Siden sommerferien kryper stadig nærmere for flere i redaksjonen, blir nok dette den siste gratisspillartikkelen på en stund. Da er det bra at vi har plukket ut hele seks titler denne gangen, slik at du kan rasjonere ut gratisopplevelsene gjennom sommeren om nødvendig. Denne gangen har vi blant annet et futuristisk romskytespill inspirert av Commodore 64-klassikeren Uridium, et minimalistisk tidsgåtespill og en ufullendt pek-og-klikk-saga som henter inspirasjon fra et kjent og kjært Grimm-eventyr.
Sitter du og gnuger på gode gratisspill som vi ikke har dekket i denne serien før, er det bare å tipse oss og andre lesere om de i diskusjonstråden. Husk at vi ikke regner såkalte «free2play»-spill som gratisspill om man kan betale for ting i spillet med mikrotransaksjoner. Her er uansett ukens seks anbefalte gratisspill:
Return to the Sky
Return to the Sky er et artig lite plattformspill som har hentet tydelig inspirasjon fra «endless runner»-sjangeren og spill som Canabalt. Stjernene på nattehimmelen har blitt hentet ned av de grådige menneskene, som ønsket å utvinne ressursene deres. Men ting gikk tydeligvis galt, og på et eller annet vis har det blitt skapt et enormt monster som nå truer med å spise alt rundt seg. Du spiller en menneskelig versjon av nordstjernen, som må rømme fra beistet og redde de andre stjernene før det er for sent.
Spillet starter som et helt ordinært 2D-plattformspill, men det tar ikke lang tid før monsteret er etter deg. Dermed må du haste gjennom nivåene mens du jages av et skjelettaktig hode, og hvis du ikke klarer å bevege deg raskt nok blir du fortært. Heldigvis kan du få litt ekstra tid ved å plukke opp stjerner underveis. Hver gang du gjør det får du nemlig et lite forsprang på monsteret, men det varer ikke lenge.
Return to the Sky er en vanedannende affære med herlig, orientalsk-inspirert musikk og stilfull retrografikk. Det kan også bli svært intenst, og det er ikke fritt for at jeg tok meg selv i å holde pusten de gangene monsteret var tett på. Dette er ikke et kjempestort spill – nivåene er laget for hånd og ikke generert av datamaskinen som i Canabalt – men det er absolutt moro så lenge det varer. Ved enkelte anledninger slet jeg litt med kontrollene, ettersom jeg ønsket å gå nedover mens spillfiguren tydeligvis ville opp, men det var raskt glemt igjen.
Spillet er utviklet av en gjeng studenter ved det amerikanske Digipen-instituttet, og kan lastes ned gratis for Windows.
Futuridium
Husker du Uridium? Andrew Braybrooks klassiske romskytespill regnes som en av de store klassikerne på Commodore 64, og som navnet tilsier har Futuridium EP hentet en solid dose inspirasjon fra åttitallsperlen.
Som i Uridium styrer du et romskip som må angripe langt større skip i verdensrommet. Dette gjør du ved å fly frem og tilbake over dem og skyte bort blå kuber på veien. Når alle kubene er borte dukker det opp en «kjerne», som du så skyter for å detonere hele greia.
I motsetning til inspirasjonskilden er Futuridium et tredimensjonalt spill. Kameraet følger litt over og bak romskipet ditt, og det tar kanskje litt tid å venne seg til siktingen. Du kan fly opp og ned og fra side til side, men for å snu skipet må du trykke på en knapp (mellomrom, om du spiller med tastaturet). Da flipper det 180 grader. Siden du har begrenset med tid på deg, lønner det seg å være effektiv når du flyr inn for å angripe.
Jo mer du spiller, jo mer utfordrende blir spillet. Fiendene begynner å skyte tilbake, og miljøene blir stadig mer kompliserte, med massevis av hindringer å krasje i. Dette er ikke et kjapt lite småspill – nivåene er mange, og du skal være god for å fullføre dem alle. Liker du utfordrende arkadespill med enkle regelsett er Futuridium snadder for smaksløkene.
Futuridiums rene og pene presentasjon minner om 3D-spill fra før man begynte å teksturere miljøene, og det ser ganske stilig ut. Musikken er også god, med massevis av varierte låter. Spillet kan lastes ned direkte fra utviklerne, for Windows og OS X.
Hyper Super Cannon
Dette vesle skytespillet ser ut som det stammer fra gode, gamle, forferdelige ZX Spectrum, og spillet fungerer også på en måte som minner om de mange abstrakte skytespillene vi fikk på 8-bits-plattformene. Konseptet er imidlertid nytt, og ganske artig. På skjermbildene ser spillet ut som en Geometry Wars-aktig greie, men det er litt misvisende. Du styrer riktignok et slags romskip som må unngå å bli drept av fiender i en rektangulær spillarena, men du skyter ikke fra selve skipet.
