Civilization V: Brave New World

Jeg vet at det å fyre opp en ny runde med Civilization på mange måter er en dårlig idé. Ikke fordi spillet er kjedelig, men fordi det er nærmest umulig å legge det fra seg igjen. Med en splitter ny utvidelsespakke er det ekstra mye nytt innhold som naturligvis gjør en ny gjennomspilling enda mer spennende.

Til tross for min store fascinasjon for Civilization-spillene blir jeg likevel skeptisk når et spill er på sin andre tilleggspakke. Faren er stor for at forandringene gjør spillet unødvendig komplisert, eller føles veldig påkladdet uten rot i grunnspillet. For eksempel var jeg ikke så fryktelig begeistret for de internasjonale selskapene som ble introdusert i Civilization IVs siste oppdatering.

Forsiktig start

Firaxis har heldigvis klart å styre unna de fleste bommertene denne gangen. Sett bort fra ni nye sivilisasjoner er starten av spillet stort sett uforandret, noe som ikke gjør det alt for skummelt for nykommere av serien. Det første man kommer over er de nye handelsrutene. Tidligere var det slik at så sant man hadde en vei mellom hovedstaden og en annen by ville man få en handelsbonus. Denne formen for handel er der fremdeles, men har fått navnet bykoblinger. På mange måter har dette vært en passiv form for pengemaskin, da jeg ofte setter arbeiderne til å selv bygge det de mener er best.

Derfor er det gledelig at en mer aktiv form for handel er tilgjengelig ved å bygge karavaner og lasteskip. Disse enhetene styres riktignok ikke direkte, men kan beordres til å reise mellom to byer. Innad i ditt eget rike kan de forflytte mat og arbeidskraft, mens mot andre sivilisasjoner kan man bytte penger, teknologipoeng og religion. Ved internasjonal handel får begge parter nytte av handelen, men den som eier handelsenheten får en bonus.

Å velge riktig by kan være vrient. Ønsker du et stort utbytte bør du velge en fjernliggende sivilisasjon, men dersom du er teknologisk overlegen må du regne med å gi fra deg mer teknologipoeng enn det du mottar. Kanskje er det da tryggere å handle med en bystat i nærheten som riktignok genererer litt mindre penger, men ikke konkurrerer om seier. Helt trygt er det uansett ikke, for landeveis- og sjørøvere kan spolere moroa om man ikke passer på. Antall mulige handelsruter er imidlertid begrenset, for dette er lettjente ressurser. Dette er faktisk en av få problemer jeg har med Brave New World: Nå er det nesten litt for enkelt å få store gullreserver.

Turismekultur

Tidlig legger man også merke til at endel bygninger og verdensundere inkluderer plass til spesielle kunstverk. For mitt vedkommende har dette gjort enkelte bygninger betraktelig mer attraktive, men tomme museer har liten nytte. Da er det flott med nye store personligheter i form av store malere, musikere og forfattere. Mesterverkene som disse kunstnerne skaper genererer kulturpoeng, i tillegg til den helt nye ressursen, turisme.

Turisme og kultur henger møysommelig sammen, og er nøkkelen til å vinne den oppdaterte kulturseieren spillet byr på. Turisme er en slags offensiv form for kultur som påvirker nabosivilisasjonene. Eneste forsvar er å selv produsere mye kultur som hindrer utlendingene i å bli for innflytelsesrike. Tidligere var kulturseieren veldig tung å oppnå da den krevde enormt mye kultur, noe som ble vanskeligere jo flere byer man styrte. Sånn sett har overhalingen gjort dette mye bedre, men jeg synes likevel det er et stor antiklimaks å vinne (eller tape) et spill på denne måten. Jeg skulle heller sett at turisme kunne generere lykke, mynt i kassa, innovasjon eller enda sterkere diplomatiske bånd.

Brave New World introduserer også arkeologi. Jeg synes konseptet er interessant fordi arkeologiske funn er et direkte resultat av tidligere slag. Fortidens kriger kan fort bli en viktig ressurs for fremtiden. Den nye arkeologenheten kan omforme funnet til et kulturelt landemerke som kan utnyttes av nærliggende byer. Dersom det arkeologiske funnet befinner seg utenfor dine landegrenser kan det være mer attraktivt å gjøre en utgravning. Funnet kan knabbes og plasseres på en utstilling i en by sammen med egenproduserte kunstverk, en praksis som ikke er helt ulikt virkeligheten. Sistnevnte bidrar også til turisme, men er kun mulig om du har plass i noen av byene dine.

