East India Company gir deg ansvaret for et nasjonalt handelsselskap. Handlingen starter i 1600, og målet er enkelt – å tjene deg søkkrik på å importere verdifulle varer fra Afrika, Arabia og India. Uheldigvis er det flere andre nasjoner som har satt seg det samme målet, så her blir det raskt konkurranse om de beste varene – en konkurranse som sannsynligvis ender opp i væpnet konflikt.
Kjøp, selg og skyt
Det er ikke særlig vanskelig å spille East India Company. Du bygger skip i hovedstaden din, kjøper med deg det du finner av varer hjemme, og så drar du til fjerne strøk for å selge dilldallet du har med fra London og fylle skipet ditt med eksotisk snadder som du så tar med hjem for å selge. I Afrika finner du elfenben, gull, diamanter og verdifulle skinn. I Arabia finner du kaffe, mens India byr på krydder, te, silke og porselen – slikt rikfolkene hjemme i Europa hungrer etter.
Prisene er dynamiske, og preget av tilbud og etterspørsel. Om de fjerne havnene sliter med å dekke behovet for varer, går prisene opp. Om du dumper last etter last med te hjemme i hovedstaden din, går salgsprisen ned. Det lønner seg å variere litt, og ikke kjøre prisene helt i grøfta med en gang du finner noe som virker lukrativt.
Her kommer også spillets krigerske aspekt inn i bildet. Hvis du okkuperer en indisk havn, blir alle konkurrentene dine kastet ut. Dermed sikrer du tilgangen på varer og lavere priser. Men slikt kan være risikabelt. De andre kompaniene vil ikke sitte stille og se på at du fjerner livsgrunnlaget deres ved å ta over de beste havnene. Krig kan raskt bli et faktum, og det er en kostbar affære. Plutselig må du beskytte handelsskipene dine mot mer enn bare pirater, og forsvare havnene dine mot fiendens flåter.
East India Company kan minne litt om Total War-spillene. Du spiller på et stort kart som strekker seg fra Europa til India, hvor du styrer skipene og flåtene dine dit du vil. Om en flåte kommer i konflikt får du direkte kontroll over skipene i flåten, som i et maritimt sanntidsstrategispill. Kampsekvensene minner i stor grad om sjøkamp i Empire: Total War – målet er å line opp skipene dine slik at motstandernes skip havner i skuddlinjen, samtidig som du helst prøver å beskytte egne skip mot motstandernes angrep. Du kan også velge forskjellige typer ammunisjon. En type kuler er effektive mot seil, en annen er perfekt for å kvitte seg med motstanderens mannskap, og en tredje gjennomborer skrogene.
Naturligvis har spillet flere forskjellige typer skip, alle med ulike egenskaper. Her har du alt fra små og lette kuttere og slupper til tunge gallioner og brigger. Etter hvert får du også tilgang på fregatter og de mektige Ship of the Line. En flåte kan ha opp til fem skip, og det lønner seg selvfølgelig ikke å la skipene dine seile rundt alene – jo flere de er, jo større sjanse har de mot eventuelle fiender. Men husk at flåten alltid holder farten til det langsomste skipet. En skonnert kan for eksempel seile nesten dobbelt så raskt som en gallion og får dermed et rimelig stort handikap om du putter den i samme flåte som gallionene dine.
Skal det være litt krydder?
East India Company er moro å spille, og det trenger ikke veldig lang tid på å hekte deg. Det å kjøpe å selge varer høres kanskje ikke særlig artig ut for en som ikke har erfaring med sjangeren, men det er faktisk veldig tilfredsstillende å se hvordan kløktige finansielle valg sørger for at pengebeholdningen kryper oppover, slik at du kan investere i nye skip eller oppgradere havnene dine. Første gangen du kommer hjem med to gallioner stappfulle av te, og ser profitten skyte i været er et minneverdig øyeblikk.
Handel er i utgangspunktet veldig enkelt. Faktisk vil jeg påstå det er for enkelt. Saken er nemlig at når du kjøper varer kan du se nøyaktig hvor mye du kan regne med å tjene på varene når du selger dem i hjembyen din, og dermed er det i praksis bare å laste skipene fulle av det du blir fortalt at du tjener mest på, og sende dem hjem igjen.
Jeg tror et av problemene er selve konseptet bak spillet. I andre handelsspill, som The Patrician-spillene, har du en mengde likeverdige havner, hvor du kan kjøpe og selge varer fritt. I East India Company er det annerledes. Her har du i praksis bare én havn for salg, nemlig hjemmehavnen din. Alle handelsrutene dine ender dermed opp med å gå innom denne havnen. Dermed reduseres den strategiske dybden kraftig. Du trenger ikke å vurdere hvor det er lurest å selge teen din, for den skal du selge hjemme.
Heldigvis blir det mer interessant etter hvert, da prisene hjemme synker kraftig i løpet av årene. Plutselig risikerer du å ikke lenger tjene noe på hovedvarene dine, og da må du finne andre løsninger. Kanskje du kan prøve å selge dem til konkurrentene via diplomatiskjermen? Eller kanskje du må nøye deg med å frakte billigere saker i stedet? Samtidig har du sannsynligvis bygd opp en stor flåte og flere havner, og har omfattende utgifter som må dekkes.
Diplomati blir også viktigere etter hvert. Det tar episke mengder tid å få en flåte gallioner til India, og på veien må skipene dine innom flere havner for å få forsyninger. Men hva om rivalene dine eier alle havnene langs kysten av Afrika? Da må du enten bite i det sure eplet, og be om å få en pakt med dem (gjerne med en god slump penger for å blidgjøre dem), eller laste soldater ombord og håpe på det beste.
