20 nye millioner til norsk spillutvikling i år

Norske spillprosjekter får like mye tilskuddspenger som i fjor.

Skjermbilde fra skrekkspillet Among the Sleep der du styrer en liten gutt.
Krillbite
Vis mer

Vår nye kulturminister, Thorild Widvey, kuttet på tampen av fjoråret Norsk Filminstitutts (NFI) tilskuddsfond med drøyt 36 millioner kroner. Til tross for dette skal NFI, som i fjor, gi 20 millioner kroner til norske spillprosjekter gjennom året.

– Fordelingen fastsettes av departementet, men vi bestemmer heldigvis selv hvordan vi bevilger pengene, forteller produksjonssjef i Norsk Filminstitutt, Kaja Dyrlie til Gamer.no.

20 millioner kroner er satt av til utviklingsstøtte, mens fire tilleggsmillioner gis ut i utgivelsesstøtte.

Produksjonssjef i Norsk Filminstitutt, Kaja Dyrlie. Vis mer

– Vi skulle hatt mye mer, erkjenner Dyrlie.

Tildeling denne uka

Årets første tildeling skal skje i løpet av denne uka. Hvem og hvilke prosjekter som får støtte denne gangen var ikke bestemt da Gamer.no snakket med Dyrlie sent forrige uke, men hun kunne avsløre at listen ville bestå av både prosjekter som har fått støtte tidligere og nykommere.

– Vi vurderer prosjekter uavhengig av selskapene. Vi ser etter de beste og mest lovende prosjektene, og det ser ut til å bli en god spredning av nye og gamle prosjekter som får tilskudd denne gangen, forklarer hun.

Etter en del år som produksjonssjef i NFI har Dyrlie observert utviklingen i norsk spillutvikling.

– Nivået på både prosjekter og selskaper har blitt mye høyere de siste årene. Det har blitt et stort og bra miljø for spillutviklere her i landet. De er ikke hverandres konkurrenter, men bidrar til å hjelpe hverandre. De viser et stort engasjement og tar ingen lettvinte løsninger, slår hun fast.

På høyde med Sverige

Våre naboer i øst gjør seg mye mer bemerket i den internasjonale spillbransjen, mye takket være gigantselskapet DICE med Battlefield-serien i sekken. Enmannsprosjektet Minecraft har også håvet inn millioner.

Dyrlie innrømmer at Norge er mindre enn Sverige når det kommer til spillutvikling.

– Vi ligger etter når det gjelder omsetning, men kvalitetsmessig er vi helt på høyde med svenskene. Sverige har hatt en større spillbransje lenge. Vi må huske at DICE er eid av EA, og at Minecraft like gjerne kunne skjedd her i Norge. Det er ikke noe som tilsier at vi ikke skal få det til, sier Dyrlie bestemt.

Samtidig understreker hun at det vil være vanskelig å få til noe på størrelse med DICE i Norge på nåværende tidspunkt, uten at det trenger å være noen ambisjon.

– Det er ikke noe mål at alle spillene skal bli så utrolig store. Først og fremst håper vi de oppnår det de ønsker, og treffer den målgruppen de sikter på.

– Jeg håper jo selvsagt at alle gjør det kjempebra og tjener mye penger. Alle prosjektene vi støtter har stort potensial. Med litt flaks kan de gjøre det veldig bra. Det har virkelig begynt å løsne for norsk spillindustri, sier Dyrlie.

Drømmefall: Kapitler er blant storprosjektene som har fått mye økonomisk støtte de siste årene. Les hva spillskaper Ragnar Tørnquist svarte leserne i nettmøtet her på Gamer.no.

Kommentarer (6)

Logg inn for å delta i diskusjonen.
Tråd
Starfjord
11 år siden

Er det nå jeg skal sende inn en mail til Norsk Filminstitutt og si at jeg lager et spill i RPG Maker? :p

Tuxinet
11 år siden

Er det nå jeg skal sende inn en mail til Norsk Filminstitutt og si at jeg lager et spill i RPG Maker? :p

 

Sant så sant :D

OPGunslingerJack
11 år siden

Neon burde lage Max Manus, type third person shooter.

efikkan
11 år siden

Dette høres ut som mer sløsing av norske skattepenger. Problemet med slike ordninger er at kultureliten får tak i det meste av pengene, og det er de mest "interessante" prosjektene som får bevilgninger. På tross av mange titalls millioner har vi fått svært lite igjen for tidligere bevilgninger. Hvis en slik ordning noen gang skal fungere og ikke være noe rent sløseri må det være en ordning mer som pressestøtte, med faste satser basert på en rekke vilkår.

Starfjord
11 år siden

Dette høres ut som mer sløsing av norske skattepenger. Problemet med slike ordninger er at kultureliten får tak i det meste av pengene, og det er de mest "interessante" prosjektene som får bevilgninger. På tross av mange titalls millioner har vi fått svært lite igjen for tidligere bevilgninger. Hvis en slik ordning noen gang skal fungere og ikke være noe rent sløseri må det være en ordning mer som pressestøtte, med faste satser basert på en rekke vilkår.

 

20 millioner er bare en dråpe av det vi faktisk sløser av skattepenger. Hvis vi skal tette noen hull er det andre steder å fikse først.

Siste fra forsiden