Det var vel ikke spesielt mange som trodde vi så det siste av Halo-universet da Halo 3 fullførte trilogien om Master Chief. Denne merkevaren er nemlig en gullgruve, og det er Microsoft selvsagt fullt klar over. Jeg synes også dette er et spennende univers, og et konsolleksklusivt strategispill er en frisk innfallsvinkel. Halo Wars er også Ensemble Studios' siste spill som eget studio, og strategiveteranene har gitt oss en verdig avskjed.
Tilbakeblikk
Halo Wars finner sted 20 år før «ringhendelsen» der Master Chief spiller hovedrollen, og krigen mot The Covenant er hard og brutal. I motsetning til å leke Rambo og løpe rundt og plaffe ned fiender snakker vi om strategi i sanntid her. Det vil si actionstrategi, for her går det unna! Brettdesignet er interessant og legger opp til varierte og spennende krigsscenarioer. Dette er ikke noe tradisjonelt strategispill, og Halo Wars kan kanskje best sammenlignes med World in Conflict. Her er det makt mer enn hjernen som bestemmer utfallet av et slag.
Grunnlaget for makten din er basene. Disse kan bygges på oppmerkede steder på kartet. Basene består av et hovedbygg i starten, og det er ut i fra dette du setter opp tilleggsbygg. Igjen er det begrenset med plass, selv om du oppgraderer basen, så du må hele tiden velge bygg utifra dine behov på det aktuelle kartet. Ressursene er omtrent 100 prosent bygningsbasert. Du fører nemlig opp mottak for ressurser, som igjen brukes til å rekruttere tropper og oppgradere bygg og enheter.
Det å spy ut tropper, gjerne av det slaget som passer best i den aktuelle konflikten, står helt sentralt. Det er til enhver tid et tak på hvor mange enheter du kan ha, selv om du kan forske denne grensen litt oppover. Oppdragets natur og fiendefloraen avgjør hvilke enheter du bør satse på. Hver eneste enhet har nemlig sine styrker og svakheter, det være seg infanteri, panserenheter og flygende våpenplattformer. Øverst på næringskjeden finner du imidlertid en superenhet på hver side av konflikten. Denne er selvsagt dyr og du må ha forsket deg til topps. Vanskelig å få tak i, med andre ord, men når du har den blir du særs vanskelig å slå.
Variasjonen er god, og avhengig av den helten du til enhver tid har tilgjengelig. Det er nemlig noen helter knyttet opp til historien som ikke bare gjør at denne kan fortelles mens du spiller, de påvirker også hvilke enheter som kan produserers. Heltene kommer med bonusenheter med særs unike egenskaper. Dette er kanskje ikke så tydelig i enspillerdelen, men når du spiller «skirmish» eller over Xbox Live bør man tenke nøye gjennom hvilken helt man velger som hærfører.
Disse heltene har spesialangrep å vise til, men du kan også få hjelp fra oven også. På menneskesiden har du hjelp av skipet Spirit of Fire, og hvis du har ressurser nok kan du påkalle kraftige angrep fra verdensrommet. Dette fordrer selvsagt at du ser målet, så litt speiding kan ofte lønne seg.
Mange sjefer
Spartan-enheten er et av de farligste våpnene i spillet, ikke rart når vi tenker på Master Chiefs evner. Vel, her er det flere av dem og alle mestrer krigføringskunsten på fantastisk vis. De har ikke bare ulike våpen å spille på, som i «vanlige» Halo kan eliteenheten ta over fiendens kjøretøyer. Dette skaper en svært mektig kombinasjon, og det er nesten så du får frysninger av å se en liten her av Spartan-enheter gjøre sakene sine mot bølge etter bølge av romfiender.
Vi har så vidt vært innom brettdesignet, og dette fortjener mer skryt – i hvert fall når det gjelder enspillerdesignet. Sammen med fin oppdragsvariasjon gjør brettene sitt til at du hele tiden opplever noe nytt og friskt. Slagene blir aldri ensformige eller kjedelige når du hele tiden får nye utfordringer kastet mot deg på de spennende brettene. Enkelte steder må du sågar løse gåter for å klare oppdragene, dette er friskt og morsomt.
I flerspiller har man også gjort enkle grep med brettdesignet for å høyne spenningen. De sedvanlige alternative rutene er på plass, slik at man kan snike seg ubemerket helt frem til fienden. Du kan også okkupere reaktorer, snikskyttertårn og samle løstliggende ressurser rundt omkring. Utforskning betaler seg, slik sett lønner det seg ikke alltid å grave seg ned på baseområdet.