Verdenskongressen er en helt nytt innslag som åpner for mange nye diplomatiske muligheter. Kongressen fungerer som en forløper til FN, hvor alle kan fremme og stemme over vedtak. Eksempelvis kan man foreslå at elfenben er umoralsk og dermed ikke gir noen lykke, eller beskatte alle hærenheter slik at krig blir enda dyrere. Den som fremmer slike forslag blir fort populær eller upopulær hos naboene. Mange av vedtakene, som for eksempel handelsblokade, kan brukes til å straffe truende sivilisasjoner. Om man ikke føler for å rotte seg sammen mot storebror er det heldigvis mange muligheter som stort satt bare gir bonuser for alle som en.

Dessverre er det fremdeles et smutthull som ødelegger litt for bruken av diplomatiske straffereaksjoner. Om man allierer seg med bystater får man deres stemmer, og kan dermed kjøpe seg stor innflytelse. Gjerne er det jo nettopp de store sivilisasjonene som både har mest penger, og framstår som mest truende. Riktignok er det mange flere måter å få stemmer på, blant annet ved å bygge visse underverker, men jeg er usikker på om det fortsatt er for enkelt å kjøpe seg en diplomatisk seier.

En idé til besvær?

Den siste store nyheten kommer i form av ideologier som har mye å si i siste halvdel av spillet. Egentlig er det de tre politiske styresettene frihet, orden og enevelde som har blitt omstrukturert som ideologier. Som før kan kulturpoeng brukes til å låse opp bonuser i såkalte «policies», men også ideologiene kan bygges opp på en lignende måte. Forskjellen er at du har større frihet til å skreddersy din ideologi til å passe din spillestil. Hver ideologi består av prinsipper som du kan håndplukke omtrent på samme måte som religionsbonusen fra Gods & Kings. De er inndelt i en pyramideformet nivåinndeling slik at man ikke får tilgang på de kraftigste bonusene før man allerede har investert i de mer grunnleggende.

Grunnet turisme og kulturell påvirkning fra andre sivilisasjoner er det vanskelig å kjøre helt sitt eget løp. Din egen befolkning kan bli veldig misfornøyd om de blir for misunnelige på nabolandene. For å forhindre opprør kan man rett og slett bli nødt til å endre styreform. Jeg har sansen for at befolkningen har litt større innflytelse på ditt diktatur og påvirkes på denne måten, og at valgene ikke nødvendigvis er permanente.

Dersom du hoppet over den første utvidelsespakken, Gods & Kings, kan du glede deg over at alle konseptene er inkludert i Brave New World. Noen av dem har også fått viktige justeringer som flere religionsmuligheter. Jeg setter også pris på at spioner kan brukes som diplomater, for å forutse og påvirke stemmegivingen i verdenskongressen helt risikofritt.

Brave New World tilbyr ni nye sivilisasjoner (de fra Gods & Kings følger ikke med), blant annet gode gamle Zulu, Brazil og Indonesia. Den mest unike er riktignok Venezia som fungerer fundamentalt annerledes enn de andre. I praksis spiller man som en bystat da det verken er mulig å grunnlegge nye byer eller okkupere andres. Riktignok kan man utvide grensene ved å beholde byer som halvselvstendige vasallstater, såkalte «puppet cities», men da har man som kjent kun indirekte kontroll over byen. Deres spesialenhet er en handelsmann som kan brukes til å kjøpe hele bystater på denne måten.

I tillegg følger det med to nye scenarioer. Den første er actionpreget og omhandler den amerikanske borgerkrigen, hvor det kun er lov å bygge enkelte militærenheter. Det andre omhandler utforskningen og erobringen av Afrika, hvor oppdagelsen av blant annet naturlige underverker og arkeologiske funn er viktige. Personlig synes jeg hovedspillet har så mye å by på at jeg sjelden orker å sette meg inn i slike spesialversjoner. Det er sikkert en fin bonus for de som liker slikt, men jeg har mer enn nok å sette tenna i fra før.

Konklusjon

Civilization V: Brave New World byr på mange store nyheter, og er en god unnskyldning til å børste støv av det som kanskje er den beste turbaserte spillserien noensinne. Firaxis har fått til å legge til nytt innhold uten at det føles kunstig og unødvendig komplisert. Ikke bare er det mange nye endringer, men jeg synes alle nyhetene gjør spillet mer interessant.

Jeg er spesielt begeistret for at mye av det nye innholdet gjør siste halvdelen av spillet mer relevant. De nye konseptene kommer som et friskt pust inn i et aldrende spill, og med krydder i form av ni nye sivilisasjoner, åtte underverker, samt flere nye spesialenheter og bygninger er det veldig lett å bare ta «én runde til» før leggetid.