har finske RedLynx gått inn i fase to i sin plan om å ta over/frustrere livet av verden, ved å lansere Trials HD på Xbox 360. Dette er en oppdatert versjon av Trials 2, med nye brett, forbedret grafikk og en haug av nye funksjoner. Og sannelig er det ikke også et av de beste spillene jeg har hatt gleden av å spille på min bråkebøtte av en 360.
Trials HD er et motorsykkelspill der du ser handlingen fra siden. Målet er å navigere sykkelen din gjennom femti ulike baner, som alle er fulle av marerittaktige utfordringer. Kontrollen av motorsykkelen (og -syklisten) er i utganspunktet utrolig lett. Høyre avtrekkerknapp kontrollerer akselerasjon, venstre kontrollerer bremsen. Beveger du venstre stikke til sidene kontrollerer du førerens stilling – peker du til høyre lener han seg forover, peker du til venstre lener han seg bakover. Slik distribuerer du vekten på sykkelen. Siden gameplayet er helt todimensjonalt behøver du aldri å svinge – du kjører rett frem hele tiden.
Dette høres kanskje usedvanlig simpelt ut, men det er i så fall fordi du tenker på spillet som et racingspill. Det er det imidlertid ikke. Det har egentlig mye mer til felles med et plattformspill enn et typisk motorsykkelspill, og fokuset er på balansekunst og taktisk bruk av gasspedalen. For å komme forbi de mange hindringene i spillet må du drive motorsykkelakrobatikk på høyt plan, hvis ikke ender du raskt opp på hodet. Du må være varsom med gasspedalen, og hele tiden korrigere balansen. I oppoverbakker vil sykkelen for eksempel lett kunne steile, og ved å lene deg forover kan du motvirke dette.
Nøkkelen til spillets suksess ligger i de nøyaktige og følsomme kontrollene, som reagerer på hver minste fingerbevegelse. I starten er det lett å føle at du ikke har den minste kontroll over det som skjer, men det er det motsatte som er tilfelle. Du har total kontroll – du må bare lære deg å bruke sykkelen skikkelig. Denne prosessen kan du ikke regne med å bli ferdig med over natta. Uten erfaring fra PC-versjonen vil du sannsynligvis synes selv de letteste banene er litt trøblete, og selv jeg som har brukt et titalls timer på Trials 2: Second Edition begynte å slite med å oppnå gode resultater på medium-banene. Vanskelighetsgraden «hard» har jeg begynt å få et visst tak på (riktignok har jeg krasjet over 30 ganger på noen av rekordene mine), «extreme» tør jeg ikke prøve på en gang.
Konkurranseinnstinktet overtar
En skulle kanskje tro at en slik vanskelighetsgrad hadde satt en stor stopper for moroa, men slik er det ikke. Trials HD har ikke flerspiller, men samtidig er det paradoksalt nok et spill som i praksis er avhengig av at du ikke er den eneste som spiller det. Det å kjempe om å få medaljer på de ulike banene er absolutt underholdende i seg selv, men det skaper ikke den helt store gjenspillingsverdien. Det gjør imidlertid spillets sosiale aspekt. Nettbaserte topplister viser deg nemlig nøyaktig hvordan du ligger an, og frister deg til å forsøke å presse tidene dine ned enda noen hakk for å klatre oppover på rangeringsstigen.
Likevel er det først når noen du kjenner (og har på vennelisten din) spiller spillet at det tar helt av. Når du kjører en bane som en venn eller to har spilt på kan du nemlig når som helst titte opp på en liten måler i toppen av skjermen, som viser deg hvordan du ligger an i forhold til vennene dine. Du kan se hvor du taper tid (og dermed må finne bedre løsninger), hvor du tjener tid og også hvor vennene eventuelt sliter. Og tro meg: Hvis broren din har klart en bane 0,5 sekunder raskere enn det du har gjort, gir du deg ikke før du har slått tiden hans. Og dermed er kampen i gang.
Det morsomme er at når du kjemper med nebb og klør for å få best mulig tid på de lette og middels vanskelige banene, blir du gradvis en bedre spiller, nesten uten å merke det engang. Det er først når du går tilbake til en vanskeligere bane, som tidligere satte full stopp for all progresjon, at du merker hvordan egenskapene dine har blitt forbedret, og du lykkes elegant med ting som tidligere var umulige å få til.
Umiddelbar restart
Når et spill er så utfordrende som dette, er det viktig at du ikke må vente på lange lasteskjermer eller andre ting om du feiler og må begynne på nytt. Her glimrer Trials HD. En knapp på håndkontrolleren sender deg tilbake til start, mens en annen sender deg tilbake til forrige sjekkpunkt, og det hele skjer så godt som umiddelbart. Etter hvert blir restart-knappene ren refleks, og du tenker knapt over det en gang.