En av de største utfordringene til strategispill på konsoll er kontrollsystemet. Gode strategispill kan blir frustrerende saker når håndkontrollen ikke blir implimentert skikkelig, da blir selve spillopplevelsen satt på andre rekke. Slik er det definitivt ikke i Halo Wars. Her snakker vi enkelhet og brukervennlighet, og selv om valgmulighetene kunne vært flere fungerer kontrolloppsettet svært godt. D-paden er kanskje nøkkelen til dette, her kan du hoppe fra base til base og fra hærgruppe til hærgruppe på et blunk. Slik strømlinjeforming gjør konsollstrategi til en lek.
Noen feilskjær
Halo Wars er likevel ikke et feilfritt spill, og det er spesielt én ting som frustrerer. Enhetene kan klumpe seg og slite med å finne veien til mål innimellom, samt velge veier som setter dem i fare. Dette kan selvsagt få fatale konsekvenser. Det er irriterende å miste enheter som virrer rundt som hodeløse høns, eller som tar en omvei bare fordi det virker smart der og da. Heldigvis hører slike hendelser til unntaket, men her burde man kanskje brukt enda litt mer tid i utviklingsprosessen.
Ved siden av god spillbarhet er det historien som bygger opp den svært gode opplevelsen Halo Wars gir oss. Fantastiske mellomsekvenser, kombinert med solid stemmeskuespill, underbygger det som skjer på slagmarken. Enhetene og byggene er svært detaljerte og oser formelig av Halo-universet, her vil du garantert kjenne deg igjen.
Likevel er det enkelte ting som kunne vært gjort litt bedre. Enkelte eksplosjoner er litt pikslete, noe som tar vekk en smule av gleden med å sprenge ting i luften. Videre er minikartet ganske uoversiktlig, samt at man alltids kunne ønske at det var mulig å zoome enda mer ut på brettene.
Hvis det visuelle ikke får deg i Halo-stemning kan du vedde høyrebeinet ditt på at lydbilde gjør jobben. Den herlige musikken og de velkjente våpen- og enhetslydene skaper en miks som umiddelbart suger deg inn i striden om menneskehetens overlevelse. Når du kjører på meg hektiske slag oppå der igjen får du virkelig et storslagent strategispill.
Enspillerdelen er veldig sterk i Halo Wars, men du har også andre muligheter for å more deg her til gards. Lokalt har du en såkalt «skirmish»-mulighet, der man kan velge mellom 14 brett. Her kan du også spille som Covenant, og en helt ny verden åpner seg for deg. Hvis du er mutters alene er det også mulig å spille over Xbox Live. Her er det foreløpig litt dødt, men det vi har testet flyter godt, og det er ingen tvil om at actionstrategi er til for å deles.
Grunnen til at dette fungerer er balanseringen mellom enhetene. Lokalt styres balanseringens rolle av vanskelighetsgraden. Hvis du spiller på høyere nivå må du tenkte litt mer kreativt og ta hensyn til hvilke enheter som angriper de ulike fiendeenhetene. I flerspiller styres man på samme måte, i tillegg til at du ofte møter en mer aggressiv motstander. Tid er nøkkelen her, dessuten er en velbalansert hær nøkkelen til suksess. Videre er det verdt å nevne at dette i stor grad er de tunge enhetenes spill, lett infanteri er kanskje billig, men lite effektivt mot stridsvogner og makteneheter.
Konklusjon
Det er ikke lett å overbevise alt av strategispillere når det gjelder titler av denne typen til konsoll. Likevel er det verdt å gi Halo Wars en sjanse, hvis man vet hva man går til. Kontrollene er solide og enkle, men de blir aldri like omfattende som mus og keyboard. Spillet fungerer utmerket til tross for dette, og gir oss en deilig actionstrategiopplevelse.
Ensemble har klart å skape et Halo-spill med en helt ny innfallsvinkel, og en sterk historie og spennende gameplay bidrar begge til at dette er en kvalitetstittel. Hvis du likte et spill som World in Conflict, og ikke hater settingen i rommet, er dette garantert et spill du vil falle pladask for. Selv uten Master Chief er Halo Wars helt sjef.
PS. Halo Wars kommer ut fredag 27. februar til Xbox 360.
