LONDON (Gamer.no): Rockstar Games er kjent for å være blant de aller største når det kommer til såkalte sandkassespill på grunn av deres suksess med den ikoniske Grand Theft Auto-serien. For en tid siden satte San Diego-avdelingen i gang med å utvikle en forholdsvis urelatert oppfølger til western-spillet Red Dead Revolver, i sandkassestil, og vi har opplevd en tidlig, men svært imponerende versjon.
Fritt og digert
Det er ikke noen hemmelighet at sandkassesjangeren hviler på at en gigantisk og åpen spillverden tilbyr nok fleksibilitet til at spilleren makter å skape sin egen underholdning om det blir for kjedelig å følge hovedhistorien. Dette har utviklerne av Red Dead Redemption tatt til seg, og resultatet er en verden så dynamisk og åpen at jeg ikke kan komme på noe å sammenligne med annet enn omfattende rollespill som for eksempel Elder Scrolls-serien. For et enspilleractionspill er ikke det en rent lite flatterende sammenligning.
Gutta fra Rockstar gjorde det tidlig klart at den friheten de langstrakte landskapene og den tilsynelatende evige horisonten gir inntrykk av skal være genuin. Ser man en jordflekk skal det være mulig å få tilgang til den, og aller helst på din egen måte. Disse digre spillområdene er også uhyre levende, og rideturene mellom to byer skal visstnok aldri være helt like. Dette skal et rikt dyreliv, uavhengige og dynamiske hendelser som for eksempel haikere, landeveisrøvere og fengselsfugler på rømmen og et spekter av ulike måter å reise på sørge for.
For å holde spilleren underholdt når det er på tide å gå utenfor de opptråkkede stiene har Rockstar San Diego gjort flere grep. Det viktigste av disse er et rikt utvalg ulike aktiviteter man kan oppdage og ta del i om man lar vandrekløen ta overhånd. Et eksempel vi ble vist var muligheten til å ri gjennom en by, møte en gjeng raringer som samlet seg rundt et bord, og spille den famøse stikk-deg-selv-mellom-fingrene-med-kniv-uten-å-skjære-deg-leken – om penger. Slike små aktiviteter skal det visstnok være flust av, og du skal ikke føle deg tvunget til å følge hovedhistorien for å tjene penger om du ikke vil.
Heftig kampsystem
Når man trasker rundt i ville vesten er det ikke langt mellom kranglete våpendragere, og det betyr selvsagt at du også er nødt til å være i besittelse av din egen lille håndkanon. Arsenalet du har tilgang til i Red Dead Redemption består ikke veldig overraskende for det meste av klassiske revolvere, karabiner og rifler, selv om det også finnes en del hederlige unntak. Denne tidsperioden åpner ikke for fryktelig mye variasjon og kreativitet når det kommer til våpenvalg, så Rockstar har heller fokusert på å simulere en autentisk våpenfølelsee det lukter kruttrøyk av. Det var ingen dum idé, for våpenfølelsen og lydene har sjeldent vært mer intense og realistiske.
Selv om det er mer enn litt godt å kjenne at hårene på ryggen reiser seg når du fyrer av en solid skuddsalve med Winchester-børsa di er det likevel ikke det som bærer kampsystemet. «Dead Eye»-systemet fra forgjengeren har nemlig blitt med videre, og det er langt mer imponerende enn jeg kan huske fra originalspillet.
«Dead Eye» er kort fortalt en tolkning av den svært populære «Bullet Time»-funksjonen kjent fra Max Payne, som fikk spillet til å gå sørpetregt slik at du kunne hoppe unna kuler og utføre andre triks. Red Dead Redemptions versjon er delt inn i to deler. Den ene gir deg langt mer tid å reagere på, og passer bra til å plukke ned fiender på langt hold. I kjent Rockstar-stil gjør den også at du får god tid til å se innsiden av hodene til karene som måtte være uheldige nok til å komme mellom deg og revolveren din.
Den andre versjonen er min favoritt. Her har man den klassiske western-filmmanøveren hvor man på svært kort tid peprer fienden med bly gjennom fingernemhet og kjappe hender. Måten Red Dead Redemption lar deg gjøre dette på er at du entrer en modus hvor du maler fiendene med kryss. Hvert kryss representerer en kule, så du kan selv velge spredningen og hvorvidt du ønsker å treffe ett eller flere mål.
I tillegg til det som omhandler våpenene direkte har du også et intelligent dekningssystem i dette spillet. Du kan skjule deg bak de aller fleste objekter av anseelig størrelse rundt omkring i spillverdenen, og dette er en viktig del av hvordan kampene utføres. Som en frittstående ekspert med seksløperen blir du ofte nødt til å belage deg på å slåss mot flere titalls skurker alene eller med bare et par våpenbrødre.
Som toppen av kransekaka har Rockstar San Diego også vært så gavmilde at de har åpnet for svært imponerende kamper fra de ulike fremkomstmidlene, da særlig fra hesteryggen og det velpassende «shotgun»-setet på kjerrer. Hestene dine oppfører seg for eksempel intelligent og går inn i en slags autopilot når spillet merker at du bruker mer enn nok energi på å treffe noe der du sitter. I tillegg er «Dead Eye» selvsagt også en mulighet (og nødvendighet) fra hesteryggen.
Entusiastisk tilsnitt
Før vi satte oss ned med spillet ble jeg briefet i konseptet bak spillet, hvordan de ønsker at det skal ende opp og vist en kort filmsnutt over en drøss med ikoniske western-scener som har fungert som referanse og inspirasjon for omgivelsene i dette spillet. Det ble med tiden svært åpenbart at dette er et prosjekt Rockstar virkelig satser på, noe som bekreftes av at de andre studioene hjelper Rockstar San Diego rett som det er med dugnadsarbeid på tvers av avdelingene. Alle har lyst til å ta del i det som uten tvil er blant tidenes mest nyvinnende TV-spill satt i den ville vesten, og det skinner også gjennom på produktet vi fikk se, som til tross for å være en tidlig utgave var fyldig og innholdsrik.
Et interessant perspektiv er hvordan utviklerne har valgt å heller ta utgangspunkt i slutten enn midten av 1800-tallet slik skildringer av den ville vesten gjerne gjør. Dette kunne Rockstar-karene forklare med at den valgte tidsperioden er mer tvetydig med tanke på hvem som er heltene og skurkene, og at dette åpnet for større frihet i forhold til hvordan du velger å spille din figur, samtidig som det også legger til rette for litt alternative konflikter når det kommer til historiefortellingen.
Til tross for at dette offisielt er en oppfølger så har det svært få likhetstrekk med forgjengeren, noe jeg i hvert fall ikke har et problem med nå som jeg ser hvor godt det står på egne ben. Det er veldig tydelig at Rockstar ønsker å tilby den frihetsfølelsen og machomoroa som western-filmer har underholdt oss med i over femti år, og det lyser entusiasme og dedikasjon av hele prosjektet.
Konklusjon
Som en ihugga western-fan har jeg kanskje problemer med å se de eventuelle skavankene til dette spillet, men faktum er at dette er første gangen jeg har opplevd den ville vesten på overbevisende vis i spillform. Spillverdenen er massiv og svært åpen, kampsystemet er solid og underholdende, spilleren oppfordres til å ta egne valg stadig vekk og stemningen er fantastisk. Det er riktignok en god stund til dette spillet blir å finne i butikkhyllene, men mye tyder på at det kan ta folk med storm når det først er ute.
Red Dead Redemption er ventet i salg mellom 1. november 2009 og 31. mai 2010, for Xbox 360 og PlayStation 3.