I stedet skyter du fra kanoner plassert langs kantene av skjermen, som automatisk følger bevegelsene til skipet ditt. Kulene deres er dessverre for svake til å ta knekken på fiendene, så det du må gjøre er å krasje i dem slik at de får litt kraft i seg. Da vil du også sende dem avgårde i en annen retning, avhengig av hvor på skipet ditt de treffer. Jo flere ganger du deflekterer samme missil, jo kraftigere blir den, så det lønner seg å forsøke seg med litt missilsjonglering.
I starten virker spillet veldig merkelig og forvirrende, men det blir faktisk ganske moro når du skjønner hvordan ting fungerer. Det hele kompliseres selvsagt av en jevn strøm av nye typer fiendeskip, men du kan også oppgradere farkosten din underveis. Hyper Super Cannon er nok ikke for alle, men konseptet er artig og spillet har overraskende mye dybde.
Du kan laste Hyper Super Cannon ned direkte fra utvikleren, og det er tilgjengelig på Windows og Linux.
Night Lights
Spill som leker seg med lysmekanikker er egentlig ikke noe nytt. Mest prominent er kanskje fjorårets Closure, som handler om å rette lyskilder mot gulv og vegger for å gjøre at spillfiguren kan stå på de uten å falle gjennom.
Nettleserspillet Night Lights bygger på en svært lignende mekanikk, men her virker overvekten av gåtene på å fokusere på å fjerne de faste flatene for enten å slippe seg selv eller andre objekter gjennom gulvet. For å løse gåtene kreves det derfor litt finurlig lysbehandling.
Lamper lyser opp deler av brettene, og viser hvor veggene og gulvet forsvinner. I noen brett beveger de seg langs skinner, mens i andre kan de manipuleres med knapper. I tillegg kan du plukke opp en lykt som du kan bære med deg og lyse opp der det trengs.
Det enkle nettleserspillet byr på kun femten brett, og er over på en knapp halvtime. Utvikler Tom Black kunne godt ha utvidet konseptet litt om han ville, men slik det står seg nå er Night Lights fremdeles et fornøyelig lite gåtespill.
Night Lights kan spilles direkte i nettleseren via Newgrounds.
Stream
Mest av alt minner Stream om Antichamber som kom ut tidligere i år. Men der Antichamber-gåtene ofte hadde en litt vel spenstig, og tidvis uforståelig, logikk, handler alt i Stream om å manipulere områdene med bare én logikk: Spoling og tidsstopping.
For å traversere områdene i dette førstepersonspillet er du nemlig nødt til å endre på brettenes oppbygging. Dette gjør du ved å spole frem eller tilbake, samt stoppe tiden når det trengs. Du løper gjennom svart-hvite brett med plattformer og avsatser som må heves eller flyttes på, og dette gjør du ved å manipulere tidsforløpet.
De tre første brettene er ren plankekjøring, og fungerer mest som en introduksjon til den egentlig innfløkte mekanikken. Fra det punktet blir de resterende brettene litt mer utfordrende, med større krav til presisjon. Langt er det dog ikke, og alt er dessverre over på om lag en time. Dessverre, fordi konseptet godt kunne ha blitt utforsket litt mer.
Visuelt sett bygger Stream på en elegant minimalisme, med kun svart, gråt og hvitt som fargepalett. Brettene virker store, tomme og åpne på en måte man ikke får følelsen av i de fleste andre gåtespill av denne typen.
Stream kan spilles direkte i nettleseren via Kongregate.
Gretel and Hansel – Part 1 & 2
Det første man legger merke til i denne alternative eventyrspillutgaven av det klassiske Grimm-eventyret er den uhorvelig vakre grafikken. Det hele minner om et slags dukkeshow med vannmalte figurer og bakgrunner, med et narrativ som formidles i animerte tekstbobler, ikke ulikt fortellerformen i Machinarium.
Som kontrast til den barnlige grafikken, byr eventyrspillet også på en rekke dødsanimasjoner som tar opp konkurransen med Limbo. Som Gretel kan du lide en rekke vonde dødsfall med blod og gørr over skjermen. Sarte sjeler bør nok styre unna.
I bunn og grunn er Gretel and Hansel et ganske tradisjonelt pek-og-klikk-spill, der du plukker opp gjenstander for å komme deg videre. Noen av gåtene er rimelig diffuse, men med litt tukling burde man ikke ha store problemer med å komme seg gjennom de to episodene.
Historien følger eventyret rimelig trofast, men tar seg noen friheter i innholdet. For det første er Gretel betydelig mer skarp en Hansel, for det andre går første del av spilelt ut på å samle inn ti stener, og ikke brødsmuler, som du skal bruke til å komme deg hjem igjen.
Det som er litt trist er at spillet ikke har noen slutt. Opprinnelig var pek-og-klikk-eventyret tenkt som et spill i tre deler, men kun de to første er ute nå. Det er likevel verdt en titt, så får vi håpe at tredje del ikke er så alt for langt unna.
Du kan spille del 1 og del 2 av Gretel and Hansel i nettleseren din, via Newgrounds.
Om du har lyst på flere gratisspill kan du ta en titt på den forrige oppsummeringen vår.