Med tanke på at konkurranse er et såpass viktig aspekt av spillet synes jeg forøvrig det er litt rart at profilen din må være koblet til Xbox Live også om du vil konkurrere med andre profiler på samme maskin. Det å ta turer på å forsøke å slå hverandres tider er genialt, ikke minst fordi det å se på at den andre spilleren krasjer om og om igjen kan være hysterisk morsomt, og Trials HD passer derfor utmerket i lag med andre. Bare synd de må ha Live-konto – det er jo mange som har flere offline-profiler på samme boks, for ulike familiemedlemmer og venner som ikke nødvendigvis bruker boksen nok til å lage Live-kontoer. Du kan faktisk ikke konkurrere med dine egne tider en gang, med mindre du har en Live-profil.
Et annet element som skuffer litt er at i Trials 2 på PC kan du også kjøre mot et opptak av en annen spiller, noe som ikke er mulig i Trials HD. Konkurransen fikk en ekstra dimensjon da du fikk se motorsyklisten du konkurrerte mot, og i tillegg kunne man bruke denne funskjonen til å lære nye triks og måter å komme forbi vanskelige hindringer på. Du får som nevnt likevel muligheten til å se hvordan du ligger an i forhold til vennene dine, så tapet av disse opptakene er ikke så sårt som det kunne vært.
Overraskende stor variasjon
En av de tingene som imponerer meg mest med Trials HD er banevariasjonen. Hver bane føles unik, med egne utfordringer og elementer som du ofte bare ser den ene gangen i hele spillet. Det å sette i gang med en ny bane blir med andre ord veldig spennende – du vet aldri helt hva som venter deg, det eneste du kan være sikker på er at det blir moro. Og sannsynligvis ganske vanskelig.
Et element som gjør at banene blir ekstra interessante er at de ofte benytter seg av dynamiske deler, som påvirker deg samtidig som du kan påvirke dem. Dette kan være noe så enkelt som ei dinglende hengebro eller en lem som du kan velte, eller mer interessante ting som gigantiske baller du må kjøre oppå mens de ruller fritt. Utviklerne har virkelig brukt fantasien sin her, og det merkes.
De er forøvrig ikke de eneste som kan bruke fantasien med dette spillet. Det kommer nemlig med et innebygget baneredigeringsverktøy, så hvis du får en god idé mens du spiller er det bare å prøve å lage din egen bane og se om det funker. Verktøyet er svært kraftig, og gir deg mulighet alt det utviklerne har gjort. Ulempen er at det virker litt komplisert i bruk, og du kan kun dele banene dine med folk på vennelisten. Jeg håper det neste PC-spillet i denne serien også får et slikt verktøy – da kan Trials for alvor ta opp kampen med TrackMania.
Utenom standard-banene får vi også en hel haug minispill. Her har vi alt fra et bisarr flipperspill der du er ballen til en bane der du kjører med to store bomber i en tilhenger. Et av de artigste putter deg inni en gigantisk stålball som ruller gjennom en vanvittig bane, mens et annet gir deg jetmotor og ber deg fly gjennom brennende ringer. Utviklerne av dette spillet er finske, så det kommer nok heller ikke som noen overraskelse at et av minispillene gir deg ski på beina og muligheten til å skyte deg av sykkelen i stor fart. Artig, men langt fra det beste minispillet i Trials HD. Heller ikke deres versjon av Porrasturvat (Stair Dismount) er like moro som en kunne håpe, men spillet har uansett nok minispill til å hekte deg en stund, selv når du har gått lei av å krasje i hovedkampanjen.
Konklusjon
Trials HD har tatt med seg de tidvis sadistiske, men alltid usedvanlig vanedannende spillmekanikkene fra PC-spillet Trials 2 Second Edition. Som sin forgjenger er det et spill som fokuserer på presisjon og raske fingerbevegelser, og selv om utfordringene er skyhøye er de alltid overkommelige. Du må bare øve. Det herlige konkurranseaspektet er også intakt, og det å kjempe med venner om å få bestetid på individuelle baner kan bli en ren besettelse. Det er litt synd at opptakene av venners løp ikke lenger vises på skjermen, men du får likevel massevis av tilbakemeldinger om hvordan du ligger an i forhold til dem.
Spillet leverer også en noe mer balansert opplevelse enn det som var tilfelle på PC, mengder av fantasifulle baner som benytter seg av realistisk fysikk for å gi en mer dynamisk opplevelse, og en haug artige minispill. Grafikk og lyd holder også et skyhøyt nivå, og sørger for at spillet er et av de lekreste du finner på Xbox Live Arcade-tjenesten. To utslitte tommeltotter i været, dette er et herlig spill.
Trials HD er i salg gjennom Xbox Live Marketplace for 1200 Microsoft-poeng.
